Individuell jobbstøtte har god effekt – spesielt for unge

Mange unge mennesker står utenfor arbeidslivet på grunn av psykiske helseproblemer, og dette er en av de viktigste årsakene til uførhet blant unge. Samtidig viser forskning at arbeidsdeltakelse kan gi bedre helse og forhindre uførhet.

Slike sammenhenger har bidratt til forsøk med nye metoder for å inkludere mennesker med psykiske helseproblemer i arbeidslivet. En slik metode er individuell jobbstøtte, som har hatt vind i seilene de senere årene.

Metoden er også kjent under betegnelsen IPS, som er forkortelsen for det engelske navnet på metoden: Individual Placement and Support.

Den økte interessen for denne metoden kom til uttrykk da regjeringen la fram en ny koronakrisepakke i slutten av januar. Der var penger til individuell jobbstøtte rettet spesielt mot unge (IPS Ung) en av satsingene.

Spesielt bra for unge

En ny forskningstudie tyder på at det kan være en fornuftig satsing. Studien viser ikke bare at individuell jobbstøtte har god effekt på å få mennesker med psykiske lidelser i jobb. Den viser også at effekten er spesielt god for unge mennesker.

Studien sammenligner resultatene ved individuell jobbstøtte med vanlig arbeidsrettet oppfølging av høy kvalitet. Formålet med studien er å undersøke den langsiktige effekten av oppfølging med IPS-metoden.

Bak studien står forskerne Karin Monstad og Tor Helge Holmås ved Norwegian Research Centre (Norce) og Silje Endresen Reme ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Studien er nylig publisert i tidsskriftet Social Science & Medicine.

Foto

RASKERE I JOBB: De som har fått individuell jobbstøtte, kommer raskere i jobb, og det er større sannsynlighet for at de er i lønnet arbeid 43 måneder, forteller forsker Karin Monstad. (Foto: Norce)

Langvarig effekt

Flere studier som Velferd.no har omtalt tidligere, viser at individuell jobbstøtte får langt flere i jobb enn tradisjonell arbeidsrettet oppfølging. Studier både fra Norge og fra andre land viser det samme.

En utfordring ved ulike former for arbeidsrettet oppfølging er at selv om man får folk ut i jobb, faller mange raskt ut av arbeidslivet igjen. Den nye studien viser imidlertid at personer som kommer i jobb med individuell jobbstøtte, også blir værende i arbeid.

Studien undersøker resultatene av individuell jobbstøtte etter 43 måneder for personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser. Det er lengre enn tidligere studier, og funnene bekrefter at resultatene av individuell jobbstøtte er gode, forteller Norce-forsker Karin Monstad, som har ledet arbeidet med den nye studien.

Sannsynligheten for å være i jobb er 8 prosentpoeng høyere for IPS-gruppa enn for kontrollgruppa.

– Effekten av oppfølging etter IPS-modellen er god. Det er høyere arbeidsdeltakelse i IPS-gruppa. De kommer raskere i jobb og det er større sannsynlighet for at de er i lønnet arbeid 43 måneder etter at tiltaket var iverksatt sammenlignet med kontrollgruppa. Sannsynligheten for å være i jobb er 8 prosentpoeng høyere for IPS-gruppa enn for kontrollgruppa, sier Monstad til Rop.no, nettstedet til Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse.

God effekt for utsatte grupper

Deltakerne i studien ble rekruttert til et av de seks IPS-sentrene i Norge mens de gikk til behandling for psykiske lidelser.

Studien omfatter 327 personer, hvorav 184 fikk individuell jobbstøtte, og en kontrollgruppe på 143 personer fikk vanlig arbeidsrettet oppfølging, for eksempel gjennom jobbklubber, praksisplasser, hjelp til å skrive CV-er og trening i å gjennomføre jobbintervjuer.

Disse funnene indikerer at IPS har størst effekt på enkeltpersoner som har en særlig svak posisjon i arbeidsmarkedet.

I begge gruppene økte oppfølgingen sannsynligheten for å komme i jobb, men økningen var klart større for dem som fikk individuell jobbstøtte.

Effekten var særlig stor blant unge under 30 år, blant dem med lav utdanning og blant personer med alvorlige psykiske lidelser.

«Disse funnene indikerer at IPS har størst effekt på enkeltpersoner som har en særlig svak posisjon i arbeidsmarkedet», skriver forskerne i Social Science & Medicine.

I motsetning til tidligere studier finner imidlertid ikke denne studien signifikante forskjeller i resultat for dem med moderate psykiske lidelser. Derfor bør det gjøres nye studier av IPS for personer med moderate psykiske lidelser, anbefaler forskerne.

Raskt ut i jobb

Individuell jobbstøtte (IPS) er utviklet for å hjelpe personer med moderate til alvorlige psykiske helseproblemer ut i arbeid, og metoden skiller seg fra tradisjonelle måter å tenke arbeidsinkludering på.

Mye tradisjonell arbeidsrettet oppfølging har vært basert på arbeidstrening i skjermede omgivelser før man prøver seg i en vanlig jobb, ofte omtalt som «train-then-place» eller «tren og plassér».

I motsetning til dette bygger individuell jobbstøtte på at man skal ut i ordinært arbeid så raskt som mulig, og at arbeidstreningen skjer i det ordinære arbeidslivet. Dette omtales gjerne som «place-then-train», eller «plassér og tren».

Utplasseringen og arbeidstreningen skjer i et nært samarbeid mellom helsevesenet og Nav eller andre arbeidsinkluderingsvirksomheter og med tett, individuell oppfølging fra en jobbspesialist.

«Siden tanken er å bruke det ordinære arbeidsmarkedet som en treningsarena, blir eventuelle tilbakeslag betraktet som verdifulle erfaringer, og ikke som fiaskoer», påpeker forskerne bak den nye studien.

Bedre jobb-matcher

Når forskerne  skal forklare de gode effektene de finner av individuell jobbstøtte, påpeker de at det går lengre tid før personer i kontrollgruppen kommer i jobb enn for personer i IPS-gruppen. De ser det i sammenheng med at tradisjonell oppfølging inkluderer elementer som utprøving av arbeidsevne før man kommer i jobb, mens et av IPS-prinsippene er at jakten på en jobb skal starte raskt.

I løpet av en periode på tre og et halvt år har IPS-gruppen vært i flere jobber, med flere arbeidsgivere, enn kontrollgruppen. Det tyder på at de er mer aktive når det gjelder å søke på jobber, påpeker forskerne.

Den gjennomsnittlige varigheten av jobbene er lengre for deltakerne i IPS-gruppen enn i kontrollgruppen. Det er en indikasjon på at den høyere jobbsøkeraktiviteten i IPS-gruppen har resultert i bedre jobb-matcher, mener de.

Den positive effekten på deltakelse i ordinært arbeid er særlig tydelig mot slutten av perioden forskerne har studert. Effekten kan dermed være enda bedre over en enda lengre periode enn det studien omfatter.

I Norge er lønnstilskudd lett tilgjengelig, og det er ofte forventet av arbeidsgiver.

Forskerne konkluderer med at individuell jobbstøtte ikke bare øker arbeidsdeltakelsen, men at det også er kostnadseffektivt sammenlignet med vanlig arbeidsrettet oppfølging.

Resultatet av studien støtter opp under argumentene for å integrere helsetjenester og arbeidsrettede tjenester for personer med moderate eller alvorlige psykiske lidelser, fastslår de.

Flere med lønnstilskudd

Et overraskende funn i studien er at IPS-deltakerne har større grad av jobber med lønnstilskudd enn kontrollgruppen, selv om metoden legger vekt på ordinært arbeid.

«I Norge er lønnstilskudd lett tilgjengelig, og det er ofte forventet av arbeidsgiver. Vi antar at dette, kombinert med høyere jobbsøkeraktivitet i IPS-gruppen, kan bidra til å forklare dette noe overraskende funnet», skriver forskerne i Social Science & Medicine.

Det er ingen indikasjon på at det skader deltakernes helse å være i ordinær jobb.

Ikke skadelig for helsa

Selv om det har vært mye positiv oppmerksomhet omkring individuell jobbstøtte, har enkelte uttrykt bekymring for at metoden kan ha negative effekter på den psykiske helsen til deltakerne. Den nye studien har tatt for seg dette, og den gir ingen indikasjon på slike negative effekter.

– Noen har vært bekymret for at «plassér og tren»-modellene kan være helseskadelig for personer med psykiske lidelser. Vi undersøkte derfor også helsedata for de involverte deltakerne. Det er ingen indikasjon på at det skader deltakernes helse å være i ordinær jobb. Dataene viser ingen økt bruk av spesialisthelsetjenester for den gruppa som har fått IPS-oppfølging, sier Norce-forsker Karin Monstad til Rop.no.