– Likelønnsutfordringen er strukturell og sektorovergripende
15. november markerer Unio Likelønnsdagen. Fra i dag og ut året jobber kvinner i Norge i prinsippet «gratis».
I det offentlige – der flest kvinner jobber – tjener en mannlig og en kvinnelig sykepleier som gjør det samme likt, men det er ikke lik lønn for arbeid av lik verdi.
Ingeniører og sykepleiere har like lang utdannelse. I kommunal sektor tjener en ingeniør i snitt 85.000 kroner mer enn en sykepleier.
Kvinnedominert sektor – som helse og skole, er systematisk lavere lønna enn mannsdominert sektor. Dette er den viktigste årsaken til likelønnsgapet.
Tall fra Teknisk beregningsgrunnlag (TBU) viser at likelønnsgapet vokser med utdannelsesnivåer.
– År etter år viser tallene at de med en høyskoleutdannelse på 3 år eller mer i offentlig sektor får 80 prosent av hva de får betalt i de mannsdominerte yrkene i privat sektor, sier Unio-leder Ragnhild Lied i en pressemelding.
40 prosent lønnsforskjell
For fortsatt er det slik at kvinner bare tjener 87,5 prosent av hva menn tjener – det er et gap på nesten 13 prosent.
Og likelønnsgapet vokser med utdanning – da er gapet 20 prosent. Regner vi med deltid, er forskjellen hele 40 prosent. Dette er en urett som stadfester seg år etter år.
– Det viktigste bidraget til likestilling mellom kvinner og menn er at kvinner fullt ut forsørger seg selv, sier Lied.
I likestillingsladet Norge er det slik at kvinner jobber langt mer deltid (90 prosent av all deltid gjøres av kvinner), arbeidsmarkedet er sterkt kjønnsdelt og hjemmeoppgaver og oppfølging av barn er fortsatt ujevnt fordelt i norske hjem.
– Kvinners løsere tilknytning til arbeidet og den lavere lønnen gjør at de får mindre pensjon når arbeidslivet tar slutt, sier hun.
Frontfaget hindrer likelønn
Da kvinner gikk inn i arbeidslivet, valgte de yrker som stod dem tradisjonelt nærmest. Dette var ofte helse- og omsorgsyrkene. Denne tradisjonelle kjønnsdelingen har vist seg veldig tung å gjøre noe med.
Fortsatt er åtte av ti i helsesektoren kvinner og ni av ti i barnehage og skole er kvinner. Men i tradisjonelle mannsdominerte næringer skjer det noe – særlig i sektorer som krever høyere utdanning.
Juridikum og medisin har en overvekt kvinnelige studenter. Men fortsatt er 80 prosent av professorene deres menn.
Unio er den hovedorganisasjonen på arbeidstakersiden med flest kvinnelige medlemmer – hele 77 prosent.
De har høyere utdanning og langtidsutdanning og jobber hovedsakelig i offentlig sektor.
– Våre medlemmer er derfor i størst grad berørt av verdsettingsdiskrimineringen i tillegg til den store samfunnsutfordringen det er at offentlige ansatte med høyere utdanning taper i forhold til ansatte i privat sektor med like lang utdannelse.
Stor frustrasjon
– Det sies at frontfaget har tjent Norge godt. Det er nok riktig, men det har også konservert lønnsforskjellene, sier Lied.
De store kvinnedominerte gruppene med høyere utdanning jobber for lavere lønn enn sammenlignbare mannsdominerte grupper. Slik har det vært alltid, og med den måten lønnssystemet (frontfaget) praktiseres, vil det fortsette å være slik, mener Unio-lederen.
– Streikene i vår var et utrykk for den frustrasjonen våre medlemmer opplever over at det så å si ikke er noen reell forhandlingsrett for dem. Arbeidsgiverne i kommune og stat peker på frontfagsrammen som en fasit mens privat sektor fosser forbi.
– Det er opplagt at det ikke kan fortsette slik om vi fortsatt skal ha en velfungerende offentlig sektor. I siste instans er det samfunnet som taper ved at vi ikke klarer å beholde og rekruttere til disse yrkene, sier hun.
Utvidete rammer for tariffoppgjørene
– Skal vi klare å gjøre noe med at kvinnedominerte yrker blir lavere lønnet enn menns, må den nye regjeringen stille krav til arbeidslivets parter om en forpliktende opptrappingsplan og om utvidete rammer for tariffoppgjørene i offentlig sektor, sier Lied.
Det handler om å bruke lønn som virkemiddel for å bryte kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg.
– Arbeidsgiverne i offentlig sektor må tilby hele stillinger og arbeidsvilkår som er til å leve med, at man makter å gå i hele stillinger fram til pensjoneringsalder i de kvinnedominerte yrkene.
– Likelønnsutfordringen er strukturell og sektorovergripende, dette må gjenspeiles i tiltakene. Tiltak på virksomhetsnivå er dessverre ikke nok, sier hun.
Krever ny likestillingskommisjon
Nito-president Trond Markussen mener det er på tide med en ny likelønnskommisjon.
– Vi må få bukt med de vedvarende ulikhetene i lønn mellom kvinner og menn, sier han.
Forrige likelønnskommisjon ga ut en rapport i 2008.
– Denne ble aldri fulgt opp. Utfordringene er like aktuelle i dag. Tall fra Teknisk beregningsutvalg viser at det ikke har vært vesentlige tegn til bedring i perioden siden forrige likelønnskommisjon, sier Markussen.
Må se på årsaker
Nito mener at kommisjonen bør se nærmere på årsakene til det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og nødvendige tiltak.
En kommisjon kan bidra til å identifisere treffsikre tiltak og komplettere systemene for lønnsdannelse.
Men Markussen understreker at en likelønnskommisjons rapport må få konsekvenser og ikke bare havne i en skuff.
– Vi må komme dit at alle arbeidstakere uavhengig av kjønn, omfattes av en lønnspolitikk der lønn er et viktig personalpolitisk virkemiddel og hvor utdanning, kompetanse, ansvar og innsats belønnes, sier Markussen.