Heving av aldersgrensen styrker tilliten til eldre arbeidstakere

Katharina Herlofson og Tale Hellevik er forskere ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet

I 2015 ble aldersgrensen for stillingsvernet i arbeidsmiljøloven hevet fra 70 til 72 år. Nå ønsker regjeringen at grensen i staten skal endres tilsvarende. Bakgrunnen, nå som den gang, er å legge bedre til rette for at flere skal kunne stå lenger i arbeid.

Dette fordi den demografiske utviklingen med en stadig økning i både antallet og andelen eldre som lever stadig lenger tilsier at flere bør utsette yrkesavgangen. Dessuten står aldersgrenser i konflikt med målet om å skape et arbeidsliv for alle. En heving av aldersgrensen er også i tråd med den økte grensen for pensjonsopptjening i pensjonsreformen.

Motstand mot økt aldersgrense

Motstanden mot en økt aldersgrense er likevel stor – både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Mange av de samme påstandene som ble fremsatt i forbindelse med endringen i 2015, gjentas nå i debatten om hevingen av grensen i staten. 

Bak disse antakelsene ligger forestillinger om eldre som svekkete og som på grunn av alder underpresterer på jobb, ofte uten at de selv er klar over det.

Ett argument er at endringen hemmer, og ikke fremmer, rekruttering av seniorer, av den grunn at arbeidsgivere vil være mer tilbakeholdne med å ansette eldre jobbsøkere fordi de ikke ønsker å bli sittende med dem i to ekstra år. En annen påstand er at antallet opprivende konflikter og oppsigelser vil øke, som igjen vil gi flere uverdige avganger fra arbeidslivet.

Bak disse antakelsene ligger forestillinger om eldre som svekkete og som på grunn av alder underpresterer på jobb, ofte uten at de selv er klar over det. Uproduktive arbeidstakere er ulønnsomme for virksomhetene og utgjør dermed en lite attraktiv arbeidskraft. Også i sysselsettingsutvalgets utredning om arbeid og inntektssikring fra 2019 finner vi samme skepsis til eldre yrkesaktive. 

Lengre liv, lavere yrkesaktivitet

Den tidligere aldersgrensen på 70 år kom inn i lovgivningen i 1972. Den gangen var forventet levealder for menn 71,3 år. I dag er den 81,5 år – en økning på ti år. Samtidig var andelen sysselsatte i aldersgruppen 65–74 år i 1972 42,6 prosent blant menn. I dag er den 23,3 prosent – en nedgang på 45 prosent.

Statistikken viser at det store flertallet har gått ut av arbeidslivet i god tid før de når aldersgrensen.

Også blant kvinner har det funnet sted en reduksjon i sysselsettingen, fra 16,5 til 12,8 prosent, samtidig som at levealderen har økt med over 7 år (fra 77,5 til 84,9 år). I tillegg står det bedre til helsemessig. På bakgrunn av undersøkelser fra de siste femti årene har svenske aldersforskere nylig konkludert at en 70-åring i dag er som en 50-åring på begynnelsen av 1970-tallet. I norske studier er også konklusjonen at dagens eldre gjør det bedre – både fysisk og mentalt – sammenliknet med tidligere. 

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

TILLIT: «Heving av aldersgrensen kan ses på som en styrking av tilliten til eldre arbeidskraft og, ikke minst, en forberedelse til det som kommer», skriver Katharina Herlofson (t.v.) og Tale Hellevik. (Foto: NOVA)

Disse blir lengst i jobb

Utviklingen til tross, statistikken viser at det store flertallet har gått ut av arbeidslivet i god tid før de når aldersgrensen, ja allerede blant 65-åringer har over halvparten sluttet. Ser vi på de som er 70, er andelen sysselsatte kun 18 prosent. Det er lite, om noe, som tyder på at dette er de som har opplevd betydelig redusert arbeidskapasitet eller svekket prestasjonsevne. Det kan snarere se ut til at de som blir igjen når flesteparten av deres jevnaldrende har sluttet, er de som er spesielt engasjerte. 

