Ifølge en representativ undersøkelse oppgir nesten halvparten av de som jobber på hjemmekontor (47 prosent) at de ikke fått informasjon av sin arbeidsgiver om hvilke regler og rutiner som gjelder for digital sikkerhet på kontoret hjemme.

Foto

anandaBGD/iStock.

Digitale truslene i 2021

Halvparten på hjemmekontor vet ikke om de har regler for sikkert fjernarbeid

Publisert: 24. mars 2021 kl 10.26
Oppdatert: 25. mars 2021 kl 07.47

Onsdag la NorSIS frem rapporten «Trusler og Trender 2021» som tar for seg de viktigste digitale truslene det kommende året.

Ifølge en representativ undersøkelse oppgir nesten halvparten av de som jobber på hjemmekontor (47 prosent) at de ikke fått informasjon av sin arbeidsgiver om hvilke regler og rutiner som gjelder for digital sikkerhet på kontoret hjemme.

Rapporten peker på at ulike digitale angrep rammer små og store norske virksomheter nærmest daglig. Dessverre er det mange som ikke prater høyt om at dette skjer. Det gjør at svindlerne kan bruke de samme metodene om igjen og om igjen.

– Derfor er ikke truslene vi løfter frem i vår rapport nye, men vi ser likevel at mange av dem har blitt langt større og mer utspekulerte. Det skyldes blant annet hjemmekontor og den annerledesheten som preger manges tilværelse om dagen, sier administrerende direktør Lars Henrik Gundersen i NorSIS.

– Skremmende tall

Administrerende direktør i Næringslivets Sikkerhetsråd, Odin Johannessen, mener det er skremmende høye tall når man vet hvor mange nye digitale utfordringer den enkelte ansatte opplever hjemme alene foran pc-en.

– Det viser også at det er et stort behov for en rapport som Trusler og trender. Den oppsummerer de største truslene for arbeidstakerne både hjemme og på kontoret og gir også råd om hvilke regler og rutiner man må følge, sier Johannessen.

Saken fortsetter under annonsen

Nasjonal sikkerhetsmyndighet konkluderte nylig i sin rapport «Risiko 2021» med at det digitale risikobildet er skjerpet og at pandemien har forsterket dette.

– Derfor er det spesielt viktig at både virksomheter og befolkningen kjenner til de vanligste digitale truslene og hvordan de kan beskytte seg. Rapporten fra NorSIS er et viktig bidrag for å øke kunnskapen hos befolkningen om digital sikkerhet, noe som er sentralt i vår nasjonale strategi for digital sikkerhet, sier justis- og beredskapsminister, Monica Mæland.

Lett å redusere risiko

NorSIS administrerende direktør, Lars Henrik Gundersen understreker at konsekvensene av slike angrep kan være ødeleggende. Han mener det er relativt lett å redusere risikoen for at slike angrep skjer betraktelig.

– Følger virksomhetene rådene i denne rapporten, står de langt bedre rustet til å møte de digitale truslene som garantert vil treffe dem før eller senere.

Dette er de tre viktigste tiltakene for å unngå disse truslene:

  • Sikkerhetskopier så ofte som mulig.

Hele 47 prosent av nordmenn sikkerhetskopierer data som er viktig for dem privat sjeldnere enn hver måned

  • Oppdater alle systemer og programmer jevnlig

1 av 5 nordmenn har ingen rutiner for å oppdatere

  • Bruk totrinnspålogging alle steder du kan!

53 prosent av alle nordmenn bruker totrinnspålogging der det er mulig.

Dette er årets viktigste digitale trusler:

Saken fortsetter under annonsen

Løsepengevirus

Med et par klikk og nedlasting av et ukjent vedlegg i en e-post, en Facebook-post eller en SMS kan hele virksomhetens IT-system bli lammet og kryptert.

Kontokapring

Bruker du eller noen andre i din virksomhet enkle passord for å logge inn på jobbtjenester? Det kan gjøre dere sårbare for angrep som kan få store økonomiske konsekvenser for hele arbeidsplassen.

Verdikjedeangrep

Din virksomhet kan rammes av et angrep på en av dine kunder, leverandører eller samarbeidspartnere. Eller du blir angrepet som et ledd i et angrep på en av dine samarbeidspartnere. Det kan få enorme konsekvenser for virksomhetens omdømme. Ifølge NSM er det sannsynlig at angrep på leverandørkjeder vil øke i Norge.

Svindel

Saken fortsetter under annonsen

Nettsvindel er fortsatt en stor trussel for små og mellomstore bedrifter. Dette er en type angrep der lav innsats kan gi angriperne stor uttelling. Det kan dreie seg om alt fra phishing og direktørsvindel, falske nettbutikker og falske nettprofiler til falske fakturaer.