Usikker vinning med åpne kontorlandskaper

Selv om det meldes om nye smittetilfeller i den såkalte «andre bølgen» av koronapandemien, er det flere arbeidsgivere som ønsker sine ansatte tilbake på kontoret.

Smitterådene er klare: hold avstand og vask hendene. Men hvordan får man det til å fungere rent praktisk på kontoret?

• LES OGSÅ: Må tenke fleksibilitet i kontorlokaler

Professor og forskningsdirektør ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, Stein Knardahl, kommer med noen tips til ledere som de burde ta med i vurderingene sine.

De lærde strides

Foto

Forskningsdirektør Stein Knardahl i Stami. (Foto: Stami)

Forskningen har vist at koronaviruset smitter gjennom store dråper når man hoster og snakker.

– De som snakker høyt lager mer dråper enn de som snakker lavt. Det er enighet om at smittsomt virus finnes i dråper som er så store at de faller på gulvet eller bakken. Derfor har mange ment at råd om avstand og vask har vært tilstrekkelig, forklarer Knardahl.

Det har vært uenighet om viruset kan overleve i bittesmå dråper – aerosoler – som svever i luften. Hvis dette er mulig, går det an å smitte folk som står lenger enn tre meter unna og via ventilasjonssystemene.

Knardahl forteller at det finnes et par vitenskapelige rapporter om at mange har blitt smittet i en etasje i et bygg og at folk som har sittet langt unna hverandre har blitt smittet.

– Det kan være et tegn på smitte i små dråper som svever. Dette er det uenighet om. Men det har mye å si for hva man tenker om kontorlokaler og innredning for å gjøre det koronasikkert, sier han.

Må vurdere sannsynligheten for å møte en smittebærer 

Det første arbeidsgivere må vurdere er hvor sannsynlig det er at ansatte kommer i kontakt med noen som er smittet. Møter man mange mennesker i løpet av arbeidshverdagen, er sjansen større for at man møter en smittebærer.

– Mange arbeidsgivere har besluttet at et begrenset antall ansatte skal være på arbeidsplassen samtidig.

– Hva er mest koronavennlig av cellekontor og åpent kontorlandskap?

– Har man cellekontor kan man sitte der alene uten å møte mange folk. Sitter man i åpent kontorlandskap, treffer man gjerne flere folk og folk kan flytte på seg mange ganger i løpet av en dag.

I aktivitetsbaserte kontorlokaler har man gjerne egne rom for telefonsamtaler og møter hvor flere samles. Folk forflytter seg stadig og ingen har faste plasser. Ifølge professoren er sannsynligheten for at du da treffer noen som er smittet enda høyere.

– Jeg kan ikke si at jeg ikke anbefaler åpne kontorfellesskap da det er normen for de fleste arbeidstakere. Man kan ikke avskaffe det helt nå. Min anbefaling er å ha faste plasser i kontorlandskap.

Bør vurdere skillevegger

Dersom arbeidsplassen din er et åpent kontorlandskap, kan det være lurt å investere i skillevegger og sikre nok avstand mellom sitteplassene. Knardahl understreker at viktigheten av å holde avstand også gjelder når man forflytter seg. 

– Man må sikre at det er plass nok slik at man ikke må helt inntil en person for å komme seg forbi vedkommende. Det kan være utfordrende.

Han tror de som har basert seg på aktivitetsbaserte kontorer de siste årene kan få ganske store logistikkutfordringer med å plassere folk og planlegge møter på en måte hvor man slipper å sitte for tett.

– Vinningen med kontorlandskap er mindre areal per ansatt som man sparer husleie på. Nå som man må ha mer avstand til hverandre går litt av den vinningen bort. Man trenger ekstra plass per person i disse dager.

Smitte i form av virus på dørhåndtak og flater som benyttes av mange personer utgjør også en stor risiko. Derfor er det viktig med hyppig rengjøring av slike flater. Men det er de aller fleste klar over nå.

Risikogruppene

En løsning som flere bedrifter har gått for siden mars, er hjemmekontor. Mange har funnet en roteringsløsning hvor omtrent 50 prosent av arbeidsstokken jobbet hjemmefra, mens den andre halvparten er på kontoret.

– Folk i risikogrupper burde prioriteres for hjemmekontor eller cellekontor. Det er eksempelvis de over 65 år, de som har hjerte- og karsykdom eller diabetikere.

En annen faktor er selvsagt hvilke arbeidsoppgaver som ikke kan løses fra hjemmet. Kanskje må en del utstyr, som nytt IKT-utstyr, anskaffes for at flere ansatte skal kunne ha hjemmekontor.

– At noen ansatte alltid sitter på hjemmekontor, mens noen alltid er på kontoret, kan skape sosial distanse til de som må sitte hjemme. De kommer utenfor det sosiale felleskapet og det kan være uheldig.

Offentlig transport har blitt pekt på som en potensiell kilde til smitte siden mange tusen mennesker er avhengig av det hver dag og det er vanskelig å holde sikker avstand.

– Hvis man kan sykle til jobb eller at det er mulighet for arbeidsgiver å gi ansatte som er avhengig av kollektivtrafikk, et abonnement på bysykkel, kan jo det være en løsning.

Skyve på arbeidstiden

Et annet alternativ for å gjøre veien til kontoret mer koronasikkert er å gjøre arbeidstiden mer fleksibel.

– Hvis man kan overtale noen til å komme senere på jobb slik at de kan reise utenom arbeidstiden, vil det være med på å redusere belastningen på kollektivtransport i rushtiden.

– Tror du fagforeningene vil ha et problem med forskyvning av arbeidstid?

– Det kan ha med lokale forhold å gjøre. Mange av fagforeningene er opptatt av at ansatte har mest mulig frihet, kontroll over egen arbeidstid og autonomi over sin egen arbeidssituasjon. Jeg tror fagforeningene vil være med på fleksibel arbeidstid så lenge man ikke blir pålagt arbeidstider som er problematiske.

Utfordringene med forskyving av arbeidstid er at skoler og barnehager er innrettet etter «normal arbeidstid».

– Uvanlige arbeidstider burde være et tilbud til ansatte og ikke noe som noen skal tvinges til. De som ikke har små barn har kanskje lettere for å utnytte seg av fleksibel arbeidstid.