Firerkravet i lærerutdanningen skrotes

Fra våren av trenger ikke de som vil bli lærer lenger å ha 4 i matte. I stedet må de ha minst 40 skolepoeng og karakteren 3 i matte og norsk.

For de som ikke har høy nok poengsum, opprettholdes dagens ordning med firerkrav i matte. Det skriver regjeringen i en pressemelding.

– I dag mangler for mange av de som underviser i norsk skole lærerutdanning, og vi trenger flere lærere mange steder i landet. Nå innfører vi nye og mer treffsikre krav til de som vil bli lærere. Slik åpner vi for flere gode søkere, men uten å stenge ute noen på grunn av karakteren i ett fag, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).

Beregninger fra Samordna opptak viser at rundt 330 flere av dem som hadde lærerutdanning som sitt førstevalg i år, ville vært kvalifisert for studieplass med den nye ordningen.

Innført av Solberg

Det var i 2016 Erna Solbergs (H) regjering innførte krav om minst karakteren 4 i matematikk for å komme inn på grunnskolelærer- og lektorutdanningene.

Reaksjonene var sterke særlig fra lærerorganisasjoner og lærerutdanningene.

På den annen side har en analyse fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) vist at flere lærerstudenter gjennomfører de første to årene av grunnskolelærerstudiet etter at firerkravet ble innført.

Hensikten med å fjerne kravet, er at regjeringen mener firerkravet har stengt ute søkere med høyt karaktersnitt, men som ikke har minst fire i matematikk.

Ut på høring

De nye opptakskravene vil, etter regjeringens forslag, gjelde fra opptaket høsten 2022.

Nå skal endringene ut på høring, med frist ved årsskiftet.

Ap og Sp sitter i en mindretallsregjering, men har flertall i Stortinget med støtte fra SV. Sistnevnte parti har også vært kritiske til firerkravet i matematikk.