Det første varselet om kritikkverdige forhold – hva må gjøres?

Spørsmål: Jeg er daglig leder på en forholdsvis liten arbeidsplass, og nå har jeg for første gang mottatt et varsel fra en av mine ansatte, om det vedkommende beskriver som kritikkverdige forhold i virksomheten.

Jeg må innrømme at jeg synes dette er vanskelig, og jeg er redd for å trå feil i den videre behandlingen av denne saken. Hvordan skal jeg som arbeidsgiver behandle varselet og den videre prosessen på best mulig måte?

Svar: De senere årene har arbeidsmiljølovens varslingsregler blitt bygget ut, og det har skjedd en styrking av varslerens rettslige stilling. Dette er viktig fordi det å varsle kan være belastende og skremmende, og i den forbindelse har varsleren behov for et vern.

Det kan her nevnes at retten til å varsle også følger av ytringsfriheten, men arbeidsmiljølovens kapittel 2A gir varsleren et særskilt vern for bestemte ytringer og ytringssituasjoner innad i arbeidsforholdet.

Et godt varslingsklima i virksomheten er på mange måter er avgjørende for at varsling skal ha praktisk betydning. Det er derfor viktig at virksomheten har gode interne rutiner for varsling, og at varsleren blir behandlet i tråd med reglene.

Alle arbeidsgivere skal utarbeide rutiner for varsling dersom «forholdene i virksomheten tilsier det», eller ved minst fem sysselsatte arbeidstakere. Vår klare anbefaling er derfor at alle virksomheter utarbeider slike rutiner.

Rutinene skal utarbeides sammen med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte, som en del av virksomhetens HMS-arbeid.

Rutinene må ikke begrense den ansattes rett til å varsle, de skal være skriftlige og minst inneholde en oppfordring til å varsle om kritikkverdige forhold, fremgangsmåten for varsling, samt fremgangsmåten for arbeidsgivers saksbehandling ved mottak, behandling og oppfølging av varsling.

Rutinene skal være lett tilgjengelige for alle arbeidstakere. Ved innkommet varsel må arbeidsgiver sørge for at varselet «innen rimelig tid» blir tilstrekkelig undersøkt. Det er viktig at varselet og varsleren blir tatt seriøst, og at arbeidsgiver setter av tid og ressurser til undersøkelsene.

Det er videre viktig at arbeidsgiver påser at varsleren har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. I denne forbindelse er forbudet mot gjengjeldelse, inntatt i § 2A-4, essensielt, og arbeidsgiver må ved nødvendighet sørge for tiltak som er egnet for å forebygge gjengjeldelse.

Forbudet mot gjengjeldelse knytter seg særlig til det belastende og skremmende elementet ved å varsle, og er derfor en særlig rettssikkerhetsgaranti for varsleren.

Det er også viktig å merke seg at ved brudd på forbudet mot gjengjeldelse kan arbeidstakeren kreve oppreisning og erstatning etter § 2A-5.