Ved hjelp av data fra Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) har vi kunnet følge samme personer over tid. Vi tok utgangspunkt i yrkesaktive i alderen 57–65 i 2007. Av disse var 23 prosent fortsatt i jobb ti år senere (da de var 67–75 år). Analysene viste at denne gruppen var langt mer tilbøyelig til å ha hatt et stort engasjement for jobben.

Sammenliknet med jevnaldrende som var ute av yrkeslivet i 2017, oppga de ti år tidligere å ha vesentlig lengre arbeidsdager og de anså i større grad arbeidslysten som god og jobben som svært sentral i livet. De var også mer tilbøyelige til å ha planlagt for sen avgang – eller til ikke å ha bestemt seg for en avgangsalder.

Hovedmotivet for lange yrkeskarrierer virker altså å være arbeidsglede, få er nødt til å stå i jobb av økonomiske årsaker. De eldste fremstår heller ikke som spesielt slitne sammenliknet med yngre. Snarere ser de minst slitne yrkesaktive ut til å befinne seg i aldersgruppen 70 til 74 år, tett fulgt av 65- til 69-åringene.

Konsekvenser av aldershevingen

Motstanden mot hevingen av aldersgrensen er ikke bare å finne blant arbeidslivsorganisasjonene og sysselsettingsutvalget, men også i virksomhetene. Flere valgte nemlig å benytte muligheten de har til å fastsette en lavere bedriftsintern aldersgrense på 70 år for å unngå den generelle hevingen til 72 år. En slik bedriftsintern grense må gjøres kjent for de ansatte og det kreves at den praktiseres konsekvent.

Så mens bedrifter som følger arbeidsmiljølovens 72-årsgrense kan velge å beholde sine medarbeidere så lenge de vil etter at aldersgrensen er nådd, må virksomheter med en bedriftsintern grense behandle alle likt, hvilket innebærer så godt som obligatorisk avgang ved 70 år.

At flere arbeidstakere i dag omfattes av bedriftsinterne aldersgrenser sammenliknet med før aldersgrensehevingen, har blitt brukt som argument mot endringen. Men det er likevel ikke grunn til å la være å heve grensen i staten, eller reversere endringen i arbeidsmiljøloven. Majoriteten av virksomhetene med bedriftsintern aldersgrense hadde dette før også, og da som regel tre år lavere (67 år). De aller fleste har altså fått mulighet til å stå lenger i arbeid.

En aldrende arbeidsstokk er og blir uunngåelig.

Tall fra Seniorpolitisk barometer viser også at drøyt halvparten av lederne med ansatte over 67 år mener at hevingen av aldersgrensen har gjort det lettere å beholde eldre medarbeidere. De antatte negative konsekvensene ser ikke ut til å ha slått til. Svært få har opplevd å ha problemer med ansatte som fungerer dårlig, men som likevel ønsker å stå i jobb helt frem til de når aldersgrensen. Det er heller ingen tegn til at virksomheter har blitt mer forsiktige med å ansette seniorer. 

I løpet av de nærmeste tiårene vil det bli en betydelig økning av kvinner og menn i 60- og 70-årene, mens aldersgruppen 20 til 59 år vil bli redusert. Heving av aldersgrensen kan ses på som en styrking av tilliten til eldre arbeidskraft og, ikke minst, en forberedelse til det som kommer. For den demografiske utviklingen levner liten tvil – en aldrende arbeidsstokk er og blir uunngåelig.

Referanser

• Hellevik, Tale & Katharina Herlofson (2020). 67+ and still working. The importance of earlier job situation and retirement plans for extended careers. Nordisk Välfärdsforskning/Nordic Welfare Research, 5(2): 95–108
• Herlofson, Katharina, Tale Hellevik, Kjetil Frøyland, Robert H. Salomon, Hans Christoffer Aargaard Terjesen & Per Erik Solem (2020). Hevet aldersgrense i arbeidslivet – problemer eller nye muligheter? NOVA Rapport 6/20 (oda.oslomet.no). Oslo: NOVA/OsloMet
• Herlofson, Katharina & Tale Hellevik (2019). Eldre i arbeidslivet – slitenhet og yrkesavgang. Søkelys på arbeidslivet, 36(4): 298–315