Gravide føler seg diskriminert på arbeidsmarkedet

LEST OM LEDELSE. En undersøkelse gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) på oppdrag fra LDO viser at vi ikke er i mål med å bekjempe forskjellsbehandling av gravide i jobbsammenheng.

Midlertidig ansatte er blant dem som er spesielt utsatt, der 22 prosent av de spurte i undersøkelsen svarte at de ikke fikk en jobb fordi de ventet barn - en økning fra 10 prosent siden 2014.

– Det er veldig alvorlig at tallene ikke går ned, sier likestillings- og diskrimineringsombod Hanne Bjurstrøm i en melding.

Det er også nedslående funn på andre områder, blant annet manglende om tilrettelegging for ammefri.

Ikke vond vilje

I undersøkelsen kommer det fram at der man finner forskjellsbehandling, er denne i liten grad gjort bevisst fra arbeidsgivers side. I stedet handler det gjerne om lav kunnskap om regelverket hos arbeidsgiverne.

– Årsakene er ulike og sammensatte. Vi snakker i liten grad om vond vilje eller ønske om å forskjellsbehandle, sier Bjurstrøm.

– Men det er strukturer i norsk arbeidsliv som gjør at forskjellsbehandling oppstår. Jeg tror for eksempel mange arbeidsgivere ofte tenker kortsiktig, på hva som er bra for dem her og nå. Og det er forståelig, men det er veldig alvorlig hvis man bryter loven. Dessuten går man glipp av mye god arbeidskraft.

Et slikt kortsiktig behov kan føre til at man velger å ikke ansette en som er gravid, fordi man ikke kan takle fravær i den stillingen fremover, og dermed bryter loven.

– Dette er heldigvis unntaket. De aller fleste arbeidsgivere forholder seg til norsk lov og skjønner at samfunnet trenger at man får barn. Derfor tilrettelegger de for at deres ansatte kan få barn og likevel fortsette å arbeide i bedriften, sier Bjurstrøm.