– Hadde ikke kvinnen hatt en fagforening i ryggen som kunne føre saken og dekke kostnadene, ville det vært økonomisk umulig å få saken til Høyesterett, sier Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm.
Stian Lysberg Solum / NTB
– Et element ved dommen som skuffer
Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm mener Høyesteretts-dommen som omfatter grensen for hva som er seksuell trakassering er en viktig dom, selv om hun gjerne hadde sett at dommen hadde gitt et klarere signal i «ryggepisoden».
I Høyesterett ble to kunder dømt for å ha seksuelt trakassert en ung kvinne som jobbet på et verksted. Den ene kunden ble dømt erstatningspliktig for å ha befølt kvinnen på bar hud på ryggen og for å ha latet som han skulle ta henne i skrittet da hun var på vei ut av pauserommet.
Høyesterett drøftet hver av disse episodene og konkluderte med at ryggepisoden var av seksuell karakter fordi det er bevist at kunden tar henne på ryggen på bar hud.
Samtidig beskriver de situasjonen det skjer i, mens hun ligger på bakken for å utføre arbeidsoppgavene sine på verkstedet, og anerkjenner at kvinnen er i en sårbar posisjon.
– Skuffet
Høyesterett konkluderer derimot med at denne enkeltepisoden alene ikke er nok til at man har brutt loven. De sier at mye kan tyde på at ryggepisoden i seg selv ikke innebærer seksuell trakassering etter loven, men tar imidlertid ikke ytterligere stilling til dette.
Grunnen til dette er at Høyesterett finner det klart at den etterfølgende episoden ved pauserommet hvor kunden later som han skal ta kvinnen i skrittet, må anses sannsynliggjort og at begge episodene etter en samlet vurdering må anses som seksuell trakassering.
Denne formuleringen reagerer likestillingsombudet sterkt på.
– Jeg er helt enig i det rettslige resultatet, men jeg hadde likt at Høyesterett hadde uttalt at når en ung kvinne ligger med ryggen bar under utførelsen av sitt arbeide, så skal man ikke ta henne på bar hud nederst på ryggen. Så enkelt er det.
For at man skal si at en enkelthandling er seksuell trakassering og i strid med loven, må den oppfylle særlige krav til grovhet. Er hendelsen grov nok, trenger man ikke å ha sagt fra tidligere om at man ikke ønsker denne oppmerksomheten. Hendelsen skal være grov nok til at alle skjønner at ingen ønsker å bli utsatt for dette.
– Det hadde vært en veldig klar anvisning på hvordan man skal oppføre seg som mann og kunde på en arbeidsplass overfor en yngre kvinne. Jeg er skuffet over dette elementet og synes avgjørelsen var litt forsiktig, sier Bjurstrøm.
Mye jobb igjen
Likestillingsombudet understreker at dommen er viktig fordi man har lite rettspraksis på området. Det er også første gang Lagmannsretten slår fast arbeidsgivers plikt til å forebygge seksuell trakassering og arbeidsgivers plikt til å reagere når man blir gjort oppmerksom på at ansatte befinner seg i en uholdbar situasjon.
– Det er et veldig viktig signal til alle arbeidsgivere. Loven er klar på dette, så det er ikke noe nytt, men nå har man fått en avgjørelse og oppmerksomhet rundt denne. Det var også viktig å få en avgjørelse på at disse bestemmelsene gjelder i et kundeforhold.
Jeg hadde likt at Høyesterett hadde uttalt at når en ung kvinne ligger med ryggen bar på bakken og utfører en arbeidsoppgave, så skal man ikke ta henne på bar hud nederst på ryggen
Hun viser til at denne problematikken er en stor utfordring i flere bransjer og trekker spesielt fram ansatte i restaurantbransjen som har opplevd mye trakassering fra kunder.
– Det at restauranteiere har et ansvar for å forebygge denne oppførselen og at kunder kan bli ansvarliggjort er viktig.
