Grensene er stengt, noe som gjør at arbeidsinnvandrere hverken kommer seg inn eller ut av Norge.
Gorm Kallestad / NTB.
– Har gått månedsvis uten lønn
Mange arbeidstakere jobber i bransjer som har blitt berørt av pandemien. Flere har fått det vanskeligere som følge viruset, noen har blitt syke, permitterte og arbeidsledige. Andre kjenner på økt usikkerhet for fremtiden.
En arbeidsgruppe som har vært spesielt utsatt under pandemien er arbeidsinnvandrere. Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, sier under et Fafo-seminar at Norge har et stort behov for dagpendlere og utenlandsk arbeidskraft dersom Norge skal gå rundt.
Han advarer derimot myndighetene om å spille «russisk rulett» med livene til arbeidsinnvandrere når de stadig innfører nye smittevernstiltak.
– Vi har stor forståelse for restriksjoner, men vi har mindre sympati med at koronatiltakene skal gå på bekostning av arbeidstakere som har skattet til den norske stat, sier han.
Eggum viser til de mange utenlandske arbeiderne som har gått ukevis uten lønn fordi de ikke kommer seg over grensen og på jobb.
– Her har myndighetene vendt det blinde øyet til når arbeidsfolk rammes, sier han.
Mistet inntekt over natten
Jørn Eggum. (Foto: Fellesforbundet)
I slutten av januar mistet mange utenlandske arbeidstakere inntekten over natten. Utlendinger bosatt i EØS-området, EØS-borgere bosatt i tredjeland og folk fra land utenfor EØS som har oppholdstillatelse i forbindelse med arbeid eller studier, derunder sesongarbeid, var blant dem som fra slutten av januar ikke lenger fikk innreise.
Mange av Fellesforbundets medlemmer som er grensependlere og arbeidsinnvandrere ble rammet hardt.
– Medlemmene våre står på bar bakke. Særlig de som jobber i verftsbedrifter og i byggebransjen. De har betalt skatt og jobbet i Norge i årevis, likevel får de ikke dagpenger, sykepenger eller lønn siden de ikke kan krysse grensen.
– Det at denne arbeidsgruppen er mindre verdt enn andre, er blodig urettferdig, sier Eggum.
Han har selv hørt historier om utenlandske arbeidere som ikke tør å besøke familie, og heller blir værende i Norge, i frykt for å miste lønn. Flere av disse arbeidstakerne har utviklet helseproblemer som angst og depresjon som følge av tiltakene.
– Jeg er jævlig skuffet. Fri flyt av arbeidskraft betyr ingenting dersom arbeidstakerne ikke sikres, sier han.
Får kompensasjon
I starten av mars kom regjeringen med nyheten om at utenlandske arbeidstakere som ikke kommer seg på jobb i Norge på grunn av koronarestriksjonene, vil få kompensasjon for perioden fra 29. januar.
Kompensasjonen skal etter regjeringens forslag være på 70 prosent av sykepengegrunnlaget, opp til 6 G (som tilsvarer rundt 600.000 kroner).
Arbeidsgiver får mulighet til å forskuttere kompensasjonen, som deretter skal refunderes gjennom Nav. Arbeidsgivere som har betalt ut lønn før ordningen kom på plass, vil også få refusjon tilsvarende 70 prosent av sykepengegrunnlaget.
– Vår bekymring er at arbeidsgivere forskutterer kompensasjonen. Vi vet om flere arbeidsgivere som har nektet arbeidstakere å komme tilbake til Norge selv om de formelt er bosatt her. Noen arbeidstakere har forlenget sine arbeidsperioder utover det som er forsvarlig. For mange er det høyest nødvendig å dra hjem, sier Eggum.
Han mener det haster å få på plass denne kompensasjonsordningen. Mange arbeidstakere har gått to måneder uten lønn nå.
– Regjeringen klipper hull i sikkerhetsnettet vi trodde vi hadde. Dette er sosial dumping på statlig nivå. Vi trenger tiltak som bygger opp under å hindre importsmitte, sier han.
Han mener arbeidsinnvandreres rettigheter har blitt underprioritert av Stortinget altfor lenge.
– Bekymret for framtiden
Ryszard Jankowski. (Foto: Privat)
Koronaepidemien preger arbeidsinnvandring og arbeidsinnvandrere på mange ulike måter. Da grensen ble stengt i slutten av januar ble mange blitt sittende i hjemlandet uten å få utbetalt ledighetstrygd. Ryszard Jankowski hadde jobbet i Norge siden 2008 da han plutselig var uten inntekt.
– Det har vært tøft og mye stress. Jeg ble trist, sjokkert og er konstant bekymret for framtiden, sier Jankowski fra skjermen i Polen.
