Pandemien har økt skillet mellom et A- og B-lag i arbeidslivet

Nedstengningen av Norge i mars i fjor gjorde at tallet på ledige i løpet av noen uker steg fra 106.000 til 433.000. Mange kom imidlertid raskt tilbake i jobb.

Allerede etter et halvt år var to av tre koronaledige tilbake i jobb, men noen grupper ble hengende etter, viser en ny analyse fra Nav.

Mistet jobben istedenfor å bli permittert

De koronaledige med lav inntekt, kort utdanning og innvandrere fra ikke-vestlige land har kommet dårligst ut, viser analysen.

Disse tre gruppene har

• i mindre grad kommet raskt tilbake i jobb, og er i mindre grad blitt værende i jobb.
• i større grad mistet jobben istedenfor å bli permittert.

De som kommer dårligst ut, er personer som tjente mindre enn 400 000 kroner i 2019, og innvandrere fra afrikanske land.

På sikt kan dette være med å øke de økonomiske forskjellene i samfunnet.

– Pandemien og smittevernstiltak har truffet bransjer og landsdeler ulikt, men vi ser likevel en klar tendens til at de som vanligvis er utsatte på arbeidsmarkedet, har blitt hardest rammet, sier Kristian Myklathun i Navs Kunnskapsavdeling i en omtale av analysen på Navs nettsider.

– At flere i disse gruppene har mistet jobben istedenfor å bli permittert, kan i en del tilfeller tyde på at de har lett utskiftbar kompetanse og at de vil ha vanskeligere med å finne en ny jobb enn andre. På sikt kan dette være med å øke de økonomiske forskjellene i samfunnet, sier Myklathun, som er en av forfatterne bak den nye analysen.

Ulike forløp

Analysen tar for seg de 374.000 koronaledige som registrerte seg hos Nav i løpet av mars og april 2020 og følger dem ett år fram i tid. Det er en lengre periode enn tidligere forskning på denne gruppen.

Analysen kan dermed kartlegge endringene i arbeidstilknytning for hver person også gjennom koronabølge to i november 2020 og bølge tre i starten av 2021, påpeker Nav.

Syv av ti raskt tilbake

De koronaledige har blitt plassert i åtte ulike grupper (omtalt som «løpebaner» i analysen), basert på om de har opplevd bestemte type endringer i jobbsituasjonen i det påfølgende året.

Hele syv av ti havner i gruppen som raskt var tilbake i jobb og ble værende i jobb, mens til sammen 13 prosent havner i kategorien «vekslende arbeidstilknytning», «langvarig permittering» og «langvarig arbeidsledighet».

De to største yrkesgruppene blant de koronaledige skiller seg ut i hver sin retning. Den største yrkesgruppen var butikk- og salgsarbeid, og her havnet åtte av ti i gruppen som kom raskt tilbake i jobb.

– Dette henger sammen med at det var vedvarende høy etterspørsel etter varer i perioden, som medførte at mange butikker hadde behov for en del bemanning, til tross for at det tidvis var strenge smittevernstiltak i butikkene i deler av landet, sier Myklathun.

Halvparten var raskt tilbake i reiseliv og transport

Den nest største yrkesgruppen blant de koronaledige var reiseliv og transport, men her er det bare 56 prosent som kommer raskt tilbake i jobb.

– Dette henger sammen med at smittevernstiltakene i særlig stor grad rammet reiselivsnæringen, blant annet på grunn av kraftig reduksjon av utenlandske turister, sier Myklathun.

I yrkesgruppen reiseliv og transport var det særlig restaurantarbeidere som i liten grad havner i gruppen «raskt tilbake i jobb», mens det blant sjåfører er et sprikende mønster: De som arbeider med tungtransport eller innen kollektivtransport har klart seg bra, mens det motsatte er tilfelle for drosjenæringen. Oppfordring til hjemmekontor og nedstengning av utelivet er årsaker til dette.

Mens så vidt over halvparten av renholdere kom raskt tilbake i jobb, er tilsvarende andel blant frisører hele 85 prosent.

Hjemmekontor ga mindre behov for renholdere

Innen servicenæringen er det også et sprikende mønster: Renholdere er overrepresentert blant dem med vekslende tilknytning til arbeidslivet og langvarig ledige. I denne gruppen er det mange med lav utdanning og med innvandrerbakgrunn.

– Mens så vidt over halvparten av renholdere kom raskt tilbake i jobb, er tilsvarende andel blant frisører hele 85 prosent. Dette skyldes at frisørsalonger fikk åpne mot slutten av april 2020, mens blant annet utbredt bruk av hjemmekontor reduserte behovet for renhold på mange arbeidsplasser, sier Myklathun.

Tre av ti koronaledige var under 30 år

Ser man på alder viser analysen at unge er overrepresentert blant de koronaledige, mens det motsatte er tilfelle for de eldste aldersgruppene. Tre av ti koronaledige var under 30 år.

Ser man på utviklingen det neste året, skiller unge seg i liten grad ut fra andre aldersgrupper. Faktisk er det flere under 30 år som kom raskt tilbake i jobb enn gjennomsnittet blant de ledige.

– Det som skiller unge fra de øvrige koronaledige er at mange havner i kategorien «Til annet». Dette er en kategori som blant annet består av de som starter på utdanning. Ettersom særlig de under 25 år er overrepresentert i denne gruppen, viser dette at mange unge som ble ledige benyttet sjansen i et usikkert jobbmarked til å heve egen kompetanse, sier Myklathun.

Flere langtidsledige

Arbeidsmarkedet har bedret seg markant fra forsommeren og fram til nå, og mye likner en normalsituasjon, påpeker Nav.

Ved utgangen av oktober var imidlertid to av tre registrerte arbeidssøkere regnet som langtidsledige (over seks måneder), mens halvparten hadde vært ledige i over et år. Dette er langt høyere tall enn vanlig.

– Vi ser nå at det er høy etterspørsel etter arbeidskraft, særlig innad i noen bransjer. Det kan tyde på at mange av dagens ledige har en annen kompetanse enn det som etterspørres. Det kan derfor være viktig å jobbe aktivt med omskolering og kompetanseheving for de som nå har stått lenge utenfor arbeidslivet, sier Myklathun.