Unio med lavere krav i lønnsoppgjøret

Da statsbudsjettet ble vedtatt i fjor, mente Unio deres medlemmer i offentlige sektor kunne legge til grunn en forutsetning om 3,6 prosent lønnsvekst i 2020.

Nå sier forhandlingssjef Klemet Rønning-Aaby i Unio til NRK at forutsetningene er endret og at kravet må ned.

Den nye forutsetningen er en lønnsvekst på 1,5 prosent.

– Vi må erkjenne at det ikke er rom for de ambisjonene vi hadde, sier Rønning-Aaby til NRK.

Årets lønnsoppgjør er utsatt til august.

Prognoser utarbeidet av SSB og Norges Bank peker nå i retning av en lønnsvekst på rundt 2 prosent.

Det er ingen tvil om at koronakrisen har dempet forventningene i løpet av kort tid.

Deltagerne i Norges Banks regionale nettverk forventet i februar 2020 at årets lønnsvekst ville ende på over 3 prosent. I mai hadde de justert seg ned til godt under 2 prosent.

Lavest forventninger var det blant oljeleverandørene som så for seg en lønnsvekst på litt over 1 prosent, mens deltagere i panelet tilknyttet kommune og sykehusene fortsatt trodde på 2,5 prosent vekst.

Ved fremleggelsen av den endelige rapporten til Teknisk beregningsutvalg pekte sjeføkonom i NHO Øystein Dørum på faren for at Frontfagsmodellen settes på en alvorlig prøve når det er krisestemning i det private og ikke i offentlig sektor.

Han viste videre til at særlig enkeltgrupper som sykepleierne har stått på ekstra under koronakrisen og derfor kanskje venter seg litt ekstra uttelling i år.

Ifølge KS som er motparten til Unio i forhandlingene, er sykepleiere også den yrkesgruppen som det er vanskeligst å rekruttere og som det er størst mangel på.

I 2019 manglet det ifølge Navs bedriftsbarometer 6000 sykepleiere og spesialsykepleiere.

Sykepleierforbundet er tilknyttet Unio.

KS vil legge oppgjøret i frontfaget til grunn i forhandlingene.

Det betyr at Fellesforbundet og Norsk Industri som vanlig setter nivået. Fellesforbundets leder Jørn Eggum har siden TBU-rapporten holdt på at kjøpekraften skal opp.