Kun 2 prosent av bedriftene har benyttet seg av lønnsstøtteordningen

Onsdag la NHO fram sin siste medlemsundersøkelse som viser hvordan bedriftene håndterer koronapandemien.

Undersøkelsen viser at bare 2 prosent av medlemsbedriftene har benyttet seg av lønnsstøtteordningen som regjeringen lanserte 15. mars i år.

Formålet med ordningen er å få permitterte raskere tilbake i jobb og gi ansatte kompetansepåfyll.

11 prosent av de spurte bedriftene svarer imidlertid at de ønsker å benytte seg av ordningen.

De som skal bruke den oppgir særlig at de venter økt aktivitet fremover og at de frykter å miste kompetanse. De som ikke vil bruke den oppgir blant annet at omsetningsfallet er for lavt til å kvalifisere.

– At bare hver tiende bedrift vil benytte seg av ordningen betyr ikke nødvendigvis at ordningen er dårlig, eller feil skrudd sammen. Ordningen er ment å treffe de bedriftene som sliter mest, og som av den grunn har permittert mange, for å stimulere dem til å ta tilbake arbeidskraft litt tidligere enn de ellers hadde hatt økonomi/trygghet til, sier NHO-sjef Øystein Dørum i en melding.

Reiseliv sliter mest

Den nasjonale nedstengningen merkes i de ferske tallene: Halvparten av bedriftene oppgir lavere omsetning enn normalt og hele 21 prosent oppgir at omsetningen er under det halve av normalen.

Denne andelen har økt jamt og trutt siden i fjor sommer. Et flertall av bedriftene oppgir også nedgang i aktiviteten fra forrige til siste måned.

Lyspunktet er at et lite mindretall venter bedring de neste tre månedene, både i omsetning, priser og sysselsetting.

Andelen som sliter tungt ser ut til å holde seg stabil. 18 prosent har betalingsvansker og 14 prosent frykter konkurs.

Ikke så overraskende er det fortsatt reiselivsbedriftene – overnatting og servering – som sliter mest. Her har 77 prosent mer enn halvert omsetningen relativt til antatt normalomsetning (og 58 prosent har minst 75 prosent omsetningsreduksjon), og her frykter 39 prosent konkurs.

Heller ikke så overraskende er det de små som sliter mest. Dels fordi de er overrepresentert i de næringene som sliter mest, og dels fordi de er mer «hånd til munn»-bedrifter, som tåler omsetningssvikt dårligere.