Halvparten av SMB-bedriftene misfornøyde med krisepakkene

Pandemien har rammet norsk næringsliv hardt, og bedrifter over hele landet har nå levd i en unntakstilstand i snart ett år.

Til tross for en rekke omfattende økonomiske krisetiltak viser SMB Norges ferske undersøkelse at over hver sjette småbedriftseier (17prosent) nå lever med en reell frykt for konkurs dersom situasjonen ikke bedrer seg raskt.

– Undersøkelsen bekrefter at pandemien fremdeles oppleves meget alvorlig blant våre medlemsbedrifter, og at mange av dem fremdeles befinner seg i en svært dramatisk situasjon med stor usikkerhet rundt bedriftens evne til å overleve denne krisen, sier kommunikasjonssjef Joachim Dagenborg i SMB Norge.

1 av 4 har fått hjelp

Myndighetene har det siste året brukt mange milliarder kroner på å hjelpe bedrifter som har tapt inntekter i kjølvannet av de omfattende smitteverntiltakene. Men til tross for gode intensjoner ser tiltakene ikke ut til å ha hjulpet de minste bedriftene godt nok.

Undersøkelsen viser blant annet at kun 1 av 4 bedriftseiere mener de har fått hjelp fra kompensasjonsordningen for faste utgifter, og at bare 2 prosent av småbedriftene har kunnet benytte ordningen med garantilån. Det mener SMB Norge er svært bekymringsfullt.

– Mye tyder nå på at krisepakkene ikke har vært godt nok tilpasset mange av våre medlemsbedrifter og at for mange av dem ikke har blitt fanget opp av de midlertidige sikkerhetsnettene. Det må myndighetene nå ta på alvor. Konsekvensen av dette kan bli at man ikke klarer å hjelpe så mange såkalt «levedyktige bedrifter» gjennom denne krisen som det man har antatt, sier Dagenborg.

– Det kan få dramatiske konsekvenser, både for bedriftene, deres ansatte og for den økonomiske utviklingen generelt. Små og mellomstore bedrifter er ryggraden i norsk næringsliv og i et normalår vil 2 av 3 nye jobber skapes i denne sektoren. Vi skal ikke legge skjul på at vi er bekymret for situasjonen nå, sier Dagenborg til.

Redusere avgiftene

SMB Norge har lenge pekt på at det mest effektive grepet for å redde både bedrifter og arbeidsplasser vil være å redusere det samlede skatte- og avgiftstrykket. Ikke minst gjelder dette arbeidsgiveravgiften. 

– Fjerner man arbeidsgiveravgiften så vil det ha en umiddelbar effekt på bedriftenes kortsiktige likviditet. Det gir ingen mening at bedrifter skal måtte betale for å få lov til å ha ansatte på jobb i dagens situasjon, konstaterer Dagenborg.

– I tillegg mener vi man må vurdere å midlertidig fjerne merverdiavgiften for spesielt utsatte bransjer som i praksis har fått yrkesforbud i perioder. Det gjelder for eksempel serveringsbransjen, reiselivsbransjen og helserelaterte virksomheter som ble momspliktige etter nyttår, legger Dagenborg til.