Rekordhøy langtidsledighet i Sverige

I slutten av mai i år var 189.000 mennesker i Sverige som hadde vært arbeidsledige i mer enn 12 måneder. Aldri noensinne tidligere har det vært så mange langtidsarbeidsledige i Sverige, skriver avisen Arbetet.

De langtidsledige utgjør nå nesten halvparten (46 prosent) av alle ledige som er registrert hos den svenske Arbetsförmedlingen. Både antallet og andelen langtidsledige kan komme til å bli enda høyere, advarer Arbetsförmedlingen i en vurdering av utsiktene på arbeidsmarkedet de neste to årene:

«Arbetsförmedlingen anslår at antallet langtidsarbeidsledighge kan overstige 200.000 personer i prognoseperioden, noe som innebærer at andelen kan nå nivåer over 50 prosent av samtlige registrerte arbeidsledige.»

Annerledes enn finanskrisen

Det blir flere langtidsledige blant dem som har videregående skole eller høyere utdanning. Dette er grupper som tidligere har vært ansett for å ha en ganske sterk posisjon på arbeidsmarkedet, påpeker Arbetet.

– Den store uroen handler om langtidsarbeidsledigheten. Den har økt mye under krisen. Og den risikerer å bite seg fast og bli en permanent konsekvens at denne krisen, sier analysesjef Annika Sundén ved Arbetsförmedlingen.

Denne bekymringen bekreftes av Arbetsförmedlingens generaldirektør Maria Mindhammar.

– Sammenlignet med finanskrisen er vi nå i en helt annen situasjon. Vi hadde like mange arbeidstakere da, men nå har vi en høyere andel langtidsarbeidsledige, en høyere andel mennesker langt fra arbeidsmarkedet, flere nye som ikke har språkferdigheter, men færre såkalte enkle jobber, sa Mindhammer da hun i forrige uke la fram vurderingene av utsiktene på arbeidsmarkedet de neste to årene.

Behov for omstilling

Arbetsförmedlingen mener tiltak for å stimulere til utdanning som matcher arbeidslivets behov eren nøkkel til å få ned langtidsledigheten. Samtidig kan det være nødvendig med en omstilling for personer som har blitt ledige på grunn av strukturendringer i arbeidslivet under koronapandemien.

«Disse personene kan kanskje også behøve å bytte yrke eller bransje samtidig som det kan kreves en større geografisk mobilitet», mener Arbetsförmedlingen.