Pensjonsselskaper jekker opp gebyret for den som blir arbeidsledig

En oversikt fra Forbrukerrådet viser at DNB, Storebrand, Sparebank1, Gjensidige, Danica og delvis Nordea prisdiskriminerer mellom forbrukere som har pensjonskonto og dem som har pensjonskapitalbevis fra tidligere forhold.

Dette rammer blant annet arbeidsledige. I tillegg gjelder det også noen uføre, de som har flyttet til utlandet og de som har gått over til jobb i det offentlige.

Samtidig er det andre, mindre pensjonsselskaper i markedet som ikke tar ekstra gebyr for kapitalbevis. De gir det samme tilbudet til alle kunder, uavhengig av om man er knyttet til pensjonskonto eller kapitalbevis. Dette gjelder Kron, Nordnet og Duvi.

En beregning gjort av Forbrukerrådet viser at man kan spare 500 kroner i året. Dette blir med årene en god del tusen kroner til den framtidige pensjonen. Du får oversikt over dine kapitalbevis hos Norsk Pensjon. Gebyrene kan sjekkes på Finansportalen.no.

Diskriminerer

– Vi ser ingen kostnadsmessig begrunnelse for at det skal koste mer å administrere et pensjonskapitalbevis enn en selvvalgt pensjonskonto når sparebeløpet og fondet er identisk, sier fagdirektør Jorge B. Jensen i Forbrukerrådet.

I dag kan alle med et pensjonskapitalbevis selv velge hvor de vil plassere sparekapitalen. De som oppfører seg som aktive forbrukere, og flytter til et selskap uten administrasjonsgebyrer, vil få mer å rutte med den dagen de pensjonerer seg.

Lojale kunder i denne bransjen blir som hovedregel ikke belønnet, hevder Forbrukerrådet, som mener administrasjonsgebyrer er en overlevning fra før-digital tid. Uoppmerksomme forbrukere blir melket at livselskapene.

– Vi forstår at selskapene synes det er ubehagelig å miste inntekter, sier Jensen. – Likevel opptrer livselskapene uryddig når de lar arbeidsledige betale mer enn arbeidstakere.

Mer per sparte krone

I februar ble det nye systemet med en egen pensjonskonto innført for ansatte i en privat bedrift med innskuddspensjon. Regjeringen hadde i flere år sett hvordan livselskapene tok høye gebyrer og dermed forsynte seg av framtidens pensjoner. Det gjaldt spesielt små sparebeløp som folk ble sittende igjen med når de byttet fra en jobb til en annen.

– Regjeringens mål med egen pensjonskonto er først og fremst at arbeidstakerne skal få mer pensjon for hver sparte krone gjennom lavere gebyr, sa finansminister Jan Tore Sanner (H) den gangen. Han understreket at målet er å øke konkurransen på pensjonsmarkedet.

Dermed fikk 1,5 millioner nordmenn egne pensjonskontoer.

Den 1. mai når det nye pensjonssystemet et nytt punkt. Da starter den automatiske flyttingen av kapitalbevis fra tidligere jobber til dagens pensjonskonto.

Sjekk selv

Utenfor står fortsatt den store gruppen som har kapitalbeviser, men som ikke har en pensjonskonto. De må fortsatt følge med på gebyrene.

Veldig grove anslag sier at disse kapitalbevisene er verdt 20 milliarder kroner. Det kan omfatte flere tusen enkeltbeviser og ekstra gebyrer som kan overstige 100 millioner kroner.

Storebrand, som er et av de to største livselskapene, erkjenner at de nå ser på situasjonen med gebyrer.

– Innføringen av egen pensjonskonto vil endre prisstrukturen i markedet for frittstående pensjonskapitalbevis, og vi er derfor i ferd med å endre vår prisstrategi. Det er viktig for Storebrand å ha konkurransedyktige priser, sier presseansvarlig Synnøve Halkjelsvik.

Nordnet, som tilhører gruppen av selskaper som utfordrer de store livselskapene, oppfordrer kundene om å følge med på gebyrene.

– Blir du arbeidsledig, begynner i offentlig sektor eller blir alderspensjonist, og ikke har en jobb med innskuddspensjon lenger, må du betale kostnadene i pensjonsordningen selv. Du får heller ingen pensjonskonto. Her gjelder det å følge med i timen, fordi kostnadene øker også, sier spareøkonom Bjørn Erik Sættem i Nordnet.