Høyesterettsdom hamrer inn skillet mellom trakassering og lovlig seksuell oppmerksomhet

Saken gjaldt en ung kvinnelig ansatt som saksøkte sin arbeidsgiver og to kunder av bedriften for seksuell trakassering. Arbeidsgiveren ble saksøkt for manglende oppfølgning av kvinnen.

• LES OGSÅ | Seksuell trakassering: Enorm økning i antall klagesaker til Diskrimineringsnemnda

LO har ført saken i alle tre instanser. Da hendelsene skjedde i 2017 var Fellesforbundet, som mottok saken, tydelig på at det var snakk om seksuell trakassering og manglende oppfølgning.  

Det ble tatt ut søksmål i 2018. Fra saken havnet i Tingretten i 2018 har LO-advokat Tina Storsletten Nordstrøm vært med i prosessen.

Det var en enstemmig rett i tre instanser som mente at den ene kunden, omtalt som «Kunde C» i dommen, hadde seksuelt trakassert kvinnen da han la hendene sine på ryggen hennes, på bar hud under genseren mens kvinnen satt eller lå på kne på gulvet og utførte arbeid på en kran.

Etter denne episoden hadde samme kunde latt som han skulle ta kvinnen i skrittet da hun var på vei ut av pauserommet til virksomheten. 

Ble ikke trodd

I Tingretten trodde de derimot ikke på anklagene mot kunde B. Denne kunden fulgte etter henne, oppholdt seg gjerne nær henne og forsøkte å få kontakt med henne mens hun arbeidet, og stakk ved flere anledninger fingrene sine i midjen hennes og kilte henne.

Kvinnen fant denne oppmerksomheten svært plagsom, og ba kunden om å slutte å kile henne. I tillegg hadde den første daglige lederen og kollegaene sagt fra til kunden om at denne oppførselen var uønsket.

Kunden klappet også kvinnen på baken utenpå buksa, idet de to passerte hverandre i døra på butikken.

Lagmannsretten kom fram til at «Kunde B» hadde gjennomført handlingene som kvinnen beskrev, men mente at dette ikke var innafor forbudet mot seksuell trakassering.

• LES OGSÅ | Ledere kan forebygge seksuell trakassering

Til slutt kom Høyesterett fram til at hendelsene hadde skjedd og at det ble rammet av forbudet.

– For oss er det en veldig stor seier – å gå fra å ikke bli trodd av en domstol til å få fullt gjennomslag i en annen domstol, sier Tina Storsletten Nordstrøm.

Arbeidsgiveren til kvinnen ble også dømt for manglende oppfølgning og ilagt erstatningsansvar i Lagmannsretten.

– Det var også nybrottsarbeid da arbeidsgiveren ble dømt i Lagmannsretten. Kundene som senere ble dømt i Høyesterett var ikke en del av virksomheten.

Slike saker løser seg i all hovedsak gjennom forlik. Storsletten Nordstrøm forklarer at det er helt spesielt at det ikke har skjedd i denne saken.

Lederskifte

En bedrift kan komme unna med å mangle retningslinjer for varsling dersom de har gjort en skikkelig jobb når de får en konkret sak. Det vil si undersøke, tilrettelegge, ta hensyn og prøve å finne en løsning for vedkommende som har blitt utsatt for trakassering. Før man vet hva som har skjedd, må man ivareta begge parter.

– Det er en krevende oppgave for arbeidsgiver, forklarer advokaten.

I perioden hvor kvinnen ble utsatt for seksuell trakassering skjedde det et lederskifte i virksomheten.

Den første lederen tok ansvar i saken. Han bortviste kundene som sto for trakasseringen, omplasserte kvinnen og hadde ukentlige oppfølgingssamtaler med henne.

Hun jobbet som sveiser, men fikk byttet til kontorjobb.

– Bedriften hadde ingen rutiner for varsling, så de kunne ha blitt dømt på bakgrunn av det, men årsaken til at de ble dømt erstatningsansvarlige var fordi det kom inn en ny sjef som mente hele trakasseringssaken var tull, sier Storsletten Nordstrøm.

Oppvaskmøte

Den nye lederen hadde oppvaskmøte mellom kvinnen og kundene, noe kvinnen opplevde som veldig ubehagelig. Han opphevet tiltakene som den tidligere lederen hadde innført og plasserte kvinnen tilbake på verkstedet hvor kundene befant seg.

– Dette hadde aldri blitt en sak dersom den første lederen hadde fortsatt i jobben. Han hadde ikke noe spesiell kompetanse på hvordan man jobber med slike problemstillinger, men viste stor grad av medmenneskelighet og god ledelse. Utfallet av slike saker handler i stor grad om forskjellen på god og dårlig ledelse.

– Lederen trenger ikke alltid vurdere hva som er sannheten eller hva som faktisk har skjedd. Det er nok med en påstand for å iverksette tiltak for den som har blitt utsatt. Hvis personen som står for trakasseringen er en annen ansatt, må man til bunns i hva som har skjedd hvis man skal iverksette tiltak som oppsigelse, advarsel eller omplassering.

I denne saken var det nærliggende for lederen å bortvise de som sto for trakasseringen siden de var kunder.

