Utdanning er viktig for at flyktninger kommer i jobb

En av to flyktninger Norge er i jobb, viser en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I fjerde kvartal var drøyt 103.000 flyktninger i arbeid. Det utgjør 50,9 prosent av alle flyktninger i alderen 15-66 år.

I hele befolkningen i samme alder var andel 72,5 prosent i arbeid.

– Andel sysselsatte blant flyktninger har økt noe siden 2015, men forskjellen i forhold til andel sysselsatte i hele befolkningen (20–66 år) har ikke endret seg noe særlig siden 2010. Den har ligget på mellom 21 og 23 prosentpoeng, påpeker seniorrådgiver Bjørn Olsen i SSB i en omtale av rapporten på SSBs nettsider.

Botid betyr mye

Ikke overraskende har botid i Norge mye å si for om flyktninger er i jobb.

Blant flyktninger som har bodd i Norge i mindre enn fire år, er det mange som deltar i det obligatoriske introduksjonsprogrammet for flyktninger. Dette er et heltidsprogram, og deltakerne i programmet står dermed utenfor arbeidsstyrken.

Sysselsettingen er en del høyere i grupper med botid på fire år og mer, men den stagnerer til et nivå i underkant av 60 prosent i gruppene med åtte til 20 års botid, ifølge SSB-rapporten.

Blant flyktninger med botid på 20 år og mer, er litt over 60 prosent i arbeid.

Kjønnsforskjeller

– Botid øker imidlertid ikke sysselsettingen i samme grad i alle grupper av flyktninger. Vi ser for eksempel at menn kommer raskere i arbeid enn kvinner. Det er store kjønnsforskjeller i menns favør blant dem med botid på mellom fire og ni år, påpeker Olsen.

– I noen utvalgte landgrupper med mer enn fire års botid ser vi dessuten at flyktninger fra Myanmar, Eritrea, Etiopia og Afghanistan har et høyere sysselsettingsnivå enn dem fra Somalia, Irak, Russland og Syria.

I de sistnevnte gruppene særlig er kvinnene som trekker sysselsettingsnivået ned.

Utdanning betyr mye

Utdanningsnivået har også stor betydning for om folk er i jobb. Både blant flyktninger og i befolkningen som helhet er sysselsettingen desidert lavest blant dem som bare har grunnskole.

Halvparten av flyktningene har ikke utdanning ut over grunnskole, og dette trekker sysselsettingen for flyktninger ned.

– Flyktninger med videregående eller høyere utdanning tatt i Norge, har derimot en sysselsetting tett opptil hele befolkningen på samme utdanningsnivå. Mange av disse har innvandret i ung alder. Flyktninger med fullført videregående utdanning har generelt høyere sysselsetting enn dem i hele befolkningen som kun har grunnskole, sier Bjørn Olsen i SSB.

Tjener mindre

Flyktninger tjener i gjennomsnitt mindre enn andre deler av befolkningen.

Gjennomsnittlig månedslønn for flyktninger er 34.710, mens gjennomsnittslønnen for hele befolkningen er 43.790 kroner. Det er en lønnsforskjell på 26 prosent, viser rapporten fra SSB.

En del av denne lønnsforskjellen har sammenheng med at mange flyktninger som jobber i yrkene med lavt lønnsnivå; blant annet i salgs- og serviceyrker og som renholdere og hjelpearbeidere.

Også de som bosatte seg i Norge i voksen alder trekker lønnsnivået ned, siden de kom senere inn på arbeidsmarkedet enn andre. Flyktninger som bosatte seg i Norge før de fylte 16 år, tjener imidlertid nesten det samme som befolkningen samlet sett.