Tror ikke på streik i koronaåret 2020

Hvordan forhandler man lønn under en pandemi? Gå hardt ut og søk hjelp av diplomater, ser ut til å være oppskriften for frontfaget.

På grunn av pandemien var årets lønnsoppgjør utsatt til august. Mandag møttes frontfaget, altså LO-tilknyttede Fellesforbundet og NHO-bruket Norsk Industri for å enes om Industrioverenskomsten. Møtet varte i en time - før de gikk til Riksmekleren. Det var Fellesforbundet som brøt forhandlingene.

• Partene står langt fra hverandre i et år med betydelig usikkerhet om økonomien. Selv ikke Teknisk beregningsutvalg turte si noe sikkert om prisveksten annet enn at den kanskje ender på rundt 1,2 prosent da de la frem sin oppdaterte rapport i juni.

• I tillegg er kravene tøffe. Mens arbeidstakersiden i mars fremmet krav om et generelt lønnstillegg, noe de et halvt år med koronakrise senere fortsatt står ved, har arbeidsgiversiden avvist kravene kategorisk selv med historisk god støtte fra det offentlige.  

• Om kravene er tøffe, er retorikken enda hardere. Stein Lier-Hansen har riktignok som vane å kreve nulloppgjør, men i år mener han det er tvingende nødvendig med lønnsnedgang, og Jørn Eggum i Fellesforbundet sier han driter i hva leder Ole-Erik Almlid i NHO mener siden han ikke deltar i forhandlingene.

Ingen storstreik

Fafo-forsker Kristine Nergaard tror likevel ikke vi trenger belage oss på storstreik i år.

– Man skal aldri si aldri, men de gangene frontfaget har landet i streik, har det vært medlemmene som har stemt nei til det forslaget ledelsen har anbefalt. Så et resultat må være godt nok til at man får et ja i en uravstemning.  Nå er det også eksempler på streiker som kam betegnes som arbeidsuhell eller at partene har spilt Svarte-Per for lenge, sier Nergaard.

Hun minner om at dersom begge parter oppfatter at de har oppnådd noe, vil de vanligvis godta oppgjøret.

Samtidig tror hun det vil være få grupper som er klare for å streike i et så spesielt år som 2020.
– En og annen streik blir det nok selv i år, men jeg forventer ikke noe særlig mer, sier hun.

Taktisk megling

Leder i HR-Norge Even Bolstad skriver på egne nettsider at en meklingsløsning i praksis vil binde opp Riksmekleren til å gi samme løsning til alle avtaler som venter i kø. «Det vil ikke en forhandlingsløsning gjøre, i samme grad».

Han tror også det er lite sannsynlig med streik og at resultatet man ender på vil bli svært magert.

Store utslag lokalt

Om det skulle bli magre generelle lønnstillegg, kan det bli større utslag lokalt. Mens deler av reiselivet blør, slik som hotellene i Oslo eller flybransjen, er det andre deler som har hatt rekordår, for eksempel utleie i Lofoten. Offentlig sektor er også mindre berørt av koronakrisen enn privat sektor.
Nergaard understreker at det i hvert fall i privat sektor skal forhandles lokalt og at det er muligheter for relativt store forskjeller i hva man kan vente å få.

– At det er gode tider noen steder og dårlige andre steder er jo også omtrent som normalt, legger hun til. det er større forskjeller i år.

Lavtlønnstillegg

En annen side ved årets oppgjør er at arbeidstakersiden har hatt ambisjoner om å løfte enkelte lavtlønnsyrker. Noen av disse yrkene er også ekstra hardt rammet av koronakrisen.

Nergaard viser til at for eksempel buss og hotell- og restaurant er bransjer som kommer etter frontfaget og hvor forventningene før koronaen er forholdsvis høye.

– Det kan tenkes at de forsøker å få til en profil på oppgjøret som kan åpne for dette, sier hun.

Forhandlingsteknikk

Brit-Agnes Sværi har lang erfaring med forhandlinger som innkjøpsdirektør i mange bransjer. Hun er tydelig på at nasjonale lønnsforhandlinger er komplekse og ofte annerledes enn andre forhandlinger. Hun har ikke erfaring med nasjonale lønnsforhandlinger mellom partene i arbeidslivet men uttaler seg på generelt grunnlag. 

Koronakrisen legger noen helt spesielle rammer for årets oppgjør, sier hun og viser til at mange har lagt merke til dugnadsånden som flere yrkesgrupper har vist. Mange har nok fått øynene opp for innsatsen til de lavtlønte i helsevesenet og for de i kassa på butikken, sier hun.

Sværi peker på at arbeidstakersiden trolig vil kunne spille på denne dugnadsånden og forvente noe mer enn nulloppgjør for berørte grupper. 

Men er det riktig av partene å gå så hardt ut i et kriseår med så betydlig usikkerhet rundt de økonomiske utsiktene?

– Ja, det er jo spørsmålet og vi vet jo ikke svaret før etter forhandlingene er i mål, sier hun.

Sværi som har lang erfaring fra forhandlinger innen innkjøp, forteller at det ofte oppstår et strategisk spill i åpningen. Hvem skal ta første skritt?

Vanligvis vil en av partene åpne for dialog. I forhandlinger kan det legges mye prestisje i hvem som gjør dette, og noen vil kunne se på det som et tegn på svakhet. Men når det gjelder nasjonale lønnsforhandlinger er det andre forhold som spiller inn, sier hun.