ÅS STASJON: I lokalene til en gammel jernbanestasjon driver Follo Futura kafé og interiørbutikk. Stedet fungerer som en opplæringsarena for mennesker som ønsker å jobbe innenfor salg og service.
Follo Futura
Blant landets beste på arbeidsinkludering
Til tross for koronapandemi ble 2020 et bra år for arbeidsinkluderingsbedriften Follo Futura. Bedriften driver arbeidsmarkedstiltaket arbeidsforberedende trening (AFT) etter avtale med Nav.
Tall fra bransjeforeningen Arbeid & Inkludering viser at Follo Futura var fjerde best i landet når det gjelder overgang til arbeid eller utdanning etter tiltaksslutt.
Arbeidsforberedende trening er Navs største arbeidsmarkedstiltak, målt i kroner. Tiltaket er beregnet på personer som står langt fra arbeidslivet, og Navs mål er at halvparten av deltakerne skal gå over i arbeid eller utdanning.
Velferd.no fortalte i forrige uke at mange tiltaksarrangører er langt fra det målet.
To av tre over i arbeid eller utdanning
På landsbasis var det bare fire av ti deltakere på arbeidsforberedende trening som gikk over til arbeid og utdanning i 2020.
Follo Futura kan skilte med langt bedre resultater. De fikk om lag to av tre (64 prosent) over i arbeid og utdanning i fjor.
Vi er spesielt fornøyd med resultatene for minoritetsspråklige.
Mange av deltakerne på tiltaket i Follo er ungdom og minoritetsspråklige, og for begge disse gruppene var resultatet i fjor godt over Navs mål.
Blant ungdom var det 56 prosent som gikk over i arbeid eller utdanning, og blant minoritetsspråklige var andelen hele 85 prosent.
– Vi er spesielt fornøyd med resultatene for minoritetsspråklige, men resultatene for unge er også gode, sier fagkoordinator Børge Jensen i Follo Futura til Velferd.no.
Det er omtrent like mange kvinner som menn i tiltaket, og kvinnene gjør det litt bedre enn mennene. I fjor gikk 66 prosent av kvinnene over i arbeid eller utdanning, mot 62 prosent av mennene.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
FAGLIG FELLESSKAP: Follo Futura er stor nok til å få til et faglig fellesskap, og liten nok til at alle får vært med på utviklingen, sier fagkoordinator Børge Jensen. Bildet viser noen av veilederne i bedriften. (Foto: Follo Futura)
Fra Oslo til Moss
De siste 15 årene har Follo Futura ligget blant ti på topp på NHOs jobb-barometer. Bedriften har med andre ord hatt en stabil plass blant landets beste arbeids- og inkluderingsbedrifter.
Follo Futura ble etablert i 1974 og eies av kommunene i Folloregionen sør for Oslo, Viken fylkeskommune og 3 Rotary-foreninger. Bedriften har hovedkontor i Ås kommune.
Det er de seks Nav-kontorene i Folloregionen som henviser deltakere til AFT-tiltaket i regi av Follo Futura, men når det gjelder arbeidsgivere tenker bedriften også utenfor regionen.
– Vi forholder oss til arbeidsgivere i området fra Oslo i nord til Moss i sør, sier Jensen.
Ulike butikker har hatt behov for flere folk, spesielt matbutikker.
Han sier dette om hvorfor bedriften lykkes med å få så mange ut i jobb eller utdanning:
– Vi har en jevnlig gjennomgang med veiledere og ledere. Der ser vi på hva som fungerer og hva som kan gjøres bedre, på hva vi gjør som ikke støtter opp om målet å få kandidatene ut i jobb. Det er viktig at alle er med i denne prosessen.
Jensen tror også Follo Futuras størrelse har en betydning:
– Bedriften er stor nok til å få til et faglig fellesskap preget av kontinuerlig utvikling, samtidig som vi er små nok til at alle får vært med på utviklingen og at vi kan snu oss raskt ved behov, sier han.
Økt behov for arbeidskraft
– Kan trekk ved det lokale arbeidsmarkedet ha betydning for de gode resultatene?
– Det er vanskelig å si, jeg vet ikke hvordan arbeidsmarkedet er andre steder. Vi har mange lagerbedrifter i vårt område, og folk sier at der må det jo være jobber. Men vi sliter med å komme inn der, sier Jensen.
Derimot er det andre sektorer der de lyktes godt i fjor. Bransjene der flest kandidater fikk jobb, var salg og service, renhold og barne- og ungdomsarbeid.
Det har vært en utfordring at man ikke har kunnet møte arbeidsgivere og kandidater personlig.
Disse bransjene har hatt økt behov for arbeidskraft under pandemien, konstaterer Jensen.
– Ulike butikker har hatt behov for flere folk, spesielt matbutikker. Og det har vært ekstra koronarenhold som har gjort at det har vært behov for arbeidskraft. Det har også vært en del etterspørsel i barnehager, forteller han.
GOD REKRUTTERINGSMÅTE: – Når bedrifter ansetter personer gjennom arbeidspraksis, opplever de å få de lojale og pliktoppfyllende medarbeidere, sier fagkoordinator Børge Jensen i Follo Futura. (Foto: Follo Futura)
Koronautfordringer
Børge Jensen legger ikke skjul på at koronapandemien har bydd på utfordringer for Follo Futura. Det gjaldt spesielt i den første tiden etter koronautbruddet i mars i fjor, og det gjaldt igjen da nye strenge tiltak ble innført etter smitteutbruddet i Nordre Follo i forrige måned.
– Det har vært en utfordring at man ikke har kunnet møte arbeidsgivere og kandidater personlig, og de som har vært i arbeidspraksis, har måttet holde seg hjemme, sier han.
