Personvern begrenser Navs oppfølging av deltakere på arbeidsmarkedstiltak

Langt flere deltakere på tiltaket arbeidsforberedende trening (AFT) går over i arbeid og utdanning i Vestfold og Telemark enn i andre fylker.

De gode resultatene henger sammen med at Nav i Vestfold og Telemark følger deltakere og tiltaksleverandører tettere opp og stiller større krav til leverandørene, ifølge en rapport fra Oslo Economics som Velferd.no har omtalt tidligere denne uka.

Modellen fra Vestfold og Telemark bør rulles ut i hele landet, mener direktør Kenneth Stien i bransjeorganisasjonen Arbeid & Inkludering.

Ansvaret for gjennomføringen av tiltaket ligger hos Nav i det enkelte fylke, poengterer Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Viktig tiltak

Arbeidsforberedende trening (AFT) er Nav største arbeidsmarkedstiltak, målt i kroner. Tiltaket er beregnet på personer som står langt fra arbeidslivet og gjennomføres av forhåndsgodkjente arbeidsinkluderingsbedrifter etter avtale med Nav i hvert enkelt fylke.

Rapporten fra Oslo Economics tar for seg tre av fylkene som bruker tiltaket mest, og den viser at bare Vestfold og Telemark av fylkene er i nærheten av målet som er satt av Nav sentralt: at halvparten skal gå over i arbeid eller utdanning ved tiltaksslutt.

Mens 49 prosent av deltakerne i Vestfold og Telemark gikk over i arbeid eller utdanning i 2019, var andelen 41 prosent i Trøndelag og bare 28 prosent i Troms og Finnmark.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

FYLKENES ANSVAR: – Som direktorat er vi varsomme med å detaljstyre fylkene for mye. Det er Nav i fylkene som har den daglige oppfølgingen av tiltaket, sier Jan Erik Grundtjernlien i Arbeids- og velferdsdirektoratet. (Foto: Eivind Skifjeld/Nav)

Ulik oppfølging

I tillegg til det vanlige målet om 50 prosent overgang til arbeid eller utdanning har Nav i Vestfold og Telemark lagt til et mer langsiktig resultatmål i avtalen med tiltaksarrangørene. Målet er at av de som kommer i arbeid, skal 85 prosent fortsatt være i arbeid seks måneder etter at tiltaket er avsluttet.

Tiltaksarrangørene skal hente inn informasjon om deltakernes status seks måneder etter avslutning og rapportere om langsiktige resultater til fylket.

Jeg tror ikke kartleggingen av status seks måneder etter tiltaksslutt er den viktigste forklaringen på at Vestfold og Telemark lykkes godt. 

I de andre fylkene sier de at dette ikke er mulig på grunn av personvernhensyn.

– Nav Vestfold og Telemark har løst dette ved at deltakerne ved tiltaksslutt selv må godkjenne at tiltaksarrangøren kan kontakte dem seks måneder etter at tiltaket er over. Hvorfor kan ikke Arbeids- og velferdsdirektoratet be de andre fylkene innføre en tilsvarende løsning?

Spørsmålet går til Jan Erik Grundtjernlien, som er leder for Virkemiddelseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

– Som direktorat er vi varsomme med å detaljstyre fylkene for mye. Det er Nav i fylkene som har den daglige oppfølgingen av tiltaket, og det er opp til dem å finne ut hvordan de løser dette, svarer han.

– Jeg tror ikke kartleggingen av status seks måneder etter tiltaksslutt er den viktigste forklaringen på at Vestfold og Telemark lykkes godt. Det har nok mer å gjøre med at de følger tiltaksarrangørene tett og stiller krav, tilføyer Grundtjernlien.

Han forteller at Nav i alle fylker har fått i oppdrag å foreta en kvalitetsevaluering av tiltaket og understreker at det er viktig å lære av erfaringene til dem som lykkes godt.

Alle fylkene har hatt en årlig forbedring av formidling til arbeid og utdanning

Positiv utvikling

Grundtjernlien påpeker at det er en positiv utvikling for arbeidsforberedende trening i alle fylker.

– På landsbasis ser vi en stigende resultatoppnåelse. Alle fylkene har hatt en årlig forbedring av formidling til arbeid og utdanning. I 2020 hadde vi et landsgjennomsnitt i formidling på 40 prosent: 30 prosent gikk over i jobb og 10 prosent i utdanning, forteller han.

De fleste fylkene ligger over dette landsgjennomsnittet.

– Fylkene som ligger under, er kjennetegnet ved at de har et større innslag av små tiltaksarrangører. Det behøver ikke å bety at det er et problem med små arrangører i seg selv, men for de små kan det være mer krevende å bygge opp tilstrekkelig faglig tyngde og arbeidsretting av tiltaket. Det kan også være begrensninger i lokale arbeidsmarkedet, i hvilke arbeidsgivere de har å spille på, påpeker Grundtjernlien.

Behov for oppfølging

Ifølge rapporten fra Oslo Economics er det behov for mer oppfølging i overgangen fra tiltak til arbeid og utdanning enn det dagens regler gir rom for. Mange av dem som er intervjuet under arbeidet med rapporten, sa at de opplever det som problematisk at tiltaket må avsluttes når en deltaker mottar ordinær lønn. De ga uttrykk for at oppfølging i denne overgangsfasen vil kunne bidra til at flere blir stående varig i arbeid.

Etter dagens regelverk er det ikke anledning til å gi oppfølging etter tiltaksslutt.

– Vi har vært klar over denne problemstillingen så lenge tiltaket har eksistert. Det er en reell utfordring, sier Grundtjernlien.

– Etter dagens regelverk er det ikke anledning til å gi oppfølging etter tiltaksslutt, men det er absolutt noe vi kan se nærmere på, sier han.

Et mål å strekke seg etter

– Hvordan ser du på at mange ikke når målet om 50 prosent overgang til arbeid eller utdanning? Er det et realistisk mål?

– Det skal være noe å strekke seg etter, men ingen avtaler har blitt sagt opp fordi man ikke når målet. Men resultatene har betydning for hvor mye tiltaksarrangørene brukes. Det høyeste snittet vi har sett på formidling til jobb eller utdanning fra tiltaket er i korona-året 2020, så måltallet er realistisk, sier Grundtjernlien.

Han understreker samtidig at det er viktig at Nav har en god dialog med tiltaksarrangørene. Forskjeller i sammensetningen av deltakerne er en faktor som kan påvirke hvor mange som går over i arbeid og utdanning, påpeker han.