Topptungt toppmøte om inkludering

REGJERINGEN STILTE MED et solid lag da den inviterte til toppmøte om inkludering på utestedet Youngs Nede i Oslo mandag ettermiddag.

Erna var naturligvis stjerna, men sammen med statsminister Erna Solberg kom også de tre statsrådene Torbjørn Røe Isaksen, Nikolai Astrup og Abid Raja.

Statssekretær Aase Marthe Johansen Horrigmo stilte som stand-in for kunnskapsminister Trine Schei Grande, som var på reise, og regjeringslaget inkluderte ytterligere en statssekretær, nyutnevnte Saida Roshini Begum i Arbeids- og sosialdepartementet.

På møtet deltok også Nav-direktør Sigrun Vågeng og helsedirektør Bjørn Guldvog, samt diverse generalsekretærer, direktører og andre ledere i arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner og i det øvrige organisasjonslivet i Norge.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

SAMLINGEN PÅ UTESTEDET på Youngstorget i Oslo var viet inkluderingsdugnaden, regjeringens prestisjesatsing for å skape et mer inkluderende arbeidsliv. Ved å kalle det toppmøte og med en solid representasjon av statsråder og andre toppledere, ønsket regjeringen åpenbart å sende et tydelig signal om at inkluderingsdugnaden er viktig.

Folk med hull i CV-en, som er en av målgruppene for dugnaden, var det vanskelig å få øye i forsamlingen. Og det skyldtes ikke den sparsomme belysningen i kjellerlokalet som var valgt som åsted for toppmøtet. Muligens hadde enkelte av møtedeltakerne noen små CV-hull, men i hovedsak var det mennesker med imponerende CV-er som møttes for å snakke varmt om inkludering av dem som ikke har slike CV-er. 

Mennesker med nedsatt funksjonsevne, den andre målgruppen for dugnaden, var representert ved ledere for interesseorganisasjonene som taler deres sak, som Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Norges Handikapforbund og Unge funksjonshemmede.

OPPTAKTEN TIL TOPPMØTET var ikke den aller beste. Mandag morgen, noen timer for toppmøtet startet, rapporterte NRK om startvansker for en viktig satsing i inkluderingsdugnaden, pilotprosjektet «Vi inkluderer!». Dette prosjektet, der Nav samarbeider med arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner for å få flere med hull i CV-en i jobb, er hemmet av manglende koordinering og dårlig informasjonsflyt, fortalte NRK.

Nå er det opp til lokale arbeidsgivere og lokale Nav-kontorer å sørge for at det fungerer.

Pilotprosjektet ledes av Nav, og Nav-direktør Sigrun Vågeng imøtegikk kritikken i sin innledning på toppmøtet. Hun forsikret om at det var et utmerket samarbeid mellom Nav og arbeidsgiverne og at det var inngått en rekke intensjonsavtaler om inkludering mellom Nav og ulike virksomheter og bransjer.

– Nå er det opp til lokale arbeidsgivere og lokale Nav-kontorer å sørge for at det fungerer, sa Nav-direktøren.

DRØYT TO ÅR har gått siden regjeringen lanserte sin inkluderingsdugnad, men det er for tidlig å si noe sikkert om resultatene, konstaterte Erna Solberg i sin innledning på toppmøtet.

 – Det er altfor tidlig å si om inkluderingsdugnaden fører til at flere kommer i jobb, sa hun.

Noe av det viktigste for meg som statsminister er å bidra til at alle kan delta i samfunnet.

Samtidig forsikret statsministeren om at det er dokumentasjon på at flere av virkemidlene som inngår i dugnaden, blant annet lønnstilskudd og satsing individuell jobbstøtte, gir gode resultater.

Solberg erkjente at man ikke tidligere har lykkes godt nok med å inkludere dem som sliter med komme inn i arbeidslivet. Oppsvinget i norsk økonomi tidlig på 2000-tallet førte til økt sysselsetting, men de nye jobbene gikk hovedsakelig til arbeidsinnvandrere fra EU. Oppsvinget betydde lite for dem som sto langt fra arbeidslivet, vedgikk hun.

– Noe av det viktigste for meg som statsminister er å bidra til at alle kan delta i samfunnet. At vi klarer å skape et samfunn der alle kan bidra og ingen blir stående utenfor, sa statsministeren.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

OPTIMISTISK VRI: De første rapportene om rekruttering i staten av personer med nedsatt funksjonsevne og hull i CV-en var nedslående. – Herfra kan det bare gå oppover, sa kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup på toppmøtet om inkludering. (Foto: Berit Roald/NTB scanpix)

ET AV DE konkrete målene regjeringen har satt seg for inkluderingsdugnaden er at minst fem prosent av nyansettelser i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Den første rapporteringen om resultater på dette området kom i fjor, og den var ikke særlig oppløftende. Den viste at det ikke bare er pilotprosjektet «Vi inkluderer!» som har startvansker, det ser ut til å gjelde også for andre deler av dugnaden.

