Flere tok formell utdannelse og videreutdannelse under pandemien

Kompetanseutvikling er et politisk satsningsområde som har fått særlig fokus i kjølvannet av koronautbruddet i 2020 som rammet det norske næringslivet brått med flere som falt utenfor arbeidsmarkedet.

I 2020 økte antallet av deltakere i formell utdanning i alderen 19-59 år med 4 prosent sammenlignet med 2019, viser tall fra SSB.

Flesteparten av deltakerne i formell utdanning tok denne på universitets- og høgskolenivå, men det er størst økning i deltakelse på fagskolenivå som gikk opp 17 prosent i 2020.

De yngste aldersgruppene (19-29 år) utgjorde en klar majoritet av alle deltakere begge årene, men det er blant de eldre aldersgruppene man finner en økning i deltakelse mellom 2019 og 2020, hvor gruppen 30-39 år har økt mest.

Voksne tar mer videreutdanning

Formell utdanning inkluderer også formell videreutdanning, som omfatter alle 35-59 åringer som er i gang med formell utdanning, samt 22-34 åringer som har hatt et lengere opphold i studieforløp innen påbegynt utdanning.

Deltakere i formell videreutdanning i alderen 22-59 år økte med 6 prosent i 2020 sammenlignet med fjoråret.

Universitets- og høgskolenivå utgjorde 75 prosent av deltakerne begge år, men i 2020 gikk antallet deltakere opp både på fagskolenivå og ved universitet og høgskoler.

Resultatene viser også at økningen i deltakelse i formell videreutdanning er størst blant deltakere i alderssegmentet 30-39 år og blant innvandrere.

Omstilling av arbeidslivet

YS-leder Erik Kollerud sier i en pressemelding at den nye regjeringsplattformen inneholder mange gode og viktige grep som ruster oss for fremtiden.

– Jeg er særlig med fornøyd med at den nye regjeringen vil utvide og forsterke partssamarbeidet, sier han.

– Et tettere, mer forpliktende og mer strategisk partssamarbeid er avgjørende for å møte de store utfordringene Norge står overfor i årene som kommer. Klimakrise, teknologisk utvikling og eldrebølge er felles utfordringer. Da må vi løse dem sammen. Jeg ser fram til samarbeidet, sier Kollerud.

Han er glad for at kompetanseutvikling særlig trekkes frem som et område det skal samarbeides tettere på.

– Å satse på livslang læring blir det viktigste virkemiddelet for å sikre konkurransekraft og velferd og for å løse klimakrisen, sier Kollerud

ABE-reformen forsvinner

YS har over lang tid løftet behovet for en helhetlig kompetansereform for arbeidslivet og en langtidsplan for livslang læring, utarbeidet gjennom trepartssamarbeidet. Dette leverer den nye regjeringen på.

Kollerud er også fornøyd med løftene om endringer i offentlig sektor.

– Først og fremst er jeg glad for at ABE-reformen nå forsvinner. Den har vært usedvanlig lite vellykket og gitt dårligere tjenester. Så ser vi frem til å arbeide med å utvikle en tillitsreform som skal gi mindre byråkrati og å styrke arbeidet for mer heltid, sier han.

– Regjeringen lover også et taktskifte i digitaliseringen av offentlig sektor. Det trenger vi. Våre tillitsvalgte skal være konstruktive pådrivere i dette arbeidet.

Midlertidig ansettelse

Regjeringen lover også å reversere Solberg-regjeringens åpning for midlertidige ansettelser

– Hele fagbevegelsen gikk til politisk streik mot dette i 2015. Hele og faste stillinger skal være hovedregelen i arbeidslivet. Vi er også positive til at regjeringen vil gjøre de nødvendige endringene i regelverket for å hindre unorske organisasjonsmodeller, i tråd med Fougner-utvalgets forslag, sier Kollerud.

Plattformen vil geografisk differensiere miljø- og klimaavgifter og gjøre unntak fra avgift på utslipp fra biologiske prosesser.

– Regjeringserklæringen legger opp til unntak og differensiering av klimaavgiftene. Det er uheldig fordi det gjør klimapolitikken mindre virkningsfull, sier han.