– Arbeid og psykiske lidelser bør inn i læreplanen i lederutdanningene

Ledere og ansatte i norske virksomheter er skeptiske til om personer med psykiske lidelser vil passe inn på deres arbeidsplass. Det går fram av en fersk doktorgradsavhandling som tar for seg barrierer og muligheter for økt arbeidsdeltakelse blant personer med psykisk sykdom.

Bak avhandlingen står forsker Tonje Fyhn, som leder forskningsgruppen Arbeidsliv og inkludering ved forskningsinstituttet NORCE i Bergen.

Avhandlingen er tredelt, og to av delene belyser erfaringer med individuell jobbstøtte (IPS), en stadig mer brukt metode for å bistå personer med psykiske helseproblemer med å komme i jobb.

Den tredje delen tar opp i hvilken grad holdninger til personer med psykiske lidelser kan påvirke deres muligheter til å komme inn på arbeidsmarkedet.

Undersøkelse blant ledere og ansatte

I avhandlingen presenterer Fyhn resultatene fra en undersøkelse der 305 ledere og 925 andre arbeidstakere ble bedt om å gi sin vurdering av ulike potensielle arbeidssøkere.

Undersøkelsen gikk ut på at deltakerne fikk presentert korte beskrivelser av ti fiktive jobbsøkere med psykiske lidelser, fysiske funksjonsnedsettelser eller minoritetsbakgrunn.

Deltakerne ble også presentert for en jobbsøker som var enslig mor, men som ikke hadde noen helseutfordringer. Denne jobbsøkeren ble benyttet som en referansekarakter som de andre karakterene ble sammenlignet med.

– Formålet var å finne ut hvordan arbeidsgivere vurderer jobbsøkere i ulike grupper som vi vet kan være utsatt for diskriminering, forklarer Fyhn.

Et hovedfunn i undersøkelsen var at skepsisen var minst til jobbsøkerne med minoritetsbakgrunn.

– For jobbsøkerne med psykiske lidelser ble det ikke oppgitt diagnose, men symptomer. Det var en med symptomer på schizofreni, en med depresjonssymptomer, en med symptomer på ADHD og en med symptomer på somatiseringslidelse, forteller hun.

Blant personene med fysiske funksjonsnedsettelser var det en med hørselshemming, en med synshemming og en som brukte rullestol. Blant personene med minoritetsbakgrunn var det en person som nylig hadde avsluttet introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere, og en som var født i Norge av foreldre født i utlandet.

– Det ble gjort klart at alle var fullt ut kvalifisert for jobben, understreker Fyhn.

Les også: Individuell jobbstøtte har god effekt – spesielt for unge

Minst skepsis til minoriteter

Etter at de hadde fått beskrivelsen av de ulike jobbsøkerne, ble deltakerne i undersøkelsen bedt om å svare på følgende spørsmål: «Hvor godt ville denne personen passe inn på din arbeidsplass?»

Deltakerne i undersøkelsen ble også spurt om de hadde tidligere erfaring med å jobbe med personer som lignet dem de hadde fått beskrevet.

Svarene viste at lederne og de andre arbeidstakerne var temmelig samstemte i vurderingen av de fiktive jobbsøkerne.

– Det var litt overraskende. Jeg hadde trodd at lederne ville være litt strengere i sin vurdering fordi de ville være mer opptatt av den potensielle risikoen ved ansettelser, sier Fyhn.

Et hovedfunn i undersøkelsen var at skepsisen var minst til jobbsøkerne med minoritetsbakgrunn. Det var også liten skepsis til jobbsøkeren med hørselshemming, mens skepsisen var størst til jobbsøkeren med synshemming.

– Det var litt overraskende ettersom det finnes gode hjelpemidler for denne gruppen, sier Fyhn.

I vurderingene havnet jobbsøkerne med psykiske lidelser i den nedre enden av skalaen, dvs. at de var blant dem som ble møtt med størst skepsis.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

SKJEVT MEDIEBILDE: – I media og i offentligheten kan man få inntrykk av at norsk ungdom nærmest raser ut i uføretrygd og utenforskap. Det er ikke et helt riktig bilde, ifølge forsker Tonje Fyhn. (Foto: Rune Rolvsjord/NORCE)

Bekymring for sosialt samspill

Funnene i undersøkelsen tyder på at ledere og øvrige arbeidstakere gjør andre typer vurderinger av potensielle jobbsøkere med fysiske funksjonsnedsettelser enn av jobbsøkere med psykiske lidelser.