Herfra kan det bare gå oppover.

Det eneste departementet som kunne vise til brukbare resultater i fjor, var Arbeids- og sosialdepartementet, fortalte kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup på mandagens toppmøte.

– Mange departementsområder hadde null ansettelser, konstaterte han.

I stedet for å fortvile, valgte Astrup en positiv vinkling da han oppsummerte ståa:

– Herfra kan det bare gå oppover.

PÅ TOPPMØTET FIKK Nav skryt for å overoppfylle fem-prosentmålet for inkluderingsdugnaden. I fjor var 6,5 prosent av alle nyansatte i Nav fra målgruppen for dugnaden.

I en tid med mye negativ oppmerksomhet om Nav, er dette utvilsomt et lyspunkt for etaten og en oppmuntring for en Nav-direktør som har vært under hardt press siden trygdeskandalen ble kjent.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Foto

HAR KLART DET: Nav har overoppfylt målet om at fem prosent av de nyansatte skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. – Vi har klart det, sa Nav-direktør Sigrun Vågeng til Velferd.no under toppmøtet. (Foto: Berit Roald/NTB scanpix)

– Vi har klart det. Vi ansatte 1.300 personer i fjor, og 6,5 prosent av dette blir 85 personer, sa Sigrun Vågeng da Velferd.no snakket med henne under toppmøtet.

Nav-sjefen mener de gode resultatene skyldes en systematisk satsing og stor oppmerksomhet om målet i organisasjonen.  

– Vi har handlingsplaner og har bestemt oss for at vi skal få det til. Det er en klar melding fra meg og nedover. Vi har det oppe på alle ledersamlinger og har en klar satsing på at vi skal lete etter kandidater når vi ansetter, sa Vågeng.

I INNLEDNINGENE FRA arbeidslivets organisasjoner på mandagens toppmøte var en gjennomgangsmelodi at inkludering ikke var noe nytt: Representanter for arbeidsgiverorganisasjoner forsikret om at arbeidsgiveres inkluderingsvilje var stor og at inkludering var noe de hadde drevet med i mange år før regjeringen unnfanget sin idé om en inkluderingsdugnad.

Alle jeg har snakket med, sier at de har jobbet med dette i 20 år. Da blir jeg nervøs for at det går for langsomt.

Samtidig er det en kjensgjerning at mer enn halvparten av funksjonshemmede i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet, og at det ikke har vært noen framgang i funksjonshemmedes arbeidsdeltakelse de siste tiårene.

Dette fikk generalsekretær Leif-Ove Hansen i Unge funksjonshemmede til å helle litt malurt i inkluderingsbegeret på toppmøtet.

– Alle jeg har snakket med, sier at de har jobbet med dette i 20 år. Da blir jeg nervøs for at det går for langsomt, sa han.

ARBEIDS- OG SOSIALMINISTER Torbjørn Røe Isaksen uttrykte imidlertid stor tro på inkluderingsdugnaden da Velferd.no fikk noen ord med ham under toppmøtet på mandag.

Tidligere var det avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) som skulle sørge for å få funksjonshemmede og folk med hull i CV-en ut i jobb, men nå er det inkluderingsdugnaden som skal ta seg av dette, mens IA-avtalen nå konsentrerer seg om målet om å få ned sykefraværet.

– Det var veldig klokt å flytte dette arbeidet fra IA-avtalen til inkluderingsdugnaden. IA-avtalen sto i fare for ikke å levere på noen av målene, og da var det fornuftig å rendyrke IA-avtalen som en sykefraværsavtale, sa han til Velferd.no.

AT MAN HAR holdt på med inkludering i mange år, er det ifølge Røe Isaksen ingen grunn til å bli overrasket over.

– Dette er ikke noe man slutter å jobbe med. Det er ikke sånn at problemet blir helt borte, konstaterte han.

Meningene er delte regjeringens inkluderingsdugnad og hva som vil komme ut av den. Mandagens toppmøte viste at dugnaden gir sysselsetting til ledere i politikk, forvaltning og organisasjonsliv. Tiden vil vise om den også gir økt sysselsetting til folk med hull i CV-en.