– Det nye arbeidslivet kan utfordre partssamarbeidet
Under rapportlanseringen av Fafo-rapporten «Arbeidstakeres medbestemmelse og medvirkning», advarte Roger Heimli i LO om nye selskapsstrukturer som kan svekke retten til medbestemmelse.
– Franchise-strukturen i arbeidslivet er med på å utfordre den norske modellen. Hvis det er snakk om butikker, har man kun medvirkning i den butikken man jobber i, ikke i kjeden, sier han.
LOs utgangspunkt er at medvirkning skal være der de reelle beslutningene tas og der de økonomiske interessene ligger.
– Vi ser også at bedrifter skiller eiendom og kapital i et selskap og driften i et selskap. Medvirkningen på de strategiske valgene i en virksomhet blir tatt i et annet selskap enn hvor man jobber. Det er det en del utfordringer knyttet til, sier han.
Heimli legger til at den norske modellen står sterkt under pandemien, og at han har troen på at partssamarbeidet vil stå seg inn i det nye arbeidslivet.
– Partssamarbeidet skaper stabilitet, ro og økonomisk vekst, sier han.
Samarbeidet må pleies
Før hovedavtalen mellom partene i arbeidslivet ble vedtatt i 1935, var det svært urolige tider i norsk arbeidsliv, forteller Nina Melsom, direktør for område arbeidsliv i NHO.
– Det var en tid med økonomiske utfordringer og rekordhøy arbeidsledighet. Partene erkjente at det å hele tiden skulle stå i harde kamper, førte ingen vei for noen av dem. De var bedre tjent med samarbeid og ha regulerte måter å løse uenigheter på, sier hun.
På slutten av 1930-tallet hadde Norge mellom 100 og 250 arbeidskonflikter i året. Samfunnet tapte på det meste 7,6 millioner dagsverk i året på den tiden. I 2015 ble kun 25.000 dagsverk tapt med streik.
– Det viser hvor viktig det er å fokusere på samarbeid og måter å håndtere konflikter på.
NHOs medlemsundersøkelse viser at 9 av 10 av deres medlemsbedrifter har et aktivt samarbeid mellom ledelsen og tillitsvalgte.
Like mange svarte at samarbeidet var med på å bygge opp under gode arbeidsplasser og høy produktivitet.
– Partssamarbeidet er ikke noe vi skal ta for gitt. Vi må utvikle det og bevare. Det er viktig at vi ivaretar, vedlikeholder og pleier partssamarbeidet. Historisk sett har det ikke alltid vært så bra, sier hun.
Gjøre tilpasninger
Norge har beveget seg fra å være et industrisamfunn til et tjenestesamfunn.
– Det er grunn til å spørre seg om de samarbeidsmodellene vi har utviklet egner seg like godt for det nye arbeidslivet, eller om vi må gjøre noen tilpasninger slik at begge parter ser det har verdi, sier Melsom.
Arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen mener det er interessant å se på om typiske utenlandske ledelsefilosofier måte å styre selskaper på lar seg kombinere med den norske måten å styre arbeidslivet på.
– Det er det vi må sikte mot. Det tror jeg er fullt mulig, men det kan være en utfordring på sikt, sier han.
Han etterlyser mer forskning på om man ser tendenser til en svekkelse av den norske modellen i deler av norsk arbeidsliv.
– Dette er et av trekkene vi må være på vakt for. Vi ser at i en del land med høy organisasjonsgrad og stor grad av medvirkning i offentlig sektor, får man en svekkelse av det samme i privat sektor.
– Det er ikke de store varsellamper som blinker i norsk arbeidsliv, men det er noen antydninger til det. Vi har et ustabilt arbeidsliv med tøff konkurranse og flere aktører som etablerer seg. Vi har også mer internasjonalt nærvær i privat sektor enn vi har hatt tidligere, sier han.
Fafo-rapporten viser arbeidstakeres medbestemmelse og medvirkning lever i beste velgående og har holdt seg stabil de ti siste årene.
– Det som er bra, skal vi ta vare på. All den tid den norske samarbeidsmodellen er bra, må stabilitet være positivt.
En delrapport fra Fafo om koronaåret viser også at graden av medbestemmelse i det norske arbeidslivet har vært høy på trodd av at mange arbeidsplasser har måtte gjøre enorme endringer på veldig kort tid.
– Tilliten i samfunnet har sannsynligvis vært viktig for å opprettholde smitteverntiltakene. Denne tilliten speiler seg i arbeidsforholdet mellom partene i arbeidslivet, sier Røe Isaksen.