– Den første lederen brydde seg ikke om det hadde skjedd eller ikke, men når den ansatte opplevde det slik, er det noe i det og da måtte han agere. Alt han gjorde var å lytte til henne, ha oppfølgingsmøter og lytte til hva hun trengte og hjelpe henne med det. Hun var veldig fornøyd med den oppfølgingen.

Lavterskeltilbud

Fra og med januar 2020 fikk også folk som har blitt utsatt for seksuell trakassering et lavterskeltilbud i Diskrimineringsnemnda. Der vil det ta mye kortere tid å få en sak behandlet.

I dag har ikke LO noen saker for Diskrimineringsnemnda, men etter at nemnda fikk utvidet kompetanse til å avgjøre saker som omhandler seksuell trakassering, kan det være at LO blir koblet på.

– Før 2020 har det ikke vært aktuelt å gå til nemnda med slike saker fordi den ikke har kunnet behandle sakene. Nemnda kan fortsatt ikke idømme erstatning utenfor arbeidsforhold. Da må man ta saken til domstolen, sier LO-advokaten.

Lettere å skille

Høyesterettsdommen tydeliggjør hva som er trakassering og hva som ikke er trakassering med konkrete eksempler.

Samtidig gir dommen en oppskrift på hvordan man skal vurdere hva som er seksuell trakassering og hva som er lovlig seksuell oppmerksomhet.

Diskrimineringsnemnda, som skal behandle disse sakene fremover, og arbeidsgivere kan nå enklere vurdere enkeltsaker som kommer på deres bord.

Blir det lettere å skille mellom hva som er ulovlig og hva som er dårlig oppførsel?

– Jeg har aldri tenkt at det har vært vanskelig å skille de mellom hva som er ulovlig og hva som er dårlig oppførsel. Det er lov å gi seksuell oppmerksomhet så lenge mottakeren ønsker det. Det er når den seksuelle oppmerksomheten er uønsket og plagsom at den er ulovlig.

– Dersom den som mottar signalene er tydelig på at dette er uønsket, forstår den som gir oppmerksomheten det. Dette handler om normal høflighet. Man trenger ikke gjøre det mer vanskelig enn det. Det som er nytt med denne dommen er at man nå har ryddet litt i gråsonen som kom frem under metoo-bevegelsen, sier Storsletten Nordstrøm.

NHOs advokat Margrete Meder skriver i en e-post til Dagens Perspektiv at Høyesterettsdommen avklarer en grense for hva som anses som seksuell trakassering.

– Det skal ikke forekomme i arbeidslivet og sånn sett er dommen en viktig påminnelse til alle, skriver hun.

I denne saken var det ikke spørsmål om trakassering fra en ansatt mot en annen ansatt i bedriften.

– Men slike situasjoner skjer dessverre fra tid til annet, det er også viktig å ha fokus på dette både fra bedrift, ansatte og fagforeninger. Seksuell trakassering skal ikke forekomme, verken i nærings- eller samfunnslivet i Norge, sier Meder.

Samfunnsopprør

Metoo-bevegelsen har hatt en påvirkning på hvilke saker LO-advokatene har fått på bordet. Fellesforbundet som var partshjelp i denne saken, har nå gått ut og sagt at de skal jobbe mer aktivt med utsatte bransjer.

– Når store aktører tar samfunnsansvar, vil det ha en påvirkning. Da vil det antakelig komme flere saker, men det vil også bli ryddet opp mer når flere bransjer får fokus på gode rutiner.

Kan dommen overføres til andre bransjer? 

– Ja, dommen er gjeldende for alle bransjer.

Det Høyesterett bestemmer gjelder alle – elever, brukere, pasienter, kollegaer, ledere – alle samfunnsaktører.

Lignende eksempler og opplevelser kan direkte overføres til denne dommen. Man har fått en metode som man kan bruke for å vurdere om det er seksuell trakassering eller ikke.

– Den ene kunden var veldig oppsøkende mot kvinnen. Han hadde kilt henne og ikke gitt seg når han gjentatte ganger hadde fått beskjed om det. Dette eksemplet vil være aktuelt i utelivsbransjen. Hvis en kunde gir en servitør uønsket seksuell oppmerksomhet også etter at han har blitt avvist i en bar, er det snakk om seksuell trakassering.

Storsletten Nordstrøm har selv jobbet som bartender og opplevd dette.

– All den klåinga er ulovlig. Det er ikke sikkert det nå vil komme hundrevis av slike erstatningssaker, men nå vet både de som gjør dette og de som blir utsatt for det at dette er ulovlig.

Mindre akseptabelt

Tror du terskelen for å varsle har blitt lavere som følge av dommen?

– Jeg håper dommen styrker folk til å si at dette aksepterer jeg ikke. Samtidig er det viktig at vedkommende som blir utsatt for trakassering sier fra at denne oppførselen er plagsom.

I de mindre grove tilfellene, som kunde A i denne saken, oppfordrer advokaten vedkommende til å si ifra direkte til lederen eller vedkommende at man opplever oppførselen som plagsom.

I jussen understrekes det at man må si ifra at man opplever oppførselen som plagsom, og dersom oppførselen vedvarer, blir den ulovlig.

– I grovere tilfeller er vurderingen om vedkommende burde skjønne at det ikke er greit. Slik som han ene kunden som latet som han tokk kvinnen i skrittet. Han burde skjønt at det ikke var greit.