Koronakrisen kan føre til varig utstøting fra arbeidslivet

Hvordan skal vi få flest mulig i jobb etter koronakrisen? Dette spørsmålet stilte NHO på et arrangement under Arendalsuka onsdag morgen.

Det er ikke noe enkelt svar på det spørsmålet, konstaterte seniorforsker Simen Markussen ved Frischsenteret.

– Erfaringer fra tidligere kriser er at en del forsvinner ut av jobb når man har vært igjennom omstillingsprosesser, sa han.

Flere på helserelaterte ytelser

Da Norge stengte ned i mars i fjor, steg arbeidsledigheten dramatisk. Siden den gang har ledigheten falt mye, men den er ikke tilbake på nivået før krisen.

Koronakrisen har også ført til at det har blitt flere på helserelaterte Nav-ytelser.

– Fra juni 2020 til juni 2021 har antall mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) økt med 10-15 prosent. Det er ikke på nivå med økningen i arbeidsledigheten, men det er likevel ganske mye, konstaterte Markussen.

– Dette er helt i tråd med tidligere studier av for eksempel konkurser. Når folk mister jobben, er det alltid en del som ikke kommer tilbake. Det er kanskje ti prosent som ikke kommer tilbake, og mange ender som uføre en del år senere. Det er en risiko for at vi kommer til å se det nå.

Økte sosiale forskjeller

Et urovekkende trekk ved utviklingen på arbeidsmarkedet er at de sosiale forskjellene har økt når det gjelder hvem som faller utenfor, ifølge Markussen.

Andelen menn som var i jobb når de var rundt 30 år, har falt fra dem som ble født på 1950-tallet til dem som ble født 30 år senere. Og nedgangen har først og fremst skjedd blant dem som tilhører de fattigste fem prosentene i befolkningen.

For dem som kommer fra velstående familier, har sysselsettingen holdt seg stabil, viser tall for forholdet mellom sosioøkonomisk bakgrunn og sysselsetting.

– Dette er en ganske stor utfordring. Både fordi fallende sysselsetting er et problem. Men kanskje aller mest fordi det at vi skal ha like muligheter til å stå i jobb uansett hvor vi har vokst opp, å delta i samfunnet, det er et slags adelsmerke for den norske velferdsstaten. Og i mine øyne er det mye som tyder på at det er ganske truet, advarte Markussen i Arendal.

Utenfor og innenfor

Forskeren advarte også om et økende skille mellom det å stå utenfor arbeidslivet og det å være i jobb.

– Vi ser at en litt høyere andel av dem som er i jobb, fortsetter å være i jobb, litt færre faller ut. Men det er en klart fallende andel av dem som står utenfor arbeidsstyrken, som klarer å komme inn, konstaterte han.

Ifølge Markussen må det få følger for hvordan vi tenker omkring inkludering.

– Vi kan være ganske flinke med å tenke på hvordan vi skal unngå at folk faller ut av arbeidslivet, men er kanskje dårligere på å få folk inn i arbeidslivet. Det tror jeg er den største inkluderingsutfordringen vi har nå.

Flere utfordringer

Ifølge Markussen er det flere utfordringer når man skal iverksette tiltak for å inkludere dem som står utenfor arbeidslivet.

Tiltak for å skape flere jobber fører ikke nødvendigvis til at de som sliter med å komme i arbeid, får disse jobbene, fordi de må konkurrere med store mengder utenlandsk arbeidskraft som deltar i det norske arbeidslivet, påpekte Markussen.

En del tiltak som dreier seg om å formidle arbeidskraft, risikerer bare å bytte om på hvem som får jobbene.

– Og så er det en del utfordringer knyttet til fortrengning. En del tiltak som dreier seg om å formidle arbeidskraft, risikerer bare å bytte om på hvem som får jobbene. Skal vi øke sysselsettingen, må vi få flere i jobb, ikke bare få flere til å konkurrere om de samme jobbene.

Markussen advarte også mot tiltak som kan presse lønningene ned, fordi det vil kunne føre til at forskjellene mellom inntekt og trygdeytelser blir mindre og dermed til at flere havner på trygd.

Målrettede tiltak

For å lykkes med inkludering trengs målrettede tiltak, ifølge Markussen.

– Vi må klare å få til påmelding av utmeldte. Det vil si at vi må klare å få dem som står utenfor arbeidsstyrken, inn i arbeidsmarkedet. Vi kan for eksempel gjøre det gjennom subsidieordninger, som forslaget fra Sysselsettingsutvalget om helsejusterte lønninger, der det offentlige bidrar til å øke etterspørselen etter arbeidskraft som det er vanskelig å få ansatt.

Vi må finne nye modeller der vi gjør det lettere å ansette personer som i utgangspunktet ikke oppfyller de kompetansekravene som behøves.

Markussen mener det også er mulig å få flere i jobb ved å se kritisk på kompetansekrav som i praksis holder en del personer utenfor arbeidsmarkedet.

Han påpekte at vi på samme tid har mange ledige stillinger og mange ledige arbeidstakere, men at kompetansekravene i stillingene ikke samsvarer med kompetansen til de arbeidsledige.

– Vi trenger ordninger som gjør at den matchen blir bedre. Det handler om bedre ordninger for etter- og videreutdanning, men jeg tror også at vi må finne nye modeller der vi gjør det lettere å ansette personer som i utgangspunktet ikke oppfyller de kompetansekravene som behøves, men der man heller kan lære underveis i jobben, sa han.

– Det kan være en form for generaliserte lærlingordninger der det offentlige bidrar med noe støtte, der den ansatte bidrar med noe i form av kanskje redusert lønn, og arbeidsgiver bidrar med tilrettelegging og tillater at man deltar i et opplæringsløp samtidig som man er i jobb, sa Markussen på møtet i Arendal.