LÆREKANDIDAT: Reidar D.W. Ottesen jobber i avdeling for jobbfrukt ved Sarpsborg ASVO. Han er en av 23 lærekandidater som for tiden har læretid ved bedriften.

Foto

Øivind Fjeldstad

Lærekandidatordningen

Østfold har gått foran – nå følger andre fylker etter

Publisert: 18. oktober 2021 kl 09.24
Oppdatert: 18. oktober 2021 kl 09.24

I lokalene til vekstbedriften Sarpsborg ASVO i Grålumveien i Sarpsborg er det full aktivitet. Kjølerommet i avdelingen for jobbfrukt er fullt av kurver med frukt, klare til å bli kjørt ut til kundene i Sarpsborg- og Halden-området.

Mange private bedrifter og barnehager står på kundelisten og får regelmessige leveranser av frukt. Hver uke leveres det om lag 350 kurver med frukt.

Reidar D.W. Ottesen er en av dem som jobber med å fylle kurvene med et assortert innhold av frukt i tråd med kundenes ønsker.

Reidar startet som lærekandidat i salgsfag ved Sarpsborg ASVO nå i høst. Han skal igjennom et to-årig opplæringsløp ved bedriften før han kan gå opp til en kompetanseprøve og få et kompetansebrev som dokumentasjon.

I tillegg til å gjøre klar kurvene med frukt, er Reidar også med på å kjøre ut frukt til kundene.

– Det er gøy å kjøre ut frukt. Det er hyggelig å møte kunder, sier han til Velferd.no.

Ulike opplæringsarenaer

Saken fortsetter under annonsen

Reidar D.W. Ottesen er av de 23 lærekandidatene som nå har læretid ved Sarpsborg ASVO.

Lærekandidatene jobber i ulike avdelinger i bedriften, som har virksomhet på fire forskjellige steder i Sarpsborg. Her i Grålumveien har de, i tillegg til avdelingen for jobbfrukt, produksjon av ved, en bilpleieavdeling, kantine/kjøkken, en velassortert bruktbutikk, en avdeling for montering og makulering samt en avdeling for grøntarbeid, som blant annet tar på seg gressklipping og hagearbeid for privatpersoner og borettslag, og stell av fortidsminnene rundt i distriktet.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

SAMARBEIDER MED ANDRE: De fleste lærekandidatene jobber i Sarpsborg ASVOs ulike avdelinger, men noen er utplassert i eksterne bedrifter. – Vi samarbeider blant annet med Kiwi, Rema og Sarpsborg kommune, sier Therese Grandahl, som er kontaktperson for lærekandidatordningen ved Sarpsborg ASVO. (Foto: Øivind Fjeldstad)

Mens de fleste lærekandidatene jobber i Sarpsborg ASVOs ulike avdelinger, er noen er utplassert i eksterne bedrifter, forteller Therese Grandahl, som er kontaktperson for lærekandidatordningen ved vekstbedriften.

– Det er et nyttig supplement. Vi samarbeider blant annet med Kiwi, Rema og Sarpsborg kommune, sier hun. Lærekandidatene er ansatt i Sarpsborg ASVO selv om de er utplassert i ordinære bedrifter.

Grandahl forteller at de fleste lærekandidatene søker jobb i Sarpsborg ASVO etter læretiden.

Saken fortsetter under annonsen

Les også: Arbeid- og inkluderingsbedrifter: – Vi gir flere unge mulighet til å få fagopplæring

Pionerarbeid

Vekstbedrifter er arbeid- og inkluderingsbedrifter som blant annet tilbyr varig tilrettelagt arbeid (VTA). Dette er et arbeidstilbud for personer som mottar eller i nær framtid ventes å motta uføretrygd.

Mange vekstbedrifter spiller også en viktig rolle i utdanning av lærekandidater.

Vekstbedriften Sarpsborg ASVO eies av Sarpsborg kommune og er en av landets største arbeidsgivere for personer med varig tilrettelagt arbeid og er også en stor arbeidsgiver for lærekandidater.

