Uklare grenser mellom jobb og privatliv

En ny arbeidslivsrapport peker på fire «drivere» som vil påvirke framtidas arbeidsmarked. Det er teknologi, globalisering, demografi og klima og miljø.

Mandatet til arbeidsgruppa kom fra de nordiske arbeidstilsynsdirektørene på bakgrunn av et stadig mer digitalisert arbeidsliv.

Et av trekkene som påvirker framtidas arbeidsliv, er mer bruk av hjemmekontor. Rivende teknologisk utvikling legger til rette for en mer fleksibel arbeidshverdag, på godt og vondt.

På grunn av smittevernregler vil det være noen utfordringer knytta til kontorlandskap, og derfor tror arbeidsgruppa bak rapporten at hjemmekontor vil bli utbredt i enda større grad, der det er mulig.

Mer stillesittende arbeid

– Utfordringene vi ser der dreier seg om teknostress, psykososial belastning og flere livsstilsykdommer, som for eksempel hjerte- og karsykdommer og muskel- og skjelettlidelser. 

– Mer skjermtid, stillesittende arbeid samt en arbeidshverdag som strekker seg fra kontorbordet til nattbordet øker faremomentene, sier overlege i Arbeidstilsynet, Yogindra Samant, som har ledet Nordic future of work and OSH.

Han understreker at selv om hjemmekontor kan bidra til mer uklare grenser mellom jobb og privatliv, gir det oss også mer fleksibilitet. Men utfordringen ligger i å finne den riktige balansen mellom arbeid og fritid. 

Vil endre regelverk

Med korona har bruken av hjemmekontor skutt fart. Derfor har Arbeidstilsynet satt i gang et arbeid med å se på hvilke konsekvenser langvarig hjemmearbeid kan få for arbeidsmiljøet, og hvilke fordeler og ulemper det kan ha.

Det vurderes også om regelverket må endres for at det skal være mer i tråd med dagens situasjon og morgendagens arbeidsliv.

– Denne rapporten gir viktig kunnskap om framtidas arbeidsliv som alle de nordiske arbeidstilsynene er nødt til å ta inn over seg og jobbe aktivt med. Noen av funnene har vi allerede brukt internt i Arbeidstilsynet, i arbeidet med å rigge oss for fremtiden.

– Som rapporten peker på, så er det et ubestridelig faktum at arbeidslivet slik vi kjenner det i dag er i ferd med å endre seg. Vi må derfor hele tiden vurdere hvordan vi kan svare på utviklingen, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Flere atypiske» arbeidsformer

Flere tar i dag jobber via digitale plattformtjenester slik som Foodora, Uber og Airbnb uten å nødvendigvis ha tradisjonelle arbeidskontrakter. Færre organiserer seg og det blir flere individuelle kontrakter.

– Ettersom mandatet til Arbeidstilsynet er basert på et tydelig avgrenset arbeidsgiver-arbeidstakerforhold, vokser behovet for å skrive om deler av arbeidsmiljøloven, for å unngå at personer som gjør det samme arbeidet med forskjellige kontrakter blir behandlet ulikt, heter det i et utdrag fra rapporten.  

Færre kollektive avtaler, en økning av «atypiske» arbeidsformer og en individualisering av arbeidsmiljøet er noen av utfordringene rapporten tar for seg.

Arbeidsgruppa skriver at dette til sammen truer den tradisjonelle nordiske modellen i arbeidslivet, fordi de tradisjonelle arbeidsmarkedene krymper.

Styrke trepartssamarbeidet

Arbeidsgruppa peker samtidig på at en del av løsninga kan ligge i å styrke og utvide det eksisterende trepartssamarbeidet.

Det kan gjøres ved å inkludere arbeidstakere og arbeidsgivere som i dag ikke har en stemme i den tradisjonelle tredelinga mellom staten og organisasjonene som representerer partene i arbeidslivet.

Det gjelder for eksempel selvstendig næringsdrivende og digitale virksomheter som Google og Uber, og at man på den måten kan øke bevisstheten om de sosiale og økonomiske fordelene ved trygge og sunne arbeidsforhold.

– Det gjelder også å ha et så inkluderende arbeidsliv som mulig. Vi trenger all den arbeidskraft som er tilgjengelig, for at den nordiske modellen skal bestå. Det gjelder både innvandrere, eldre og yngre arbeidstakere, menn og kvinner, funksjonsføre og funksjonsutfordrede. Arbeid fremmer helse, men vi må passe på at det er sunt, sikkert og anstendig, sier Samant.