– Økt bruk av lønnstilskudd kan virke mot sin hensikt

Bruken av lønnstilskudd bør økes kraftig. Det var et viktig budskap da det regjeringsoppnevnte Sysselsettingsutvalget la fram sin rapport for et par uker siden.

Sysselsettingsutvalget har hatt i oppgave å se på hvordan man kan få flere i jobb og hindre at folk faller ut av arbeidslivet. Det kan blant annet skje gjennom målrettede tiltak for dem som står i utkanten av arbeidslivet, og da er lønnstilskudd meget godt egnet, ifølge utvalget.

«Bruken av lønnstilskudd bør øke betydelig, og skal være målrettet mot grupper med særskilte problemer med å få innpass i arbeidslivet», skriver utvalget i sin rapport.

Utvalget mener man må være villig til å bruke mye penger på dette og anslår at en tredobling av tiltaksplasser med lønnstilskudd vil ha en prislapp på 4,6 milliarder kroner i året.

NHO-forening advarer mot økning

Ikke alle har like stor tro på lønnstilskudd som Sysselsettingsutvalget.

– En vesentlig satsing på lønnstilskudd kan virke mot sin hensikt, advarer direktør Kenneth Stien i et innlegg i Dagens Næringsliv.

Stien er direktør i bransjeorganisasjonen Arbeid & Inkludering i NHO, som organiserer mer enn hundre arbeids- og inkluderingsbedrifter.

– Økt bruk av lønnstilskudd skaper fort en forventning fra arbeidsgivere om at det alltid må følge en sjekk med hvis man skal ansette fra Nav, og kan sementere en holdning om at personer utenfor arbeidslivet ikke kan være produktive, skriver Stien i innlegget.

Foto

INGEN QUICK FIX: – Man må ikke gå i fellen med å tro at lønnstilskudd er et tryllemiddel, sier direktør Kenneth Stien i Arbeid & Inkludering. (Foto: Arbeid & Inkludering)

– Ikke et tryllemiddel

– Man må ikke gå i fellen med å tro at lønnstilskudd er et tryllemiddel. Det er ikke noen quick fix. Skal det være et satsingstiltak, krever det ekstrem treffsikkerhet fra Nav, sier Stien til Velferd.no.

Å bruke lønnstilskudd på en god måte er krevende. Det er ikke en enkel løsning, men kan lett bli brukt som det, påpeker han.

Stien viser til erfaringer fra Danmark, der bruken av lønnstilskudd har vært mer utbredt enn i Norge.

– I Danmark skled dette ut, og mange som trolig kunne få jobb på egenhånd, ble i stedet formidlet med lønnstilskudd. Der har man sett at så mange som halvparten ikke burde ha vært på lønnstilskudd før ordningen ble strammet inn.

Formidlingsklare kandidater kan raskt få med seg et lønnstilskudd fordi man har et måltall å fylle.

Erfaringene fra Norge er heller ikke utdelt positive, ifølge Stien.

– Når Nav har fått beskjed om å øke satsingen på lønnstilskudd, er responsen relativt instrumentell. Formidlingsklare kandidater kan raskt få med seg et lønnstilskudd fordi man har et måltall å fylle, selv om kandidaten kunne kommet i jobb på ordinære vilkår gjennom oppfølging og kompetansehevning. Det blir litt som å premiere fjerdeetappen i en stafett fordi kandidaten kommer i mål på denne etappen, sier han.

Stien understreker at det er behov for grundige vurderinger før man tar i bruk lønnstilskudd.

– Skal man bruke lønnstilskudd er det viktig at brukernes behov er godt utredet og at det gjennomføres gode arbeidsevnevurderinger. Hvis ikke dette er på plass, kan ordningen fort bli lettvint fordi arbeidssøkere tilsynelatende forsvinner ut av Nav-systemet. Men hvis man ikke griper tak i de underliggende utfordringene som en arbeidssøker måtte ha, er sannsynligheten stor for at vedkommende faller ut av arbeid når tilskuddsperioden er over.

Jobbmatch og oppfølging er viktigst

Stien understreker at han ikke er prinsipielt imot bruk av lønnstilskudd, men han mener det må brukes på en gjennomtenkt måte.

– Lønnstilskudd kan være egnet i en overgangsfase når man skal inn i jobb. Men det viktigste er å gripe fatt i utfordringene den enkelte har, som blant annet lese- og skrivevansker og psykiske helseproblemer. Målet er å kvalifisere folk til å komme i jobb på ordinære vilkår, sier han.

Stien påpeker at i NHOs inkluderingssatsing Ringer i vannet brukes lønnstilskudd bare for 20 prosent av kandidatene.

– Tilbakemeldinger fra arbeidsgivere er at god jobbmatch og tett oppfølging også av arbeidsgiver er de avgjørende faktorene som senker terskelen for ansettelse, sier han.

Sysselsettingsutvalget sier selv at tiltaksplasser er et rasjonert gode.

Et rasjonert gode

– Sysselsettingsutvalget foreslår både styrking av arbeidsmarkedstiltak og mer bruk av lønnstilskudd. Er ikke det fornuftig? Kan man ikke bare si «ja takk, begge deler»?

– Sysselsettingsutvalget sier selv at tiltaksplasser er et rasjonert gode, svarer Stien.

