I fjor ble frisører permitterte som følge av pandemien da landet stengte ned.
Thibault Savary / AFP
Kvinner mer utsatt for permittering og arbeidspress
Koranapandemien har truffet sektorer og bransjer ulikt. Privat sektor har vært hardest rammet når det gjelder permitteringer og arbeidsledighet, mens offentlig sektor har opplevd økt arbeidspress og økte belastninger som særlig har truffet helse- og omsorgsarbeiderne og de som jobber med barn og unge.
Historisk sett har kriser i privat sektor rammet menn i størst grad. Dette så vi under finanskrisen i 2008 og oljekrisen i 2015 da arbeidsledigheten økte mest blant menn.
Under koronakrisen er det annerledes. Den har truffet de tjenesteytende næringene i privat sektor hardest. Frisører har måtte stenge, butikker og serveringssteder har vært delvis stengt og det har vært strenge restriksjoner på reise.
– Dette er bransjer i privat sektor hvor det jobber mange kvinner, sier Fafo-forsker Ragnhild Steen Jensen.
Flest kvinner i utsatte yrker
Fafo-forsker Ragnhild Steen Jensen. (Foto: Fafo)
Selv om offentlig sektor har vært skjermet for permitteringer og nedstengning, har de også vært hardt rammet av pandemien. Helsearbeidere og lærere har stått i førstelinjen mot viruset.
– Ikke bare har arbeidspresset vært stort, men i helsesektoren har ansatte også vært utsatt for høy smitterisiko, sier Jensen.
Både i helsesektoren og utdanningssektoren jobber det mange kvinner. 80 prosent av helsepersonell er kvinner og 9 av 10 ansatte i barnehager og skoler er kvinner.
Like etter at Norge stengte ned i fjor, gjennomførte Frischsenteret en undersøkelse hvor de konkluderte med at jobber som ikke var samfunnskritiske, som innebar fysisk kontakt med andre, var mest utsatt for permitteringer. I disse yrkene var kvinner mer utsatt enn menn.
– Utover i krisen har utfordringene spredt seg til jobber som er mindre utsatt for kontaktsmitte, derfor har også en større andel menn blir permitterte og arbeidsledige, sier forskeren.
En del av jobbene i tjenesteytende næringer vil være raskt tilbake når samfunnet åpner opp igjen – dette gjelder særlig detaljhandel og servering, men for reiselivsnæringen er det knyttet større usikkerhet til hvordan arbeidsmarkedet deres vil se ut når pandemien er over.
Skjev arbeidsfordeling i hjemmet
Den siste gruppen arbeidstakere er de som ble sendt hjem fordi de kunne løse arbeidsoppgavene sine fra hjemmekontoret. Konsekvensene av hjemmekontor vet forskerne lite om, bortsett fra at den digitale kompetansen har økt for mange.
– Det er mulig at hjemmekontor har muliggjort en fleksibilitet blant familie og arbeidsliv som har vært ønsket av mange småbarnsforeldre. Samtidig viser en Fafo-undersøkelse gjort kort tid etter nedstengningen at det var kvinner som tok hovedansvaret for oppfølging av barn og skolearbeid, sier Jensen.
Hun mener det er rart hvis kvinner på hjemmekontor skal gjøre alt husarbeidet og ha ansvar for barna, samtidig som mannen jobber hjemmefra.
– I situasjoner hvor kvinnen har stått i førstelinjen og mannen har jobbet på hjemmekontor, må man kunne tro at arbeidsfordelingen hjemme er endret, sier hun.
Koronapandemien har hatt konsekvenser for alle, selv om den ikke har kostet alle like mye. I arbeidslivet har den truffet de tjenesteytende næringene med arbeidsledighet og permitteringer.
I offentlig sektor har den truffet de som jobber i førstelinjen – de har fått mer jobb og en mer utfordrende arbeidshverdag.
– Koronapandemien har rammet de med lav utdanning og lav inntekt sterkest. Unge er mer utsatte enn eldre og innvandrere mer utsatt enn norskefødte, sier Fafo-forskeren.