Bedriften har vært en sentral aktør i pionerarbeidet som har gjort gamle Østfold til et foregangsfylke for fagutdanning gjennom lærekandidatordningen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Saken fortsetter under annonsen

Foto

SER ETTER MULIGHETER: – Vi vil at den enkelte skal nå så langt som mulig. Vi ser etter muligheter og legger ingen begrensninger. Vi jobber for at lærekandidatene kan strekke seg så langt som mulig, sier daglig leder Heidi Solbakken i OKvekst. (Foto: Øivind Fjeldstad)

Tilpasset opplæring

Lærekandidatordningen i vekstbedrifter ble innført i 2000 som et alternativt utdanningsløp for dem som kan ha vanskeligheter med å fullføre et fag- eller svennebrev. Lærekandidatene får grunnleggende kompetanse innen et bestemt lærefag, og kompetansemålene blir tilpasset den enkelte lærekandidats forutsetninger.

– Vi vil at den enkelte skal nå så langt som mulig. Vi ser etter muligheter og legger ingen begrensninger. Vi jobber for at lærekandidatene kan strekke seg så langt som mulig, sier daglig leder Heidi Solbakken i OKvekst – Opplæringskontoret for vekstbedrifter i Viken.

Ved slutten av kontraktstiden får lærekandidatene et kompetansebrev etter å ha gått opp til en kompetanseprøve. For mange av lærekandidatene er dette et stort øyeblikk, sier rådgiver Lars Bøe i OKvekst.

– Mange har aldri hatt en prøve eller vurdering i hele sitt liv. Kompetanseprøven er kanskje den første prøven de har hatt. Og det er stort å få et kompetansebrev som beviser at man kan et fag, sier han.

Lærere på videregående sier: «Endelig kan vi lage relevante undervisningsopplegg for disse elevene.»

Saken fortsetter under annonsen

Tett samarbeid med skolene

Heidi Solbakken forteller at OKvekst og medlemsbedrifter som Sarpsborg ASVO samarbeider tett med de videregående skolene i fylket. Det er avgjørende for at lærekandidatordningen skal fungere godt.

– Lærere på videregående sier: «Endelig kan vi lage relevante undervisningsopplegg for disse elevene.» De vet at elevene for eksempel skal jobbe i kantine eller med grøntservice på Sarpsborg ASVO. Da forberedes elevene til læretiden. Skolene vet hvilket utstyr bedriften har, så elevene kan forberedes på det, forteller Solbakken.

Østfold var først ute med å etablere et eget opplæringskontor i regi av vekstbedrifter i 2011, det som i dag heter OKvekst. Etter at Østfold, Akershus og Buskerud ble slått sammen til Viken fylke, er virksomheten utvidet til å omfatte hele Viken fylke.

OKvekst bidrar med formidling og opplæring av lærekandidater i de 33 medlemsbedriftene, som befinner seg fra Halden i sør til Hallingdal i Nord. Opplæringskontoret fungerer som et bindeledd mellom medlemsbedriftene, lærekandidatene og Viken Fylkeskommune.

Ildsjeler

På spørsmål om hvorfor gamle Østfold fylke har vært så langt framme når det gjelder å satse på lærekandidatordningen, peker Solbakken på at det ble drevet fram av noen ildsjeler som så at ungdommer hadde behov for en tilpasset opplæring i bedrift.

Saken fortsetter under annonsen

– Vi har også hatt politikere med god kjennskap til vekstbedrifter, som har sett at de er en viktig aktør når det gjelder å gi et godt tilbud til målgruppen for lærekandidatordningen, påpeker hun.

Det er viktig å ha et etablert system og ikke bare prosjekter som er avhengig av ildsjeler.

Nå har OKvekst fått en avtale med Viken fylkeskommune som gir forutsigbare rammer ved å fastsette målgruppen for tilbudet, inntaksrammer, samarbeidsformer og økonomi. Opplæringen er en del av det spesialpedagogiske tilbudet i fylkeskommunen.

– Det er viktig å ha et etablert system og ikke bare prosjekter som er avhengig av ildsjeler, understreker Solbakken.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

VEDPRODUKSJON: Sarpsborg ASVOs har blant annet en avdeling for vedproduksjon. (Mia Margrethe Olavesen, som her er i arbeid ved avdelingen, er ikke lærekandidat.) (Foto: Øivind Fjeldstad)

Vestfold og Telemark

Også gamle Vestfold fylke har fått skryt for sin satsing på lærekandidatordningen. Der ble det etablert et eget opplæringskontor, Oktav, i regi av vekst- og arbeid- og inkluderingsbedrifter i 2012.

