Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn økte under pandemien

Fra 2019 til 2020 har lønnsforskjellene mellom menn og kvinner økt, samtidig som de har blitt redusert i samtlige sektorer. SSB skriver at det økte lønnsgapet har sammenheng med koronatiltak.

Den største relative lønnsforskjellen i kvinners disfavør var blant varehandelssjefer. Her utgjorde kvinners median månedslønn 80 prosent av menns median månedslønn (40.000 kroner mot 50.000 kroner).

Ser man derimot på absolutte lønnsforskjeller i kvinners disfavør, er forskjellene størst innen finans- og økonomisjefer, hvor menn har en median månedslønn på 16.740 kroner mer enn kvinner.

Dette tilsvarer en relativ lønnsforskjell på 19,4 prosent i kvinner disfavør. Kvinneandelen var 44,7 prosent.

Bonus fører til ulik lønn

I 2020 hadde kvinner en gjennomsnittlig månedslønn per heltidsekvivalent på 45.190 kroner, som utgjør 87,5 prosent av gjennomsnittlig månedslønn per heltidsekvivalent blant menn.

Dersom man ser til lønnsstatistikkene fra tidligere år, finner man at kvinners månedslønn utgjorde 83,5 prosent av menns månedslønn i 2000 og 85 prosent i 2010.

Fra 2016 til 2019 ble forskjellen redusert med 1,3 prosentpoeng, med en stadig lavere reduksjon fra år til år. Fra 2019 til 2020 ser vi en økning i forskjellene mellom kvinner og menn på 0,2 prosentpoeng.

Dette har sammenheng med de store endringene i arbeidslivet som følger av tiltakene i forbindelse med korona. Innenfor de enkelte sektorene har kvinners andel av menns lønn imidlertid økt i alle sektorer.

I 2020 utgjorde kvinner avtalte månedslønn i gjennomsnitt 89,2 prosent av menns avtalte månedslønn.

Hovedårsaken til denne forskjellen mellom avtalt månedslønn og månedslønn er at menn i gjennomsnitt får utbetalt betydelig mer i bonus enn kvinner. Menn får dessuten i gjennomsnitt utbetalt mer i uregelmessige tillegg per måned.

Kvinner velger yrker med lavere lønn

Det er flere aspekter ved arbeidslivet som er med på å påvirke lønnsnivået til kvinner og menn enn arbeidstid. En viktig faktor er ansiennitet. Lengre fartstid innenfor et yrke vil normalt sett gi grunnlag for et høyere lønnsnivå. I tillegg kommer for eksempel valg av utdanning og yrke og hvilken næring og sektor man jobber.

Flere kvinner er også å finne i yrker med lavere lønnsnivå enn menn. Dersom vi tar for oss yrker med median månedslønn over 54.570 kroner uavhengig kjønn, befinner nesten 11 prosent av antall kvinnelige arbeidsforhold seg her, mot over dobbelt så mange (23 prosent) av alle mannlige.

Store yrkesgrupper vi finner her er administrerende direktører, systemanalytikere/-arkitekter og andre administrative ledere.

Ser man derimot på yrker med median månedslønn under 36.250 kroner uavhengig kjønn, er om lag 29 prosent av alle kvinnelige arbeidsforhold her mot 17 prosent av alle mannlige arbeidsforhold.

Store yrkesgrupper vi finner her er butikkmedarbeidere, barnehage- og skolefritidsassistenter og renholdere i virksomheter.

Jobber mer deltid

En vesentlig faktor som påvirker lønnsnivået, er arbeidstid. Deltidsarbeid er fremdeles langt vanligere blant kvinner, og lønnsnivået er generelt lavere for deltidsstillinger enn for heltidsstillinger.

Godt betalte yrker, som for eksempel lederyrker og yrker som krever høyere utdanning på høyskole-/universitetsnivå, har en betydelig lavere andel deltidsstillinger sammenlignet med andre yrker. Dette bidrar sterkt til å trekke ned gjennomsnittslønnen for deltidsansatte.

I 2020 var andelen som jobbet deltid blant kvinner 46 prosent og blant menn 23,8 prosent. I perioden 2016–2020 har det vært en liten nedgang i andelen deltidsstillinger blant kvinner.

Endringene er imidlertid små, på kun 3 prosentpoeng nedgang, og endringene i andel deltidsstillinger blant menn er enda mindre