Han har jobbet for selskapet Solidenergy AS som driver med sandblåsing ute på verft. Vanligvis jobbet han rotasjon – med 14 dager i Norge, og hjemme med familien i 21 dager. Nå må man regne med karantenetid i tillegg, og venter på en konkret avgjørelse om når han får dra tilbake til Norge for å jobbe.
– Jeg får ikke utbetalt lønn eller dagpenger fra Norge.
I fjor befant Jankowski seg i en lignende situasjon. Men selv om grensene var stengt, fikk han hvertfall dagpenger da han var permittert. Nå er situasjonen snudd på hodet.
Vi vet om flere arbeidsgivere som har nektet arbeidstakere å komme tilbake til Norge selv om de formelt er bosatt her
– Det føles som norske myndigheter straffer meg. Det er helt uforståelig. Slik jeg forstår det, vil ikke den nye kompensasjonsordningen gjelde for meg, sier han.
Nå lever han og familien på sparepengene de har spart opp i årenes løp. Jankowski er ikke optimitisk til at de vil holde i lang tid fremover.
– Det er stor uvisshet om hva som skjer videre. Jeg håper og tror jeg får komme tilbake til Norge å jobbe, sier han.
Vegrer seg
Trude Vollheim. (Foto: Arbeidstilsynet)
Under pandemien har Arbeidstilsynet hatt i oppgave å kontrollere at norske arbeidsgivere ivaretar smittevern for sine ansatte. De gjennomfører rundt 500 tilsyn i uka, og har tilsammen utført 3400 koronatilsyn.
De har oppdaget minst ett brudd i 33 prosent av tilsynene og gitt opp mot 2000 reaksjoner. Arbeidstilsynet har fått 400 varselssaker knyttet til tips om korona, og i 186 av disse har de opprettet tilsyns- og veiledningssaker fordi tipset handler om pågående eksponering og har stort forbedringspotensial.
Fra og med 2. Januar i 2021 har alle som passerer grensen til Norge måtte registrere seg i et digitalt innreiseregister. Alle som reiser inn i landet skal i karantene og som hovedregel skal innreisekarantene gjennomføres på et karantenehotell.
Arbeidstilsynet har drevet eget veiledningsarbeidet spesielt rettet mot utenlandske arbeidere gjennom det siste året. Det har vært et stort informasjonsbehov på flere språk.
– Vi erfarer at mange utenlandske arbeidere vegrer seg for å gi oss tips. De kommer fra land hvor tilliten til myndighetene ikke er like stor som i Norge. Folk er redde for å miste jobbene sine og bli fratatt lønn, sier direktør i Arbeidstilsynet, Trude Vollheim..
Arbeidstilsynet har gått hardt ut for å veilede om innkvartering, karantene, smittevern og at tips til dem ikke blir gitt videre.
– Vi kan ikke garantere at tipset ikke vil få konsekvenser for arbeidsplassen. Vi kan stenge ned arbeidsplassen som følge av dårlig innkvartering og mangelfullt smittevern. Det skaper frykt fordi det går utover arbeidstakerens arbeidsplass. Målet vårt er derimot å forbedre forholdene hos disse arbeidsgiverne, sier Vollheim.
Problematisk innkvartering
Erfaringene til Arbeidstilsynet tilsier at de aller fleste virksomheter tar smittevern på alvor. Innkvartering under karantene har derimot vist seg å være en stor utfordring.
– Mange virksomheter har innført smitteverntiltak, men det kan være mangelfull risikovurdering i forkant av tiltakene. Noen byggeplasser har uhygieniske forhold hvor toalettene ikke fungerer, det er ikke gjort risikovurderinger av pandemien og ingen tiltak er iverksatt.
Arbeidstilsynet har også avdekket dårlige rutiner for rengjøring av biler som mange mennesker bruker.
En ting som har blitt tydelig under pandemien er at det har blitt avdekket stor forskjell mellom de seriøse og useriøse bedriftene.
– Kriminelle aktører går under radaren til myndighetene og er svært kreative, sier Vollheim.
Noen av skrekkeksemplene under pandemien som Arbeidstilsynet har avdekket viser at utenlandske arbeidstakere ikke får lønn i karanteneperioden og blitt truet til å jobbe selv om de skulle vært i karantene.
– Utenlandske arbeidstakere blir utsatt for uverdige forhold. Vi har sett juks med permitteringsreglene og andre former for systematisk juks. Vi har avdekket situasjoner hvor arbeidsgiver har bedt utenlandske arbeidstakere om å bestille to flybilletter med ulike avreisetidspunkter for å omgå karanteneperioden, sier hun.
Innkvartering er der det syndes aller mest. I løpet av de første månedene av 2021 har Arbeidstilsynet stanset nær 30 byggeplasser på grunn av brudd på reglene for innkvartering.