– Det er nå utvidet til Vestfold og Telemark etter at de ble ett fylke, sier daglig leder Peik Hveem i Oktav. Opplæringskontoret eies av 16 vekst- arbeid- og inkluderingsbedrifter i Vestfold og Telemark.

Hveem konstaterer at opplæringskontorene i gamle Østfold og Vestfold i hovedsak har jobbet på samme måte i årenes løp.

– Det finnes ikke egentlig en Østfold- og en Vestfold-modell. Det er ganske likt, sier han.

– Det snakkes om Østfold-modellen fordi vi var først, supplerer Solbakken.

Les også: – Urimelig kritikk av tilbud til lærekandidater

En del av arbeidslinja

Både Solbakken og Hveem understreker at vekst- og arbeid- og inkluderingsbedriftenes arbeid med lærekandidatordningen er en del av arbeidslinja i velferdspolitikken. Tilbudet har en avgrenset målgruppe, men er viktig for dem det gjelder, poengterer de.

– Det er en bitteliten del av årskullet som dette tilbudet retter seg mot. Det er unge som ikke ville hatt en sjanse på arbeidsmarkedet uten medlemsbedriftene. Det er store krav til produksjon i ordinært arbeidsliv, konstaterer Solbakken.

– Ingen andre har det samme tilbudet, påpeker Hveem.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

ULIKT TILBUD: – Opplæring er en rettighet for alle, men mange får ikke et reelt alternativ på yrkesfag, konstaterer daglig leder Peik Hveem ved opplæringskontoret Oktav i Vestfold og Telemark. (Foto: Øivind Fjeldstad)

Varierer fra fylke til fylke

Ansvaret for lærekandidatordningen ligger i fylkeskommunene, og tilbudet varierer mye fra fylke til fylke.

– Opplæring er en rettighet for alle, men mange får ikke et reelt alternativ på yrkesfag. De får ikke oppfylt sine rettigheter. Mange havner på studiespesialisering, men der burde de ikke vært, for de skal ikke studere, sier Peik Hveem.

Forskere ved NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning har evaluert lærekandidatordningen og har konkludert med erfaringene med ordningen er svært gode.

– NIFU sier at dette er måten man burde organisere tilbudet på for denne gruppen. Forskerne sier at dette bør være en nasjonal modell, sier Solbakken. Hun påpeker at NIFUs evalueringsrapport har den talende tittelen «Jeg vet ikke hva alternativet skulle vært».

– Målet må være at alle skal få et likt tilbud over hele landet, sier Hveem.

Det målet er imidlertid ikke nådd, til tross for de gode erfaringene med lærekandidatordningen. Da Nifu evaluerte ordningen i 2018, var det 320 lærekandidater i Østfold, mens det bare var 37 i Oslo. De utgjorde 13 prosent av det samlede antallet lærlinger og lærekandidater i Østfold, mot bare 1,6 prosent i Oslo.

Økt satsing

De siste årene har det imidlertid vært en økt satsing på ordningen i flere fylker, med vekst- og arbeid- og inkluderingsbedrifter som en viktig aktør.

– Man har en variant av dette i Agder, og det jobbes med det i Vestland. I Rogaland er det vedtak om å opprette et opplæringskontor, sier Hveem.

Målet må være slikt opplæringskontor i alle fylker. 

Det er også slike planer i Innlandet, forteller Solbakken.

– Nå veileder vi Innlandet som har fylkestingsvedtak på å opprette et opplæringskontor etter Østfoldmodellen, sier hun.

– Målet må være slikt opplæringskontor i alle fylker. Det er viktig at vekstbedriftene samarbeider og at fylkeskommunen har én aktør å forholde seg til.

Solbakken understreker at opplæringskontorene i vekstbedriftenes regi ikke er en konkurrent til de ordinære opplæringskontorene.

– Vi konkurrerer ikke med andre opplæringskontor. De opplever oss som et verdifullt supplement, poengterer hun.