Er det mulig å få fritak for nattarbeid på grunn av helseproblemer?

Spørsmål: Jeg er ansatt i en produksjonsbedrift hvor driften pågår både natt og dag. Tidligere har jeg arbeidet mye nattskift, men den seneste tiden har jeg hovedsakelig fått arbeid på dagen.

Dette har gitt meg en positiv effekt – jeg sliter langt mindre med helseproblemene jeg har vært plaget av. Nå er det signalisert at rutinene igjen legges om, og jeg blir antageligvis satt opp til å jobbe mye natt igjen.

Jeg ønsker å unngå dette for å få en mer langvarig bedring av helsa. Er det mulig for meg å få fritak for nattarbeid?

Svar: Arbeidstakere kan på nærmere bestemte vilkår ha rett til fritak fra nattarbeid, jf. arbeidsmiljøloven § 10-2. Før vilkårene gjennomgås er det viktig å presisere at reglene gjelder generelle fritak fra arbeidstidsordninger som inkluderer nattarbeid, ikke enkeltvis og sporadiske unntak. Det fremstår imidlertid ikke som tvilsomt at det er førstnevnte ordning du ønsker.   

Det første vilkåret er at arbeidstakeren som ønsker fritak «regelmessig jobber om natten». Hva som utgjør regelmessig nattarbeid må vurderes konkret. I forarbeidene er det uttalt at det normalt må kreves at det er snakk om flere netter i måneden. I ditt tilfelle synes ikke dette å være problematisk. Du er skiftarbeider på en produksjonsbedrift, og skiftarbeidere som ofte jobber natt vil klart være omfattet.

Neste vilkår angår bakgrunnen for arbeidstakerens ønske om fritak. Bestemmelsen gjelder for arbeidstakere hvor «helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner» gjør at vedkommende «har behov for det».

Det første grunnlaget kan derfor være helsemessige grunner. I tråd med det du forklarer, fremstår dette som det mest aktuelle grunnlaget. For at helsemessige grunner skal gi fritak, må arbeidstakerens helse være av en karakter som gjør vedkommende spesielt utsatt for nattarbeid. Det må også vurderes hvorvidt dette nattarbeidet medfører en skadelig merbelastning for arbeidstakeren. Dette er en vurdering arbeidstakeren må avklare med lege. Arbeidsgiver må kunne kreve legeerklæring dersom fritak skal godtas på dette grunnlag.

I tillegg til helsemessige årsaker kan arbeidstakeren få fritak dersom andre sosiale grunner eller vektige velferdsgrunner tilsier det. Du har ikke opplyst om forhold som gjør at du kan få fri på disse grunnlagene. Likevel gjennomgås de kort, slik at du selv kan gjøre en vurdering av om fritak ev. kan begrunnes i disse forholdene.

Sosiale grunner omfatter bl.a. forhold knyttet til arbeidstakerens familie eller nærmeste omgivelser, som utløser omsorgsoppgaver eller belastninger utenom det vanlige for arbeidstakeren. Det kan være pleietrengende foreldre, syk ektefelle, barn med funksjonsnedsettelse e.l.

Andre vektige velferdsgrunner er et vilkår som må vurderes konkret. Måten kravet er utformet på tilsier at behovet må være kvalifisert, ikke hva som helst er en vektig velferdsgrunn. Et forhold som er ansett som kvalifiserende er arbeidstakere som ikke får til å skaffe barnepass i arbeidstiden sin.

Det siste vilkåret i bestemmelsen er at fritak ikke medfører en «vesentlig ulempe for arbeidsgiveren». Det viktigste momentet i denne vurderingen er hvorvidt det finnes ledig dagarbeid som arbeidstakeren er kvalifisert for. Dersom slikt dagarbeid finnes, og arbeidstakeren lett kan omdisponeres til dette, vil det være et vektig moment. Behovet må imidlertid være reelt, arbeidsgivers plikt kan ikke strekkes så langt at det må opprettes en ny stilling man ikke har behov for.

I tillegg må arbeidsgiver også vurdere hvordan arbeidsstokken for øvrig vil bli utsatt ved omdisponering. Dersom omdisponering ikke kan skje uten betydelig merbelastning for de andre vil dette være et viktig moment, arbeidsgiver må naturligvis også hensynta de andre. Dersom dette skal være avgjørende må imidlertid arbeidsgiveren sannsynliggjøre og føre bevis for at omdisponering medfører en vesentlig ulempe.