Fellesskapsfølelse gjør det lettere å komme tilbake på jobb etter terrorangrep
En studie gjennomført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) undersøker hvilke faktorer ved arbeidsplassen og arbeidsmiljøet som hadde betydning for om ansatte ved Regjeringskvartalet gikk tilbake til jobb eller ble sykemeldt etter terrorangrepet i 2011.
Studien går inn under en større studie NKVTS har fått i oppdrag fra helsedirektoratet om å gjennomføre og som strekker seg fra 2011 – 2026. Gjennom studien har forskere gjort dybdeintervjuer med nesten hundre ansatte fra departementene som var mål for terrorbomben.
Jobben viktig for identiteten
Tidligere har studien konkludert med at de ansatte i Regjeringskvartalet hadde svært ulike reaksjoner på terroren, og dermed også ulike behov.
Også enkelte av de som ikke var til stede fysisk da bomben gikk av fikk traumer i etterkant. Personlige egenskaper har derfor stor betydning for hvordan folk reagerer på ekstreme, potensielt traumatiserende hendelser.
Forsker og professor Trond Heir er prosjektleder på prosjektet mener det har en sammenheng med at arbeidsplassen er blitt en del av folks identitet.
– Arbeidsplassen er en arena hvor vi tilbringer så mye tid av livene våre at det har blitt en del av vår identitet. Det å bli rammet av noe på arbeidsplassen, rokker samtidig ved noe sentralt i deg selv. Sammen med hjemmet er arbeidsplassen de trygge stedene i livene våre, sier Heir.
Fellesskap viktig
Det nyeste funnet i studien går på hvilken stor betydning følelsen av fellesskap og samhørighet med kollegene hadde for de som klarte å gå rett tilbake til jobb etter terroren. I tillegg var det også samhørighet og fellesskap som fikk mye av æren for hvor raskt de sykemeldte maktet å begynne på jobb igjen.
Forskningen indikerer dermed at de viktigste tiltakene for å gjøre en arbeidsplass i stand til å håndtere voldsomme og traumatiske hendelser som et terrorangrep, bør skje før hendelsen finner sted. Nøkkelen ligger i å skape et sterkt og godt fellesskap mellom de ansatte.
Prosjektleder Heir mener dette er et viktig poeng. For det er vanskelig å snu en trend hvis krisen først inntreffer.
– Det som står sterkest i kriser er det som står godt også før krisen inntreffer, sier han.
Lederne må se de enkelte
Når arbeidsplassen er så viktig for folk og når arbeidsmiljøet spiller en avgjørende rolle i hvordan vi kommer oss gjennom en krise, stilles det store krav til arbeidsgiverne.
Den nye forskningsrapporten viste nemlig også at hvordan lederne behandlet situasjonen spilte en rolle for om de ansatte kom raskt tilbake i jobb.
De ansatte hadde ulike behov for oppfølging etter bombingen, og det var generelt store forventninger til at arbeidsgiveren skulle ta en aktiv omsorgsrolle, gi god oppfølging og tilrettelegge best mulig for hver enkelt.
Hvor vellykket denne oppfølgingen var, varierte veldig. Dermed viser forskningen også hvor vanskelig det kan være å lede i kriser.
Lederne ble oppfattet veldig ulikt. De samme lederne og de samme tiltakene fikk forskjellige skussmål fra ulike ansatte. Mens noen roste en leder for å ta individuelle hensyn mente andre at arbeidsoppgaver og krav til arbeidsinnsats i kjølvannet av terroren kunne vært mye mer individuelt tilrettelagt, og opplevde en slags dobbel byrde i både hendelsen og av å føle på å ikke bli tatt på alvor i etterkant.
Dagens Perspektiv har også skrevet andre artikler om forskningsprosjektet:
