iStock
Vil ha full lønn under etterutdanning
Forbundsleder Jan Olav peker i en pressemelding på at nødvendige omstillinger betyr at nye teknologier blir tatt i bruk, og det skaper behov for kursing og ny kompetanse.
Særlig IKT-kompetanse peker seg ut som et viktig satsingsområde, ifølge Andersen.
PIAAC-undersøkelsen, som har sett på voksnes ferdigheter, viser at hele 800.000 nordmenn mangler grunnleggende digitale ferdigheter.
– Dersom arbeidstakerne satses på gjennom etter- og videreutdanning, kan vi styrke både bedriftene, den enkeltes mulighet til å stå i jobb og den totale sysselsettingen, sier han.
Forbundet støtter derfor opp om en bred kompetansereform, hvor staten bidrar mer enn i dag.
– Reformen må også styrke arbeidstakernes rett til etter- og videreutdanning og det må utvikles kortere, arbeidslivsrelevante tilbud, sier Andersen.
EL og IT Forbundets viktigste krav er nasjonale, partstyrte kompetansefond.
Forslaget går ut på at staten og næringslivet finansierer et fond, hvor partene i arbeidslivet er med på å utforme retningslinjer for bruk av midler fra fondet.
Partene skal også styre fondet. Virksomheter kan få midler fra fondet basert på avtaler om kompetanseutvikling mellom ledelse og arbeidstakere.
I forslaget kreves det at fondene må gi full lønnskompensasjon (inntil 6G).
– Gjør fondene det, så blir de et av de største kompetanseløftene i Norge i nyere tid, sier Andersen.
Har ikke regnet på kostnaden
Monica Derbakk leder utviklingsavdelingen i forbundet. Hun forklarerer at selv om mange arbeidsgivere dekker kurs for sine ansatte, er det ikke alle som gjør dette i dag.
– Det skjer i nokså liten grad, særlig innen elektrobransjen, sier hun.
El og IT har ikke regnet på hva full lønnskompensasjon vil koste.
Derbakk peker på at hvordan fondet utformes må tas opp av et utvalg, men en løsning er å se til de eksisterende O/U-fondene (opplysning og utdanning) som i dag ligger i avtalene mellom LO og NHO.
O/U-fondene ble etablert under tariffforhandlingene i 1970. Avtalen ble sist endret i 2011.
