Færre frykter for å miste jobben

Nordmenn flest bekymrer seg mindre for å miste jobben nå enn hva de gjorde før koronapandemien, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2021. Dette gjelder derimot ikke innen reiseliv- og restaurantbransjen.

Det er fortsatt mye usikkerhet i de mest utsatte bransjene i privat og tjenesteytende sektor, med mange permitteringer.

– Det er vanskelig å anslå situasjonen for eksportrettet industri fremover. Den internasjonale situasjonen er fortsatt usikker, men hovedoppgaven må være å holde folk i jobb når vi snart skal ut av pandemien og tilbake til et normalt samfunn, sier YS-leder Erik Kollerud. 

Han forklarer at pandemien på ingen måte er over. En del virksomheter sliter fortsatt med å holde hodet over vannet og ledighetstallene er fortsatt høye i norsk sammenheng.

– Vi må ta med oss erfaringer og kunnskap vi har tilegnet oss gjennom koronapandemien når vi nå skal fortsette den helt nødvendige omstillingen av arbeidslivet, sier Kollerud.

En av tre er ikke redde

Foto

YS-leder Erik Kollerud. (Foto: YS)

Innen reiseliv og restaurant svarer bare 31 prosent at de er lite bekymret for å miste jobben. Det er et fall på 17 prosentpoeng fra 2018 og 2019.

Også i kultur-, idretts og organisasjonslivet er det langt færre som er sikre på at de beholder jobben.

– Vi diskuterer ofte de som står utenfor arbeidslivet i dag, men sjeldnere de som står i fare for å falle ut. Det er viktig å rette oppmerksomheten mot begge gruppene, sier Kollerud til NTB.

Dårligst stilt er Oslo, der bare 56 prosent er lite bekymret for om de vil beholde jobben. 5 prosent sier de er meget bekymret. Til sammenligning er hele 69,3 prosent av arbeidstakerne i Troms og Finnmark lite bekymret.

Best ligger pleie- og omsorgstjenester og helsearbeidere an. I disse gruppene føler 73 prosent seg trygge på at de beholder jobben. Også blant andre ansatte i offentlig sektor er det minst 7 av 10 som er lite bekymret.

Mer kritiske til inntektsforskjeller

Stadig flere nordmenn mener det er for store forskjeller mellom folks inntekter. Yrkesgruppene som har vært mest utsatt under pandemien er mest kritiske til inntektsforskjellene, men tendensen peker i samme retning i hele befolkningen.

Andelen nordmenn som vil ha mindre inntektsforskjeller, har økt fra 63,6 prosent til 67,8 prosent, viser YS Arbeidslivsbarometer for 2021. Andelen som mener inntektsforskjellene bør være større, er den laveste i Arbeidslivsbarometerets historie med 4,9 prosent.

Svært få nordmenn er for større inntektsforskjeller. Likevel øker ulikheten i Norge.

I 2020-21 har dette vært satt på spissen, fordi mange arbeidstakere mistet inntekt da de ble permittert. Andre var i jobb som normalt, men sparte penger på grunn av nedstengingen.

– Små forskjeller mellom folk er en del av limet som holder samfunnet vårt sammen, men likevel øker forskjellene. Det er et stort paradoks. De rikeste blir rikere, samtidig som de med lavest lønn sakker akterut.

– Både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden har et særskilt ansvar for å ivareta interessene til de lavest lønte gjennom forhandlingssystemet. Her har vi en jobb å gjøre, sier Kollerud.

Flere kvinner vil minske ulikhetene

Gjennomgående mener flere kvinner enn menn at inntektsforskjellene må ned.

Menn med høy inntekt skiller seg ut, ved at både en tydelig større andel mener inntektsforskjellene bør være «som nå».  Omtrent 1 av 10 mener inntektsforskjellene bør bli større.

2021 er det første året Arbeidslivsbarometeret måler at mer enn 50 prosent av menn med høy utdanning og inntekt mener inntektsforskjellene bør ned.

Færre føler seg respekterte

Arbeidslivsbarometeret viser at det er stabil, høy oppslutning om fagforeningene. Samtidig opplever færre tillitsvalgte enn før at de er respektert av ledelsen.

I 2009 svarte rundt 70 prosent ja på spørsmålet om de føler seg respektert av ledelsen.

I år ligger andelen i år på 55 prosent, altså en reduksjon på 15 prosentpoeng over 13 år. Denne reduksjonen har ikke skjedd over natten, men har vært jevnt synkende over tid. 

– Dette uroer meg. Hvis denne utviklingen fortsetter, forvitrer modellen vår. Hvis tillitsvalgte ikke møtes på en ordentlig måte og respekteres av arbeidsgiver, vil færre ønske å være tillitsvalgt og partssamarbeidet svekkes, sier Kollerud.

– Det samme vil tilliten mellom ansatte og ledelse på arbeidsplassene. Og forskjellene vil øke fordi den koordinerte lønnsdannelsen vil bli mindre koordinert, sier han.

Oppslutningen om fagforeningenes rolle i lønnsforhandlingene er størst blant ansatte i offentlig sektor og blant ansatte med inntekt under medianen.