Leder i Akademikerne, Kari Sollien.
Akademikerne
– Hvem skal betale for utstyret på hjemmekontoret?
Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen la sist uke frem et forslag til en oppdatert forskrift for bruk av hjemmekontor.
Den forrige forskriften er fra 2002 og var ikke utarbeidet med tanke på effektene av en global pandemi.
Forskriften skal på høring hos partene i arbeidslivet, men allerede nå er det klart at den vil bli gjenstand for en del debatt.
Hvem som skal betale for utstyret, skillet mellom arbeid og fritid på hjemmekontoret og skattlegging, kan bli sentrale stridstema.
Hvem skal betale for den ekstra skjermen?
– Vi er glade for at regjeringen oppdaterer regelverket, men vi mener at regjeringens forslag er for puslete. Det de gjør er å pirke i regelverket. Regjeringen hopper bukk over alt fra ansvar for å dekke utstyr og internett, forsikringsregler og skatteregler som er tilpasset et mer fleksibelt arbeidsliv, sier leder i Akademikerne Kari Sollien.
Hun mener det er flere ting som mangler i forslaget, blant annet dekning av utstyr og tjenester, oppdaterte forsikringsregler, skatteregler og involvering av tillitsvalgte.
– Med regjeringens forslag er arbeidstakere prisgitt den enkelte arbeidsgivers goodwill for å få dekket nødvendigheter for å få jobben gjort. Vi vet fra vår undersøkelse i november at en av fem hverken får dekket telefon, internett eller annet utstyr. Regelverket må overordnet slå fast at arbeidsgiver dekker dette. Detaljene kan konkretiseres på de ulike arbeidsplassene. Hvis vi overlater dette til arbeidsplassene alene, frykter vi at arbeidsgivere vil kunne utnytte hjemmekontorordningen for å spare penger, sier Sollien.
Hun er også overrasket over at regjeringen ikke gjør noe med forsikringsreglene:
– Hvis du skader deg på hjemmekontor, må du være like godt forsikret som om det samme hadde skjedd på kontoret. Regjeringen mener at regelverket allerede sikrer arbeidstakeren på hjemmekontoret på lik linje med vanlig kontor. Det stemmer ikke. Vi frykter at det vil oppstå tvilstilfeller med konflikter om man har vært på jobb eller ikke.
Fredrik Bjercke Punsvik er advokat i Selmer og har engasjert seg i behovet for nye regler for hjemmekontor.
Han mener forslaget fra regjeringen er en god start.
– Det er positivt at departementet har fulgt opp behovet for endring, sier han.
Fredrik Bjercke Punsvik er advokat i Selmer. Foto: Selmer.
Mye handler om at regelverket blir klarere for de som skal bruke det:
Klargjøring av hva som skal til for at forskriften kommer til anvendelse. Forslaget gir form for praktiske vurderinger, samtidig som det gjør det enklere å forholde seg til sammenlignet med dagens regulering. Klargjøring av at arbeidsgiver ikke skal ha plikt til å bestemme utstyr til rådighet på hjemmekontor, og heller ingen plikt for arbeidsgiver til å dekke kostnader til utstyr. Presisering av at arbeidsgiver er ansvarlig for at også det psykososiale arbeidsmiljøet ivaretas på hjemmekontor.
Ansvar for det psykososiale
At arbeidsgiver kan bli ansvarlig for det psykososiale arbeidsmiljøet når ansatte ikke er på kontoret, er et stort sprang fra dagens regelverk.
Bjercke Punsvik synes det er bra hvis dette kommer inn i forskriften.
– Det psykososiale er jo åpenbart viktig uansett hvor den ansatte jobber fra. Dette er en utfordring som arbeidsgivere bør være bevisst, sier han.
Rigmor Aasrud (Ap). Foto: Vidar Ruud / NTB.
Medlem i arbeids- og sosialkomiteen for Arbeiderpartiet, Rigmor Aasrud, mener det er positivt med en anerkjennelse av at arbeidsgiver skal ha ansvaret for både fysisk og psykososialt arbeidsmiljø.
