– Føler meg privilegert

Trolig overrekker han nøkler til Helse- og omsorgsdepartementet til etterfølgeren i midten av oktober. Da vil Bent Høie (H) ha sittet i samme post lenger enn alle utenom fem fagstatsråder, og lenger enn alle Høyre-statsråder gjennom historien. Selv har han ikke noen god forklaring på hvorfor.

– Det må du spørre andre om. Jeg føler meg utrolig privilegert som har fått den muligheten. Og så pleier vi å spøke internt med at ingen andre vil ha jobben, sier en lattermild Høie til NTB.

Mens en del statsministre sitter i mer enn én valgperiode i Norge, er det mye større utskifting blant fagstatsrådene. I løpet av Erna Solbergs regjeringstid har 46 ulike personer vært statsråder. Fem personer har vært justisminister, fem har vært olje- og energiminister. Kun Høie har sittet ved samme post hele veien.

– Statsråder som gjør det godt, pleier å sitte gjennom hele valg- og regjeringsperioden, sier professor i statsvitenskap Bjørn Erik Rasch ved Universitetet i Oslo.

– Står respekt av at Høie har hatt tillit til å sitte så lenge

Han legger til at en statsråd oftest sitter om lag like lenge som regjeringen, men at skillene øker når regjeringen sitter lenge. Han mener det stort sett er to grunner til at statsråder går tidligere enn planlagt.

– Det er gjerne skandalepregede ting som ligger bak, eller at noen statsråder synes det er et stort personlig offer å sitte så lenge, og vil gå av tidligere.

Tidligere regjeringer har hatt et lavere forbruk av statsråder, både fordi postene har vært færre og regjeringssammensetningen har forandret seg mindre. Likevel er det som oftest flere omganger med rotasjoner innad i regjeringen i løpet av perioden. Jan Tore Sanner, Monica Mæland, Torbjørn Røe Isaksen og Ine Eriksen Søreide har sittet i Solberg-regjeringen hele veien, men på ulike poster.

I Jens Stoltenbergs åtte år som statsministre mellom 2005 og 2013 satt hele fire personer på helseministerposten.

– Det står sånn sett respekt av at Høie har hatt tillit til å sitte så lenge, sier Rasch.

Gerhardsens utenriksminister satt i 17 år

Helseministerposten er tradisjonelt stormfull i mange land, og koronapandemien har ikke gjort situasjonen mer stabil. Helseministre i Brasil, Chile, Polen, Tsjekkia, Spania, India og Argentina har alle mistet jobben på grunn av problemer med håndteringen av pandemien.

Den lengstsittende statsråden i moderne norsk historie var Halvard Lange (Ap), som var utenriksminister uavbrutt under Einar Gerhardsen og Oscar Torp fra 1946 til 1963. I løpet av samme periode satt Ulrik Olsen (Ap) ti år som kommunalminister (1948-1958).

I tillegg har ytterligere tre statsråder sittet på samme post i åtte år. Felles for disse er at de var Arbeiderparti-politikere. Høie har vært helseminister i den lengstsittende borgerlige regjeringen i etterkrigstiden.

– Ha en klar oppfatning av hva man ønsker å oppnå

Høie, som har sittet gjennom både koronapandemi, ambulanseflykrise og sykehuskrangler, har følgende råd til sin etterfølger:

– De bør ha en klar oppfatning av hva man ønsker å oppnå, sine politiske ambisjoner, og kombinere det med gode råd fra et veldig kompetent departement og underliggende etater som man er så privilegert at man har, sier helseministeren.

Bent Høie forlater nå politikken nesten 30 år etter at han ble folkevalgt i Randaberg kommunestyre for første gang. Helt ut av pandemihåndteringen, og norsk offentlighet skal han imidlertid ikke. 50-åringen skal nå bli statsforvalter i hjemfylket Rogaland. Statsforvalterne spiller en særlig viktig rolle i å koordinere arbeidet mellom kommunene for å bekjempe koronaviruset.

– Jeg ser fram til å fortsette det gode arbeidet som er gjort i Rogaland, sier Høie.