LANGT IGJEN: Statlige etater er langt unna målet for inkluderingsdugnaden om at fem prosent av nyansatte skal ha nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en.
Skynesher/iStock
Ostehøvelkutt i staten bremser inkluderingsdugnaden
I 2018 lanserte regjeringen inkluderingsdugnaden, som skulle være en storsatsing for å inkludere flere med nedsatt funksjonsevne og hull i CV-en i arbeidslivet.
Det eneste tallfestede målet for dugnaden er at minst fem prosent av nyansatte i statlige etater skulle være fra disse gruppene.
Det målet er langt ifra nådd, fortalte Velferd.no i juni. Tallene for 2020, som Velferd.no la fram i slutten av juni, og som Aftenposten omtalte lørdag i forrige uke, viser at bare ett departement med underliggende etater, Arbeids- og sosialdepartementet, har nådd femprosentmålet. I tillegg nådde Statsministerens kontor målet i fjor.
Dette er en nedgang fra 2019, da tre departementsområder pluss Statsministerens kontor nådde femprosentmålet.
En forklaring henger sannsynligvis sammen med dagens situasjon med effektiviseringskrav, ABE-reform og stort arbeidspress.
ABE-reform hemmer dugnaden
En evalueringsrapport om inkluderingsdugnaden fra Direktorat for forvaltning og økonomistyring (DFØ) bekrefter at statlige etater er langt unna femprosentmålet for nyansettelser i staten.
De statlige etatene som er inkludert i rapporten, foretok 16.359 nyansettelser i 2020. Av disse var 333 fra målgruppene for inkluderingsdugnaden. Det gir en andel på to prosent – langt under halvveis til målet regjeringen har satt.
«Årsakene til at virksomhetene ikke når målet er mange. En forklaring henger sannsynligvis sammen med dagens situasjon med effektiviseringskrav, ABE-reform og stort arbeidspress», skriver DFØ i rapporten.
«I tillegg kan pandemien med mye bruk av hjemmekontor i 2020 ha bidratt til at virksomhetene har vært mer tilbakeholdende med å ansette personer som kan kreve litt mer oppfølgning i en oppstartfase», ifølge rapporten.
Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) fra 2015 innebærer kutt i budsjettene til statlige virksomheter med 0,5-0,7 prosent årlig. Dette omtales ofte som ostehøvelkutt.
Skepsis til om målet kan nås
Ledere i staten trekker også fram høye kompetansekrav som en medvirkende årsak til at femprosentmålet ikke er nådd. Tre av fire HR-ledere peker på at søkere i målgruppen ikke har hatt den ønskede kompetansen. Halvparten sier at deres virksomhet har høye eller spesielle krav til kompetanse.
Mange ledere er i tvil om man i det hele tatt vil være i stand til å nå målet for nyansettelser fra målruppene for inkluderingsdugnaden. 21 prosent av HR-lederne og 42 prosent av rekrutterende ledere mener det er lite trolig at deres virksomhet vil nå målet på sikt, ifølge DFØ-rapporten.
Kritiske organisasjoner
I arbeidet med evalueringsrapporten er også representanter for ulike interesseorganisasjoner intervjuet. De er i utgangspunktet positive til at inkludering blir satt tydelig på agendaen. Enkelte organisasjoner mener imidlertid at det er negativt at inkluderingsdugnaden ble etablert på bekostning av delmålet i IA-avtalen om å få flere med nedsatt funksjonsevne i jobb. De opplever inkluderingsdugnaden mer som en veiledende enn en forpliktende avtale.
Flere av interesseorganisasjonene er også skeptiske til dugnadsbegrepet. De opplever blant annet at ordet «dugnad» kan gi feil signaler og ses på som nedsettende fra målgruppens ståsted.
En av organisasjonene hevder at inkluderingssatsningen er preget av kryssende målsetninger: Dugnaden skal få folk med nedsatt funksjonsevne inn i arbeidsmarkedet, men samtidig blir det kuttet i stønader og ordninger rettet mot den samme målgruppen. ABE-reformen og økte krav til effektivisering blir også nevnt som faktorer i den sammenheng.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
STOLT:– Jeg er stolt over den målrettede innsatsen statlige arbeidsgivere har gjort for å inkludere flere de siste årene, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup. (Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB)
Optimistisk minister
Til tross for at de fleste statlige etater er langt unna målet for inkluderingsdugnaden, velger kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup en positiv tolkning av funnene i evalueringsrapporten. Han påpeker at statlige etater har økt rekrutteringen fra målgruppene etter at dugnaden ble lansert.
— Jeg er glad for at inkluderingsdugnaden gir resultater og at de statlige virksomhetene har hatt en klar økning i antall ansatte fra målgruppen, men vi kan ikke si oss fornøyde ennå, sier Astrup i en pressemelding.
– Jeg er stolt over den målrettede innsatsen statlige arbeidsgivere har gjort for å inkludere flere de siste årene. Mangfold har lenge vært et mål i staten, men med inkluderingsdugnaden har vi økt ambisjonene. Staten trenger de beste hodene, og da må vi sikre at vi rekrutterer så bredt og mangfoldig som mulig, slik at vi ikke går glipp av viktig kompetanse. Dette blir bare enda viktigere på vei ut av krisen, sier Astrup.
Hovedfunn
Dette er noen av hovedfunnene i evalueringsrapporten fra Direktorat for forvaltning og økonomistyring:
- Statlige virksomheter har god kjennskap til inkluderingsdugnaden og jobber aktivt med ulike tiltak for å rekruttere flere fra målgruppen.
- I løpet av de tre siste årene har statlige virksomheter hatt en klar økning i antallet nyansettelser fra målgruppen.
- Et flertall av de statlige virksomhetene når ikke målet om at fem prosent av alle nyrekrutteringer skal være i målgruppen.
- Statlige virksomhetsledere er tilfredse med aktuelle tiltak i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Ordninger fra Nav og traineeprogrammet i staten vurderes også som viktige tiltak for å inkludere flere.
- Statlige ledere ønsker flere tiltak, blant annet lønnstilskudd.
