Noe av problemet med å skulle bedre likestillingen i juristbransjen handler om at bedrifter i privat sektor lever av å konkurrere. Hvis et selskap ikke klarer å levere innen fristen, vil klienten forsvinne over til konkurrenten.
FangXiaNuo/iStock
– Menn og kvinner konkurrerer ut fra ulike betingelser
Selv om noen av funnene i undersøkelsen peker mot mer likestilling, fant forskerne at det kjønnskjeve mønsteret fremdeles står sterkt i juristbransjen.
Kvinner utdannes til jurister som aldri før, viser undersøkelsen «Kjønn, karriere og omsorgsansvar blant jurister» – men bransjen er fortsatt svært kjønnsdelt.
Mannlige jurister jobber oftere i privat sektor og er på et høyere stillingsnivå med høyere lønn enn kvinner.
– De jobbene med høyest lønn, er typisk de jobbene hvor man også har forventninger om å takle høyt arbeidspress og alltid være tilgjengelig for klienter. Det å leve av en klientportefølje, legger noen premisser for hvor mye man må jobbe og hvor ofte man er tilgjengelig, sier CORE-forsker Sigtona Halrynjo.
Hun er en av forskerne bak rapporten «Kjønn, karriere og omsorgsansvar blant jurister», som CORE - Senter for likestillingsforskning, har gjennomført på vegne av Juristforbundet.
Har man hovedansvaret i hjemmet, blir det vanskelig å lykkes med disse kravene over lengre tid. Undersøkelsen viser at både mannlige og kvinnelige jurister jobber mye, men at juristfedre jobber mer enn juristmødre.
– Juristfedre har også partnere som jobber litt mindre enn dem og tar mer ansvar hjemme. Betingelsene for kvinner og menn blir derfor ulike i konkurransen om de krevende og godt betalte jobbene.
Idealet er å dele ansvaret
Forsker Sigtona Halrynjo. (Foto: Institutt for samfunnsforskning)
Idealet blant både mannlige og kvinnelige jurister, men særlig blant kvinner, er å fordele omsorgsoppgavene i hjemmet likt.
De som er mest fornøyde med jobb og karriere, er de som deler på ansvarsoppgavene likt. Motsatt, er de som klart er mest misfornøyde, kvinnelige jurister som tar mest av ansvaret hjemme.
– Lite tyder på at dette er et ønsket valg, men betingelsene blir enklere for menn, sier forskeren.
Kvinner jobber oftest i offentlig sektor, hvor arbeidstiden er mer organisert enn i privat sektor. Ifølge forskeren, er det i praksis fortsatt to ulike arbeid-familietilpasninger menn og kvinner kan havne i. Mannlige jurister deler enten omsorgsoppgavene likt med partner eller har en partner som tar mer av ansvaret.
Kvinnelige jurister deler enten omsorgsarbeidet likt med en partner som også jobber mye, eller så tar hun mesteparten av omsorgsarbeidet selv.
– Det finnes selvsagt noen unntak, hvor mannen tar størstedelen av ansvaret, men i denne studien er det veldig sjelden.
Har man en jobb med høy lønn, mye ansvar og hvor det forventes at man alltid er tilgjengelig, påvirker det hvor mye ansvar man kan ta i hjemmet.
– Det er ingenting som tyder på at det er systematiske forskjeller i idealer, ambisjoner eller preferanser i hva individet ønsker seg, men at det er betingelsene for å kunne orke å konkurrere om jobbene som er ulike.
Bortsett fra at det var flere mannlige enn kvinnelige jurister som ønsker å bli partner i advokatfirma, viser undersøkelsen svært små forskjeller når det gjelder ønske om høy lønn, karriere og faglig utvikling blant menn og kvinner. Ulike partnerambisjoner forklarer heller ikke kjønnsforskjellene i lønn.
Små forskjeller uten barn
Selv om mannlige jurister jobber litt mer enn kvinnelige jurister i gjennomsnitt, er forskjellene små blant mann og kvinner uten barn. Det er blant juristmødre og juristfedre at lønnsforskjellene blir store.
– Det er ikke systematiske kjønnsforskjeller i lønn blant jurister som ikke har barn. Når vi sammenligner mødre og fedre med de samme betingelsene på hjemmebane minsker lønnsforskjellene mellom mannlige og kvinnelige jurister. Det er imidlertid klart mer utbredt at en mann har en partner med mindre jobbansvar. Hele mønsteret gjør det enklere for menn å gjøre karriere sammenlignet med kvinner.
Motsatt har kvinnelige jurister seg ofte en partner som jobber i privat sektor.
– Vi hadde forventet at bransjen skulle være mer likestilt på 2020-tallet og at det skulle være mindre forskjeller mellom menn og kvinner, men det er det ikke. Det er overraskende. Det er i privat sektor at vi ser kjønnsforskjellene. I statlig og kommunal sektor er det veldig små forskjeller knyttet til kjønn.
Endre spillereglene
Noe av problemet med å skulle bedre likestillingen i juristbransjen handler om at bedrifter i privat sektor lever av å konkurrere. Hvis et selskap ikke klarer å levere innen fristen, vil klienten forsvinne over til konkurrenten.
– Utfordringen handler om at man som bransje må bli enige om spillereglene. Man får konkurranse på to nivåer ved at bedriftene konkurrer seg imellom og juristene konkurrerer internt i selskaper.