– Utvalget indikerer en oppbygging av lønnstilskudd på 20.000 flere plasser til en prislapp på 4,6 milliarder kroner årlig. Da skal det godt gjøres at ikke midler og ressurser vris fra tiltak som kvalifiserer folk til jobb på ordinære vilkår.

En utfordring med lønnstilskudd er, ifølge Stien, at det kan bli en vridning av innsatsen mot dem som står nær arbeidslivet. Da bruker man opp penger som burde vært anvendt på dem som har større behov.

For personer som står nær arbeidslivet, kan man risikere at lønnstilskuddet er unødvendig. 

Lønnstilskudd har begrensninger uansett hvilken gruppe det rettes mot, mener Stien.

– For personer som står nær arbeidslivet, kan man risikere at lønnstilskuddet er unødvendig. Og det er som regel utilstrekkelig for dem som står langt fra arbeidslivet, sier han.

Bak ønsket om å øke bruken av lønnstilskudd ligger en tanke om at det bør brukes på grupper som står et stykke unna arbeidslivet. Problemet med det er at man ser vekk fra det som er grunnen til at noen står utenfor arbeidslivet i utgangspunktet, ifølge Stien.

– Dette er en stor og heterogen gruppe. Mange av brukerne sliter med psykiske lidelser eller muskel- og skjelettplager. Svært mange har så store lese- og skrivevansker at de har problemer med å fungere i det moderne arbeidslivet. Utover at arbeid kan ha en helsebringende effekt i seg selv vil ikke en periode med lønnstilskudd hjelpe gruppen med å overkomme grunnen til at de står utenfor. Dette er grupper som fort risikerer å miste jobben igjen når lønnstilskuddet forsvinner, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

BALANSEGANG: – Det kan hende at man noen ganger kan komme i skade for å hjelpe folk som kunne klart seg selv. Men det er bedre å hjelpe et par for mye enn å hjelpe et par for lite, sier seniorforsker Knut Røed. (Foto: Ida Holm)

– Vi undervurderer ikke utfordringene

Anbefalingen om å satse mer på lønnstilskudd, betyr ikke at Sysselsettingsutvalget har ignorert at det er utfordringer knyttet til ordningen. Det fastslår et av utvalgets medlemmer, seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret.

– Vi undervurderer ikke utfordringene knyttet til bruk av lønnstilskudd. Vi er oppmerksomme på risikoen for at man bruker det på folk som kunne klart seg selv, og at det kan bli en jakt på tilskudd fra arbeidsgivere, sier Røed til Velferd.no.

Mitt inntrykk er at Nav har bevissthet på å unngå misbruk av ordningen.

– Det kan hende at man noen ganger kan komme i skade for å hjelpe folk som kunne klart seg selv. Men det er bedre å hjelpe noen for mye enn å hjelpe noen for lite, slik at de blir stående utenfor arbeidslivet, sier han.

Røed mener man har gode mekanismer for å unngå misbruk av lønnstilskudd.

– Mitt inntrykk er at Nav har bevissthet på å unngå misbruk av ordningen, at man vil unngå arbeidsgivere som spekulerer i å få tilskudd til å ta inn stadig nye folk.

Er lite brukt

Anbefalingen om å øke satsingen på lønnstilskudd tar utgangspunkt i at ordningen er lite brukt i Norge.

– Det er en balansegang, men vi mener lønnstilskudd brukes for lite i forhold til andre arbeidsmarkedstiltak. Vi ser at det for eksempel brukes langt mer i Sverige, påpeker han.

I Sverige utgjorde antall deltakere på lønnstilskudd om lag 2,2 prosent av arbeidsstyrken i 2019, mens nivået i Norge var på om lag 0,3 prosent.

Ingen får lønnstilskudd uten at det er gjort en arbeidsevnevurdering.

Tett oppfølging

Sysselsettingsutvalget understreker i sin rapport at lønnstilskudd skal være målrettet mot grupper som står langt fra arbeidsmarkedet. Utvalget understreker også at ordningen må følges tett opp av arbeidsgiver og Nav, for eksempel ved hjelp av ulike oppfølgings- og tilretteleggingstiltak, og at tillitsvalgte bør involveres i tråd med vanlig praksis ved ordinære ansettelser.

I en del tilfeller kan det også være behov for innsats i forkant eller samtidig for å forbedre den enkeltes kompetanse eller helse, påpeker utvalget.

Røed understreker at bruk av lønnstilskudd forutsetter en grundig vurdering av om det er et egnet tiltak.

– Ingen får lønnstilskudd uten at det er gjort en arbeidsevnevurdering som tilsier at det er behov for et tilskudd, sier han.

Målet er at det skal bidra til å få folk inn i en fast jobb uten subsidier.

Røed sier dette til bekymringen for at en opptrapping i bruken av lønnstilskudd vil gå på bekostning av andre arbeidsmarkedstiltak:

– Det er riktig at vi ønsker en vridning vekk fra andre arbeidsmarkedstiltak. Vi ønsker å prioritere opplæringstiltak og lønnstilskudd. Studier tyder på at disse arbeidsmarkedstiltakene er blant de mest effektive for å øke sysselsettingen..

Sysselsettingsutvalgets anbefaling er at opptrappingen gjelder midlertidig lønnstilskudd, ikke lønnstilskudd som en varig ordning, understreker Røed.

– Målet er at det skal bidra til å få folk inn i en fast jobb uten subsidier, poengterer han.