Arbeidsinnvandring gir økt ulikhet på landsbygda

Arbeidsinnvandringen til Norge økte kraftig da EU ble utvidet med en rekke nye medlemsland i 2004. Utvidelsen omfattet Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn, samt Kypros og Malta.

Mange, særlig polakker, benyttet seg av muligheten EU-utvidelsen ga til å reise til Norge for å jobbe. Mens det i 2003 var 7.303 polakker og norskfødte med polske foreldre i Norge, var antallet 117.331 i 2021, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det innebærer en 16-dobling i løpet av 18 år.

Antall litauere og norskfødte med foreldre fra Litauen økte i samme periode fra 812 til 48.564.

Historisk høy innvandring

Norge fikk en historisk høy arbeidsinnvandring da EU ble utvidet østover, konstaterer sosiolog og doktorgradsstipendiat Marie Holm Slettebak ved NTNU.

– Nytt var det også at arbeidsinnvandrere i høy grad bosatte seg på bygda, sier hun til nettmagasinet Gemini.no, som utgis av NTNU og SINTEF.

Slettebak har undersøkt sammenhengen mellom ulike typer innvandring og inntektsulikheter siden 2004. I tillegg til landene som kom med i EU i 2004, har tatt for seg innvandrere fra Bulgaria og Romania, som ble med i EU i 2007.

Økt ulikhet

Slettebak finner at innvandringen har økt inntektsforskjellene på bygda, med et klart skille mellom innvandrere og norskfødte. Arbeidsinnvandrerne er plassert nederst på inntektsstigen, mens norskfødte er overrepresentert på toppen.

Arbeidsinnvandrerne kommer og tar jobber som nordmenn ikke har lyst på lenger.

Slettebak har også undersøkt om innvandringen påvirker norskfødtes inntekt.

– Jeg finner bevis for at det stemmer. Inntektsforskjellene i den norskfødte befolkningen øker som følge av arbeidsinnvandringen, men kun i bygdekommuner. Effekten er til stede, men kanskje litt svakere enn noen hadde fryktet, sier hun til Gemini.no.

Tar jobber nordmenn ikke vil ha

En forklaring på at innvandrernes påvirkning på norskfødtes inntekter ikke har vært større, er at de to gruppene i begrenset grad konkurrerer om de samme jobbene.

Arbeidsinnvandrere tar hovedsakelig jobber innen landbruk og fiskeindustri, reiseliv og byggenæringen.

– Arbeidsinnvandrerne kommer og tar jobber som nordmenn ikke har lyst på lenger, for eksempel i fiskeindustrien, som jeg har undersøkt, sier Slettebak.

– I de manuelle jobbene i fiskeindustrien utgjør innvandrere majoriteten av arbeidstakerne. Fiskeindustrien har blitt en innvandrernisje, konstaterer hun.

Begrenset mobilitet

Mens mange i majoritetsbefolkningen har forlatt industrien og funnet seg nye og bedre betalte jobber andre steder, blir innvandrere i stor grad værende i lavtlønnsjobber.

Innvandrerne kommer dårligst ut i konkurransen om gode jobber og gode lønninger, viser Slettebaks forskning.

– Det er veldig tydelig at de har de dårligste mulighetene. De har mye større mulighet for å havne utenfor arbeidsmarkedet. De har ustabil tilknytning og veldig få muligheter for oppadgående mobilitet, sier hun til Gemini.no.