Der hvor hun mener man overdriver betydningen av dommen, er når man snakker om «hvor lista skal ligge». Dommen er veldig tydelig på at dette er forhold som må vurderes individuelt i forhold til handlingens karakter og situasjonen hvor handlingen skjer.
– Dommen gjennomgår regelverket på en grundig måte. I de enkelte sakene som måtte komme opp må man likevel gjøre en konket vurdering av det foreliggende faktum, bevisene i saken, og om lovens grenser må anses som overtrådt.
Overførbar dom
Jurister og Likestillingsombudet er enige om at dommen er overførbar til andre situasjoner hvor det eksisterer et arbeidsforhold, og hvor man gjennom arbeidsforholdet må forholde seg til kunder. Men Bjurstrøm understreker at vurderingene vil kunne variere her.
Nettopp derfor mener hun at det hadde vært interessant å få en sak fra restaurantbransjen prøvd av domstolen. Det er en bransje hvor det jobber mange unge mennesker som ofte har løse kontrakter og derfor er særlig sårbare når det kommer til å melde i fra om uønsket seksuell oppmerksomhet.
– De er ofte engstelige for å si ifra fordi de da tror at de kan miste jobben. Vi hører ofte historier fra jenter og gutter som forteller om dårlige erfaringer med kunder. Her hadde det vært interessant å få en dom som sa noe om hvor grensene går, fordi det også bidrar til å skjerpe arbeidsgivers plikt til å forebygge. Dette er en viktig plikt for bedriftene.
-
LES OGSÅ | Ledere kan forebygge seksuell trakassering
Hun legger til at arbeidslivet har fått et utrolig viktig redskap i denne dommen når budskapet om nulltoleranse for seksuell trakassering skal kommuniseres ut.
– Tror du denne dommen hadde vært mulig å få for 20 eller 10 år siden?
– Jeg velger å være optimistisk på vegne av norsk domstol. Jeg tror derimot ikke denne saken hadde kommet opp for Høyesterett for 10 år siden. Jeg utelukker ikke at resultatet hadde blitt det samme dersom den hadde kommet opp, men det var veldig vanskelig å komme ut med slike historier for ti år siden. Kvinner har funnet seg i slike opplevelser.
Hun er redd for at heller ikke Fagforeningene ville tatt tak i dette godt nok for ti år siden. Gjennom metoo-bevegelsen og historiene som har kommet opp siden 2015 har det heldigvis blitt slik at det er lettere å ta opp slike saker.
– Det vil ikke si at mange fremdeles synes dette er vanskelig. Det er mer snakk om en holdningsendring som har skjedd i samfunnet til denne problemstilling.
Mange dårlige eksempler
Ledere, politiske partier, skoler og organisasjoner har en lovpålagt plikt til å forebygge seksuell trakassering.
– Arbeidsgivere må jobbe systematisk og ha gode varslingsrutiner på plass. Får man informasjon om at noen utsettes for seksuell trakassering, må arbeidsgiver handle, sier Bjurstrøm.
Hun forteller at det er mange dårlige eksempler på hvordan ledere ikke skal handle opp gjennom historien. For eksempel at den som varsler om seksuell trakassering blir flyttet til en annen avdeling.
– Da legger lederne hele byrden på klageren. Ledere skal ikke nødvendigvis ta standpunkt i om trakassering har skjedd. Det er veldig krevende, og ikke en plikt ledere har. Ledere skal derimot sørge for at situasjonen opphører og at vedkommende blir beskyttet fra den personen de sier de utsettes for. Det kan koste arbeidsgiver penger og omdømme å ikke ta aktivitetsplikten på alvor, advarer Bjurstrøm.
Selv etter tre år med metoo ser Likestillingsombudet fremdeles mange stygge saker. Hun drar fram eksempler fra både politiet og bokbransjen.
– Mange arbeidsgivere tar dessverre ennå ikke dette alvorlig nok. For å finne omfanget i en sektor eller bransje, kan man sette i gang med en kartlegging. Det var et alarmerende høyt tall da politiet gjennomførte dette. Da kan man lure på hvilket klima det har vært for å si fra innad i politiet, sier hun.
