Institusjonene kan velge om betalingsstudier skal finansieres med inntil 25 prosent egenbetaling eller med 100 prosent egenbetaling.
Ole Martin Wold / NTB.
Nå kan statlige universiteter og høyskoler ta betalt for etter- og videreutdanning
Nå åpnes det for at statlige universiteter og høyskoler i større grad kan ta betalt for etter- og videreutdanninger.
– Det er et stort behov for at flere tar utdanning etter at de har kommet ut i arbeidslivet, og da må vi ha skreddersydde utdanninger. Men reglene har vært uklare. Derfor setter vi tydelige grenser nå, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i en melding.
Han presiserer at de nye reglene ikke rører ved prinsippet om at ordinær utdanning skal være gratis.
De nye reglene innebærer at universitetene og høyskolene bare kan ta betalt for etter- og videreutdanninger for folk med minst to års arbeidserfaring. I tillegg skal tilbudene være tilrettelagt for folk som er i jobb.
Skal ikke ta profitt
Med mer fleksible regler er håpet at statlige universiteter og høyskoler i større grad vil utvikle og tilby videreutdanninger som kan tas i kombinasjon med jobb.
Dette vil bidra til å tette gapet mellom det arbeidslivet trenger av kompetanse, og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har.
– For mange arbeidstakere vil det være interessant å kunne ta et emne i en bachelorgrad innenfor for eksempel IKT, økonomi og administrasjon eller språk. Jeg håper også at mange arbeidsgivere vil investere i sine ansatte ved å betale for etter- og videreutdanning, sier Asheim.
Institusjonene kan velge om betalingsstudier skal finansieres med inntil 25 prosent egenbetaling eller med 100 prosent egenbetaling.
Dette er regulert av EØS-regelverket, og endringen bidrar til å klargjøre dagens regler. Dette har vært etterspurt av utdanningsinstitusjonene.
– Universitetene og høyskolene skal selvsagt ikke ta profitt, men egenbetalingen vil gjøre at de kan opprette flere etter- og videreutdanninger. Departementet vil følge med på hvordan institusjonene praktiserer reglene, sier Asheim.
Egenbetalingsforskrift:
Etter dagens egenbetalingsforskrift kan institusjonene bare ta betalt for enkelte etter- og videreutdanningstilbud. Dette gjelder kurs som ikke er studiepoenggivende, og noen få studiepoenggivende videreutdanningstilbud, som erfaringsbaserte mastergradsstudier.
Forskriftsendringen trer i kraft 01.01.2022.
Gjenbruk av innhold
De fleste universiteter og høyskoler har pekt på at det ville vært enklere å tilby mer etter- og videreutdanning hvis de kan gjenbruke deler av innholdet fra de ordinære utdanningene. Det har ikke vært lov, men nå åpnes det for dette.
– Istedenfor at institusjonene må utvikle helt nye undervisningsopplegg, pensumlister og oppgaver, kan de nå bruke det de allerede har i de ordinære utdanningene og tilpasse det slik at det kan tas i kombinasjon med jobb.
– På den måten kan all den fantastiske kunnskapen som allerede er der komme til nytte for flere på en mer skreddersydd måte, sier Asheim.
