Kan vi trekke ansatte i lønn dersom de får utbetalt for mye lønn?

Spørsmål: Jeg er personalsjef i en mellomstor bedrift, og har et spørsmål knyttet til adgang til lønnstrekk. I de ansattes arbeidsavtaler har vi en standardklausul som sier at dersom det ved lønnskjøring er betalt ut for mye lønn mv., kan arbeidsgiver foreta nødvendig justering eller trekk når feilen oppdages (i de påfølgende lønnsutbetalinger).

Nå har de tillitsvalgte kommet til meg og sagt at denne klausulen ikke i seg selv vil være gyldig grunnlag for å foreta slike trekk. Min oppfatning er at arbeidsavtalene er i tråd med regelverket, nærmere bestemt arbeidsmiljøloven § 14-15 (2) bokstav c. Hva er riktig her?

Svar: I motsetning til den rett til motregning man i utgangspunktet har etter norsk rett, er det i arbeidsmiljøloven § 14-15 andre ledd bestemt at trekk i arbeidstakers lønn og feriepenger som hovedregel er forbudt. Trekk i lønn kan derfor bare foretas etter de nærmere vilkårene som fremkommer i bokstav a til f. Bokstav c, som du viser til, fastsetter at trekk i lønn kan gjøres "når det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale".

På denne bakgrunn er det ganske vanlig å innta en klausul av tilsvarende type som du har opplyst om at dere har i deres arbeidsavtaler, som en hjemmel for å foreta trekk i lønn etter denne bestemmelsen. At de tillitsvalgte nå har kommet til deg med en påstand om at denne klausulen ikke vil gi trekkadgang, har kanskje sammenheng med en nylig avsagt dom i Frostating lagmannsrett (avsagt 22. mars 2021).

I denne dommen hadde arbeidsgiver foretatt trekk i lønn hos noen ansatte, på grunn av for mye utbetalt i diettgodtgjørelse. Arbeidsgiver hadde i denne saken en tilsvarende klausul om lønnstrekk ved for mye utbetalt.

En av de ansatte gikk til sak mot arbeidsgiver, fordi han mente at bokstav c forutsetter at trekkbeløpet må være kjent for arbeidstaker, før man inngår avtalen om trekk. Sagt på en annen måte, mente arbeidstakeren at en generell klausul om trekkadgang ikke oppfyller vilkåret etter bokstav c.

Lagmannsretten fant at ordlyden i bestemmelsen ikke svarer på spørsmålet, og spørsmålet er heller ikke direkte berørt i lovens forarbeider. Lagmannsretten så deretter blant annet på uttalelser fra Sivilombudsmannen, som daværende Arbeids- og administrasjonsdepartementet hadde tiltrådt.

Her var uttalt bl.a. at en standardklausul inntatt i arbeidsavtalen, som generelt fastslår at det skal være adgang til å foreta trekk i lønn ved feilutbetalinger, i utgangspunktet ikke kan danne grunnlag for trekk i lønn. Dette ble bl.a. begrunnet med at slike generelle forhåndsavtaler ikke i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til forutsigbarhet og kontroll, og arbeidstakers behov for "mest mulig ubeskårede lønnsutbetalinger og for oversikt over fremtidige lønnstrekk".

Lagmannsretten kom derfor til at arbeidsgiveren i den konkrete saken, gjennom sin standardklausul, ikke hadde gyldig grunnlag til å foreta det trekket som var gjort. Retten utelukket ikke at en standardklausul i en arbeidsavtale kan være gyldig grunnlag for motregning, forutsatt at det foreligger rettslig grunnlag for kravet. Vi vil også bemerke at arbeidsgiver i saken har anket lagmannsrettens dom til Høyesterett, men i skrivende stund vet vi ikke om den slippes inn til behandling der. Høyesterett har ikke tatt stilling til spørsmålet tidligere, så det er en viss sannsynlighet for at den slippes inn.

Svaret på spørsmålet ditt er derfor at det enda ikke er endelig avklart om en generell klausul om trekkadgang vil være tilstrekkelig til å oppfylle vilkåret i bokstav c. Det kan uansett være fornuftig, dersom man skulle oppdage at ansatte har fått for mye utbetalt i lønn, å få et skriftlig samtykke fra den ansatte på at arbeidsgiver kan foreta trekk, og hvordan trekket skal foretas.