– Det virker som om det var en mer individuell vurdering av dem med fysiske funksjonsnedsettelser. Det kan kanskje skyldes at arbeidsgivere ser dette som mer avgrensede utfordringer. Det oppleves kanskje som om det er større usikkerhet og uforutsigbarhet knyttet til personer med psykisk sykdom, noe en tidligere studie blant arbeidsgivere har vist, sier Fyhn.

Skepsisen til om personer med psykiske lidelser vil passe inn på arbeidsplassen, knyttes i første rekke til bekymringer for det sosiale samspillet på jobben og bekymring for økt belastning på arbeidskollegaer.

Svarene i undersøkelsen viste at mange hadde begrenset forståelse for hvordan en person med en psykisk lidelse kan fungere, og det kan være en barriere for å komme i jobb for denne gruppen, mener Fyhn.

I avhandlingen omtaler hun en tidligere studie som viste at to av tre med en alvorlig depresjonslidelse hadde opplevd – eller regnet med å oppleve – diskriminering. Omtrent like mange hadde unnlatt å søke på jobb fordi de regnet med å bli møtt med diskriminering.

De som hadde erfaringer fra å jobbe sammen med personer som lignet de fiktive arbeidssøkerne, ga mer positive vurderinger enn andre.

Erfaring reduserer skepsis

Manglende kjennskap til og erfaring med arbeidstakere med psykiske lidelser kan være med på å forklare skepsisen som kommer til uttrykk i undersøkelsen blant norske ledere og arbeidstakere.

– De som hadde erfaringer fra å jobbe sammen med personer som lignet de fiktive arbeidssøkerne, ga mer positive vurderinger enn andre. De kan ha erfart at ting kan fungere fint, sier Fyhn.

– Personer med for eksempel ADHD eller periodevis depresjon er mer enn diagnosen sin, tilføyer hun.

De som skal bli ledere, vil komme til å ha å gjøre med arbeidstakere med psykiske lidelser.

– Hva skal til for å overkomme barrierer mot å ansette personer med psykiske helseproblemer?

– Det er viktig med generelt holdningsarbeid i samfunnet. Mer åpenhet om psykiske lider er positivt, svarer Fyhn.

Samtidig mener hun det er behov for mer målrettede tiltak.

– Det bør skje noe med opplæringen av framtidens ledere. Arbeid og psykiske lidelser bør inn i læreplanen i lederutdanningene. De som skal bli ledere, vil komme til å ha å gjøre med arbeidstakere med psykiske lidelser, sier hun.

Å få flere med psykiske lidelser inn i arbeidslivet vil ikke bare være gunstig for den enkelte. Det kan også bidra til å endre negative oppfatninger av mennesker med psykiske lidelser og deres arbeidskapasitet, påpeker Fyhn i sin doktorgradsavhandling.

Individuell jobbstøtte kan bidra

Som nevnt ovenfor, tar deler av Fyhns avhandling for seg erfaringer med metoden individuell jobbstøtte (IPS). En rekke norske og internasjonale studier viser at denne metoden får flere ut i jobb enn vanlig arbeidsrettet oppfølging.

Det er behov for innsats for å få til en passende jobbmatch og støtte til arbeidstakere med psykisk sykdom.

Tradisjonell tankegang er at personer som trenger hjelp til å komme i arbeid, først skal få arbeidstrening og kvalifisering før de går ut i ordinært arbeidsliv. Individuell jobbstøtte (IPS) gir i stedet hjelp til å komme så raskt som mulig ut i en vanlig jobb, med tett oppfølging fra en jobbspesialist.

Jobbspesialisten jobber nært med både arbeidsgivere og med behandlere i helsevesenet.

– Det er behov for innsats for å få til en passende jobbmatch og støtte til arbeidstakere med psykisk sykdom. Her kan jobbspesialister spille en viktig rolle, sier Fyhn.

Hun mener individuell jobbstøtte kan være med på å redusere skepsisen til jobbsøkere med psykiske lidelser.

– Det tror jeg absolutt, spesielt når man nå jobber med dette i større skala. Det kan bidra til å bøte på manglende kunnskap og bryte ned feilaktige stereotypier, sier NORCE-forsker Tonje Fyhn.