Hennes beste råd til arbeidsgivere er å lage et klima for å si fra om seksuell trakassering. Bjurstrøm tror mange finner seg i denne oppførselen fordi det har blitt sjargong på arbeidsplassen.
– Dette tror jeg endrer seg over tid, men jeg er engstelig for typiske manne-arbeidsplasser hvor det er få kvinner som jobber. På disse stedene tror jeg dette vil ta lang tid. Her må arbeidsgiver ha ekstra oppmerksomhet på disse tingene.
En kostbar triumf
Fra 1.01.2020 fikk Diskrimineringsnemnda myndighet til å avgjøre saker som omhandler seksuell trakassering. Når nemnda behandler slike saker mener Bjurstrøm det er viktig at man får klare føringer fra domstolene
– Dommen gjør arbeidet til Diskrimineringsnemnda mye tryggere og den skaper mer forutsigbarhet. Vi får håpa nemnda får flere saker som følge av denne dommen og at flere tør å melde fra.
Nemnda er motsetning til domstolene, et gratis tilbud. I Høyesterettssaken kom dommeren frem til at hver av partene i saken måtte bære sine egne saksomkostninger siden saken ble tatt inn som prinsippsak som skal si noe om hvor grensene for seksuell trakassering går. Ellers må den tapende parten ofte betale saksomkostningene til motparten.
– Hadde ikke kvinnen hatt en fagforening i ryggen som kunne føre saken og dekke kostnadene, ville det nok vært økonomisk umulig for henne å bringe saken til Høyesterett. Det koster mye penger og man kan alltid risikere å tape saken og dekke motpartens saksomkostninger. Derfor er det ekstremt viktig å ha en nemnd som man kan bruke i denne type saker.
Dommerkompetanse
Arbeidsgiversiden har rettet et kritisk blikk til nemnda fordi de blant annet mener at et lavterskeltilbud innrettet på rask behandling ikke er grundig nok til en skikkelig bevisbedømmelse.
Likestillingsombudet ser hensynet til arbeidsgiversiden, samtidig som hun understreker at det er stilt høye kvalifikasjonskrav til de som skal sitte i nemnda. Blant annet skal lederne ha dommerkompetanse. Det er også åpnet for at nemnda kan ha muntlige forhandlinger i disse saken.
Hvis noen mener at de ufortjent taper en sak i nemnda og saksbehandlingen ikke har vært grundig nok, kan de bringe saken videre til domstolene og få en fullgod avgjørelse i domstolen.
– Jeg er trygg på at nemnda ikke vil avgi avgjørelser hvor de ikke har hele bilde av situasjonen.
Føler man som arbeidsgiver eller arbeidsgiverorganisasjon at man ikke har fått riktig behandling i nemnda, kan man bringe den inn for domstolen.
– Arbeidsgiversiden har ofte mye mer ressurser til dette, sammenlignet med en enkeltperson..
Ingen av klagene som har kommet inn til nemnda så langt har vunnet fram. Bjurstrøm forklarer at mangel på bevis ofte er et problem i slike saker.
– Jeg regner med at de vurderingene nemnda så langt har tatt er gjort ut i fra en helhetlig vurdering av situasjonen eller at det ikke finnes tilstrekkelig bevis. Ofte blir slike saker ord mot ord og vanskelige å bevise, sier hun.
En av oppgavene til Likestillingsombudet handler om å rådgi mennesker som mener de har vært utsatt for seksuell trakassering.
– Noen ganger må vi rådgi dem ved å si at vi ikke tror de vil vinne frem med denne saken i nemnda. Ellers er det slik at når en sak først har gått til nemnda eller rettens vei vil arbeidsforholdet bli veldig vanskelig. Derfor understreker jeg at det er arbeidsgivers plikt å jobbe forebyggende, slik at slike situasjoner ikke oppstår.