– Det har gått ganske bra å følge opp dem som var i arbeidspraksis da koronarestriksjoner ble innført. De har etablert et forhold til arbeidsgiver. Det har vært vanskeligere å komme inn for dem som ikke har hatt en praksisplass.
Digital oppfølging
I likhet med andre arbeidsinkluderingsbedrifter har Follo Futura satset på digital oppfølging i koronatiden.
– Det har ført til en digital kompetansehevning både for veiledere og jobbsøkere, sier Børge Jensen.
Det personlige møtet er det viktigste, å skape tillit og gode relasjoner.
Han er imidlertid usikker på hvor viktig digital oppfølging vil bli når koronapandemien har kommet under kontroll.
– Det personlige møtet er det viktigste, å skape tillit og gode relasjoner. Vi gleder oss til å banke på dører hos arbeidsgivere igjen.
Follo Futura opplever en positiv vilje blant arbeidsgivere til å ta inn kandidater i arbeidspraksis.
– Mange arbeidsgivere ønsker å gjøre en innsats, å bidra til arbeidsinkludering. Mange opplever også dette som en god måte å rekruttere på, ved at man har mulighet til å bli kjent med en kandidat i en praksisperiode, sier Jensen.
– Når bedrifter ansetter personer gjennom arbeidspraksis, opplever de å få lojale og pliktoppfyllende medarbeidere. Det er medarbeidere som har et positivt forhold til arbeidsgiveren som har gitt dem en sjanse.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
FAGUTDANNING: Ved Follo Futura Fysio kan deltakere blant annet ta fagutdanning i platearbeiderfaget. (Foto: Follo Futura)
Interne opplæringsarenaer
Arbeidspraksis i ordinært arbeidsliv står sentralt i arbeidsforberedende trening. Men Follo Futura har også to interne arenaer for arbeidstrening: Follo Futura Fysio og Ås Stasjon.
Follo Futura Fysio leverer produkter innenfor blant annet medisinsk treningsterapi, rehabilitering og fysioterapi og gir opplæring i varemottak, lagring, planlegging, produksjon, montering, pakking og levering av produkter.
Ås stasjon ligger, som navnet antyder, i en nedlagt jernbanestasjon. Der driver Follo Futura kafé og interiørbutikk, og stedet fungerer som en opplæringsarena for mennesker som ønsker å jobbe innenfor salg og service.
Noen som har psykiske plager, kan ha behov for en skjermet arena der de kan venne seg til å møte folk.
De interne opplæringsarenaene dekker et behov hos en del av deltakerne på arbeidsforberedende trening.
– Selv om arbeid i ordinære virksomheter er viktig, er ikke alle der at det er mulig, påpeker Børge Jensen.
Han forteller at en stor andel av deltakerne på arbeidsforberedende trening har psykiske helseplager.
– Noen som har psykiske plager, kan ha behov for en skjermet arena der de kan venne seg til å møte folk, og der de kan ta seg pauser når de trenger det.
Oppfølging i overgangsfase
Arbeidsforberedende trening kan som hovedregel ha en varighet på inntil et år. Når deltakeren går ut av tiltaket og begynner i jobb eller utdanning, har ikke tiltaksarrangøren noe ansvar for å følge opp hvordan det går videre.
Som Velferd.no skrev i forrige uke, opplever mange veiledere i arbeidsinkluderingsbedrifter at det er behov for å følge opp AFT-deltakere etter tiltaksslutt. Det gjelder også for Follo Futura.
– Slik reglene er utformet, er det ikke noe vi kan gjøre med det. Men for mange er det en stor overgang, og det hadde vært en fordel å kunne gi litt oppfølging i overgangsfasen, sier Jensen.
Han understreker at de som har deltatt på tiltak i regi av Follo Futura, har mulighet til å kontakte veilederen sin etter at de er ferdig med tiltaket.
– Vi gir ingen formell oppfølging, men folk vet at de kan ringe veilederne de har etablert et forhold til dersom de har behov for det, sier han.
Nav er oppmerksom på at det kan være behov for oppfølging i en overgangsfase.
– Vi har vært klar over denne problemstillingen så lenge tiltaket har eksistert. Det er en reell utfordring, sa leder for Virkemiddelseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet, Jan Erik Grundtjernlien, til Velferd.no i forrige uke.
– Etter dagens regelverk er det ikke anledning til å gi oppfølging etter tiltaksslutt, men det er absolutt noe vi kan se nærmere på, sa Grundtjernlien.
Deltakere med sammensatte utfordringer
Arbeidsforberedende trening er et tiltak for personer som har behov for å jobbe i et skjermet og tilrettelagt arbeidsmiljø i en oppstartsfase før de går over i arbeidstrening hos bedrifter i ordinært arbeidsliv.
Arbeidsforberedende trening tilbyr avklaring, arbeidsutprøving, arbeidstrening og opplæring.
De fleste deltakerne i arbeidsforberedende trening har stått utenfor arbeid i mange år og har deltatt i andre arbeidsrettede tiltak tidligere.
Dette er tre hyppig forekommende typer av deltakere, ifølge en rapport om tiltaket fra Oslo Economics:
- Unge som har falt fra i skolealder, som aldri har vært i arbeid, og som i liten grad har opplevd mestring i livet.
- Godt voksne personer som kanskje har jobbet store deler av livet, men hvor helseplager gjør at de ikke kan jobbe med det de har gjort før.
- Innvandrere med dårlige norskkunnskaper og andre tilleggsutfordringer.
Psykiske helseplager er gjerne en typisk utfordring for tiltaksdeltakere i samtlige av disse grupperingene. For mange kan disse plagene være utløst eller forsterket av langvarig utenforskap fra arbeidslivet.
Kilde: Oslo Economics og Nav