– Men hvordan dette skal fungere i praksis og hvordan man skal sikre dette, er fortsatt uavklart sier hun.
Per Olaf Lundteigen (Sp). Foto: Stian Lysberg Solum / NTB.
Per Olof Lundteigen sitter i arbeids- og sosialkomiteen for Senterpartiet. Han mener at hjemmekontor bør være ett unntak.
– Det er riktig å revidere den nå, men bruk av hjemmekontor vil kreve skriftlig avtale og har mange vanskelig sider som gjør at jeg heller mot at det bør forbli unntaket heller enn regelen, sier han og presiserer at en gang i uken høres passe unntaksvis ut.
Han ser også hvor krevende det blir for arbeidsgiver å ha ansvaret for det psykososiale arbeidsmiljøet hjemme hos folk.
– Et slik ansvar krever at man sitter sammen. Hvis det er vanskelig å samle 50 hver dag, så kanskje fem, sier han.
Arbeidstid
Spørsmålet om arbeidstid kan fort ende opp som det vanskeligste. Flere har pekt på at økt bruk av hjemmekontor bidrar til å viske ut skillet mellom arbeidstid og fritid.
Bjercke Punsvik spør seg om det er behov for regler som verner de ansattes behov for fritid på hjemmekontoret.
– I høringsnotatet signaliserer departementet at arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid bør gjelde fullt ut, men her stilles det et ganske åpent spørsmål til høringsinstansene, sier han.
Bjercke Punsvik mener reglene om bruk av hjemmekontor burde tas inn i arbeidsmiljøloven.
– Da vil regelverket bli mer kjent og tilgjengelig for flere, enn hvis det er gitt i forskrift. Mange visst jo ikke at forskriften eksisterte, før det ble debatt om det, sier han.
Per Olof Lundteigen ser poenget.
– Det er naturlig at loven har en referanse til forskriften. Uten ordnende forhold oppstår det konflikter og byråkrati i alle tvilstilfellene, sier han.
Skatt
Regjeringen gjør heller ingenting med skattereglene. Sollien i Akademikerne mener det er er gammeldags at arbeidstakere skattelegges for privat bruk av bredbånd og mobil utenfor arbeidstiden bare fordi den ansatte får dekket dette av sin arbeidsgiver.
– To bredbånd i hjemmet; ett for privatbruk og ett for jobb er rett og slett helt upraktisk. Og vi stiller spørsmål om det fortsatt bare bør være de som har et eget rom til hjemmekontor i boligen sin som omfattes av skattelovens særskilte skattefrafragsregler. I praksis er dette en forskjellsbehandling av de med mindre bolig, gjerne de unge. Slitasjen på hjemmet er jo den samme uansett hvilket rom man jobber fra, sier hun.
Også Aasrud i Arbeiderpartiet synes dette med skatt burde tatt opp i tillegg til yrkesskadeforsikring.
– Hvordan skal yrkesskadeforsikring skal fungere på hjemmekontor? Hvem skal betale for kontorutstyr til hjemmekontor og hvordan skal dette skattes? Dette er spørsmål som det er mye usikkerhet om. Regjeringen burde ha kommet med konkrete forslag på disse spørsmålene, sier Aasrud.
For tidlig
Advokat og direktør for arbeidsrett og HMS i Abelia, Birgit Abrahamsen. Foto: Esben Johansen.
Direktør for arbeidsrett i Abelia, Birgit Abrahamsen har ment at det ikke var behov for en oppdatert forskrift.
– Mange har ventet på forslag til endringer i forskriften, men de foreslåtte endringene er begrensede. Jeg forstår forslaget som en forsiktig innstramming. Det er for tidlig å si noe om hva vi mener om dette. Vi skal gå gjennom forslaget med medlemsbedriftene og vil sende et høringssvar når den tid kommer, sier hun.