– Det fører til et høyt arbeidstempo, lang arbeidstid og press om å alltid være tilgjengelig. Man skal hele tiden effektivisere og være mer produktiv i arbeidslivet. Det blir spennende å se hvordan de skal løse disse utfordringene i framtiden, sier Halrynjo.
Blant Juristforbundets medlemmer som svarte på undersøkelsen, tjente de mannlige juristene i gjennomsnitt 219.584 kroner mer i året enn de kvinnelige.
Medianlønnen er 767.000 kroner for menn og 667.000 kroner for kvinner. Lønnsnivået øker gjerne med alder og ansiennitet.
Noe av lønnsforskjellen kan dermed forklares med at mennene i undersøkelsen er noe eldre. Når man kontrollerer for antall år siden fullført eksamen, reduseres inntektsgapet fra 25 til 17 prosent
Lønnsgapet mellom mannlige og kvinnelige jurister er likevel fortsatt større enn det generelle månedslønnsgapet mellom kvinner og menn i Norge, som var på 12,4 prosent i 2020. Og blant kvinnelige og mannlige jurister med barn er kvinners andel av menns lønn bare 21 prosent, etter kontroll for eksamensår. Det er særlig privat sektor som bidrar til å opprettholde lønnsgapet.
Bruker permisjonen annerledes
Et lysglimt i rapporten er at både mannlige og kvinnelige jurister tar ut foreldrepermisjon. Slik har det ikke alltid vært, historisk sett. Forskerne oppdaget derimot forskjeller på innhold og lengde av permisjonen mellom kvinner og menn.
– Fedre jobber mer mens de har permisjon og opprettholder kontakten med klienter. Hvis man jobber i privat sektor eller i særlig uavhengige stillinger, hvor man tjener mer, jobber man også mer i permisjonstiden. Det er store forskjeller på å måtte gi fra seg en klientportefølje og starte på nytt igjen, enn å finne måter å holde fast på porteføljen mens man er i permisjon.
– Hvordan kan man skape mer likestilling i juristbransjen?
– Noe av utfordringen handler om å ha bevissthet rundt hvilke betingelser som forventes og diskutere hvordan det er mulig å organisere arbeidslivet slik at man får det til. Betingelsene vil jo også bli likere dersom menn med mye ansvar på jobb også tar mer ansvar hjemme.
En annen utfordring som forskeren peker på er at det er en forventing om at både menn og kvinner skal bygge karriere og familie samtidig – gjerne i 30-40-årene.
– Da konkurrerer man på ulike betingelser. Man kunne kanskje tenke litt annerledes på karriere- og livsløp. Debatten rundt likestilling burde i større grad handle om betingelser enn valg. Problemet ser i liten grad ut til å handle om individuelle «valg», men heller om tilpasninger og ulike betingelser.
Halrynjos inntrykk av juristbransjen er at det er et ønske om å få til likestilling og at det er høy bevissthet og økt interesse for mangfold og likestilling.
– Jeg opplever at bransjen har kommet langt når det gjelder ubevisste fordommer og diskriminering. Utfordringen handler derimot om hvordan strukturene i arbeidslivet er lagt opp. Måten arbeidet er organisert på og konkurransen i arbeidslivet gjør det tøft å kombinere jobben med familieliv på en bærekraftig måte, sier hun.
Får mindre igjen for utdanningen
I rapporten skriver forskerne at kvinner får mindre igjen for det de investerer i utdanningen sin, sammenlignet med menn.
– Det viktigste for både menn og kvinner er å få faglige utfordringer, og det er det mye som tyder på at kvinnelige jurister får. Men det ser ut til at kvinner tjener systematisk mindre enn menn likevel. Kvinner får mindre igjen økonomisk og karrieremessig enn menn, noe som er litt merkelig siden de begge har investert i samme type utdanning.
Både menn og kvinner har høye faglige ambisjoner og mener det er viktig med høy lønn. Likevel ender flere kvinner opp med å jobbe i offentlig sektor, hvor lønnen er lavere inn i privat sektor.
– Jo flere barn kvinner har, jo større er sannsynligheten for at de jobber i offentlig sektor, mens det er motsatt for menn.
I offentlig sektor er det få forskjeller mellom kvinnelige og mannlige jurister, det som ser ut til å gjøre likestilling ekstra krevende i privat sektor, er arbeidstiden og arbeidspresset.
– Det er ikke nødvendigvis lederen som styrer arbeidstiden til medarbeiderne, men tidsfrister som settes av klienter. Det er hele konkurranseelementet. Man kommer ikke unna at firmaer og bedrifter konkurrerer med hverandre. Utfordringen kan blant annet handle om hvor individualisert man har organisert konkurransen internt i selskaper.
Hun mener flere bedrifter burde ta noen runder på hvordan virksomheten er organisert og hvilke konsekvenser det kan ha. Se på mulige alternative måter å organisere arbeidslivet som gjør at man kan fordele arbeidet på andre måter.
– Kanskje er det en mulighet å oppdra klienter og si at det er en grense for hvor raskt man kan levere? Det er alltid en risiko å ta, for man vet ikke om klienten da velger å gå til noen andre som kan levere raskere. Det er et dilemma.
