– Myk overgang
Forslaget gjelder nemlig bare nye permitteringer, understreker Røe Isaksen overfor NTB.
Og for disse vil eventuelle uker man har vært permittert før 1. juli, ikke telle med i regnskapet. Vanligvis regnes antall permitteringsuker innenfor en 18-månedersperiode.
– Ved å nullstille og starte telleverket på nytt 1. juli sikrer vi at mange ikke har brukt opp permitteringsperioden sin. Dette er en mer smidig løsning og vil gi en myk overgang til normalsituasjonen, sier arbeidsministeren.
– Måtte gjøre noe
Ordningen vil forlenge muligheten for permittering for de fleste arbeidstakere og vil sikre at man kan permitteres på ny med dagpenger selv om man har brukt opp perioden sin på 52 uker i løpet av fjoråret og våren, påpeker statsråden.
– I det gamle regelverket hadde man brukt opp muligheten til å få dagpenger hvis permitteringen varte lenger enn 52 uker. Det måtte vi gjøre noe med, sier han.
Permitteringsordningen foreslås endret trass i nye anslag om at arbeidsledigheten vil bli på 3,5 prosent i år. Det er 0,4 prosentpoeng høyere enn det som ble anslått i fjor høst.
Beroliger Frp
De som blir permittert etter 1. juli, vil altså bare få dagpenger i 26 uker. Men om det skulle skje noe dramatisk, som en ny smittebølge til høsten, kan regelverket blir vurdert på nytt, ifølge arbeidsministeren.
Tidligere tirsdag reagerte Frp sterkt på nyheten om de nye permitteringsreglene. I Stortinget har Frp fått flertall for at permitteringsreglene skulle forlenges til 1. oktober.
Røe Isaksen beroliger imidlertid partiet som regjeringen etter alle solemerker vil forhandle med først for å få flertall for budsjettet.
– For dem som allerede er permittert, gjelder regelen om 52 uker fram til 1. oktober, sier han.
Akademikerne: Riktig grep
Leder i Akademikerne Kari Sollien mener det er et riktig grep å endre permitteringslengden tilbake til 26 uker.
– Reglene må tilpasses smittesituasjonen. Forhåpentligvis ser vi nå enden på pandemien, og samfunnet åpnes gradvis opp igjen. Da er det riktig å normalisere permitteringsreglene, sier hun til NTB.
– I et mer normalt arbeidsmarked er det viktig at permitteringsperioden ikke er for lang. Det å stå utenfor arbeidslivet lenge gjør ofte at kompetansen din forvitrer. Vi vet også at permitterte i mindre grad enn arbeidsledige søker nye jobber fordi man håper å komme tilbake til sin gamle jobb, påpeker Sollien.
– Uforståelig kutt i permitteringer
– Regjeringen halverer permitteringsperioden midt i den største ledighetskrisen siden 2. verdenskrig. Det er helt uforståelig, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.
– Vi har 200 000 permitterte og arbeidsledige og Norge er ikke friskmeldt før folk er tilbake i jobb. Da er det uforståelig at regjeringen kutter permitteringsperioden fra 52 til 26 uker, sier hun.
– Dette skaper usikkerhet og vil være dramatisk for flere bransjer, som reiseliv, luftfart og sjøfart der mange ikke har sett arbeidsplassen sin på over ett år, legger hun til.
Trygghet for arbeidsfolk
Hun håper at venstrepartiene på Stortinget retter opp i forslaget fra regjeringen, og gjør det som er nødvendig for å gi budsjettforslaget en mer sosial profil.
– Jeg håper bare at dette ikke er en del av et politisk spill for at Frp skal få en budsjettseier i stortinget. Det er i så fall tryggheten til arbeidsfolk de spiller med, sier LO-lederen.
Det kan ta lang tid å komme tilbake til der vi ville vært uten koronaen, men aktive tiltak og offentlige investeringer vil få oss dit raskere. Det krever en mer aktiv politikk, men LO.
– Det er ikke nok med å gjenåpne Norge. Vi må gjenreise Norge, sier Hessen Følsvik, som mener at regjeringens budsjettforslag ikke er godt nok.
LO er svært skuffet over at det ikke kommer midler til flere arbeidsmarkedstiltak. Med nær 200.000 arbeidsløse og svært mange langtidsledige mener de at det er viktig at Nav har nok ressurser til oppfølging av og til gjennomføring av aktivitets- og kompetansehevende tiltak.
– LO mener det nå er nødvendig med en kraftig satsing på arbeidsmarkedstiltak. Det tar tid å få i gang gode tiltak, og de må være klare når samfunnet nå åpnes igjen. Derfor må det inn midler nå, og ikke vente til statsbudsjettet til høsten, sier hun.