VIKTIGE ARBEIDSPLASSER: Industrivaskeriet er blant virksomhetene til arbeidsinkluderingsbedriften Grep Grenland som har medarbeidere på varig tilrettelagt arbeid (VTA). Vaskeriet har mye å gjøre, men mange VTA- ansatte hos Grep har måttet holde seg hjemme etter koronautbruddet.
Grep Grenland
Tiltaksleverandører til Nav etterlyser krisepakke
Oppdatering: Denne artikkelen er oppdatert 30. april med et svar fra Finansdepartementet. Svaret ligger til slutt i saken.
Koronautbruddet og regjeringens tiltak for å hindre smitte har ført til store økonomiske tap for virksomheter som driver arbeidsmarkedstiltak på vegne av Nav.
Tapene er blant annet knyttet til de mange tusen arbeidsplassene for mennesker på tiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA). Det er arbeidsplasser der det blant annet er mange med utviklingshemming, og for dem kan arbeidsplassen være en viktig sosial arena. De kan derfor berøres sterkere enn andre hvis de ikke får mulighet til å gå på jobb.
Salgsinntekter er viktige
Arbeidsinkluderingsbedrifter med VTA-virksomhet har om lag 40 prosent av inntektsgrunnlaget fra produksjon av varer og tjenester som selges i det kommersielle markedet. Disse inntektene utgjør om lag én milliard kroner i året, ifølge bransjeorganisasjonene Arbeid & Inkludering og ASVL.
«Koronasituasjonen gjør at mye av denne produksjonen er lagt ned – dels på grunn av markedssvikt», påpeker de to organisasjonene i et brev de sendte til Finansdepartementet 14. april.
Bransjeorganisasjonene representerer til sammen mer enn 300 arbeidsinkluderingsbedrifter som driver en rekke ulike arbeidsmarkedstiltak på oppdrag fra Nav. Et av disse er varig tilrettelagt arbeid.
Medlemmene i ASVL har i alt 6.000 VTA-plasser, mens det er om lag 2.500 VTA-plasser hos medlemsbedriftene i Arbeid & Inkludering.
Varig tilrettelagt arbeid
Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et tilbud til uføretrygdede med behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Tiltaket tilbyr tilrettelagte arbeidsplasser i form av ansettelse i skjermede eller ordinære arbeidsplasser.
Deltakerne er fast ansatt i arbeidsinkluderingsbedriften. De beholder uføretrygden og får i tillegg en tariffestet bonuslønn fra arbeidsgiveren.
Faller utenfor
I brevet til Finansdepartementet påpeker de to bransjeorganisasjonene at kompensasjonsordningen for tapt omsetning som følge av koronaviruset, bare omfatter skattepliktige foretak. Bedrifter som er tiltaksarrangører for varig tilrettelagt arbeid har ikke erverv som formål og er dermed ikke skattepliktige. Det betyr at de ikke omfattes av kompensasjonsordningen.
Dette vil kunne sette viktige arbeidsplasser for utviklingshemmede og personer med alvorlige psykiske lidelser i fare.
Arbeidsinkluderingsbedrifter uten skatteplikt rammes imidlertid like sterkt av markedssvikten som andre, påpeker Arbeid & Inkludering og ASVL.
De advarer mot følgene av at kompensasjonsordningen ikke inkluderer disse virksomhetene:
«VTA-ansatte mottar en tariffestet lønn, utover uføretrygden, men det er ikke ønskelig verken fra Navs eller tiltaksarrangørenes side at dette er en gruppe som permitteres med den usikkerheten det skaper for den enkelte. Dette skaper en svært krevende likviditetssituasjon for mange av disse virksomhetene, og vil kunne sette viktige arbeidsplasser for utviklingshemmede og personer med alvorlige psykiske lidelser i fare.»
TRENGER KOMPENSASJON: – Det er viktig at vi får en kompensasjon for tapene, så vi kan opprettholde disse arbeidsplassene, sier daglig leder Julia Lindland i Grep Grenland. (Foto: Grep Grenland)
Mange har ikke kunnet jobbe
Grep Grenland er blant virksomhetene som er rammet økonomisk av koronasituasjonen. Grep er en av landets største arbeidsinkluderingsbedrifter og er eid av de fire grenlandskommunene Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan.
Mer enn 200 ansatte i varig tilrettelagt arbeid jobber i Greps mange ulike virksomheter. Selskapet driver blant annet industrivaskeri, snekkerverksted, kafé, interiørbutikk med egne produkter innen keramikk, søm, strikk og trebehandling, flere avdelinger for trykkeri, makulering, pakking og montering, mekanisk verksted, flere serviceenheter, to barnehager og Grepfrukt, som leverer fruktkurver til skole- og bedriftsmarkedet i hele Grenland.
– Det er etterspurte produkter og samfunnsnyttig arbeid som gjøres. Vi utvikler folk til å gjøre en ordinær jobb som dekker et reelt behov hos kundene. Dette er ikke lenger en typisk vernet bedrift, poengterer daglig leder Julia Lindland.
Da regjeringen iverksatte tiltakene mot koronasmitte, ble det tiltaksbedriftenes ansvar å vurdere situasjonen for medarbeiderne på varig tilrettelagt arbeid.
– Vi har gjort en individuell risikovurdering for hver enkelt tiltaksdeltaker og har hatt cirka 25 prosent av VTA-deltakerne på jobb i denne perioden. Den siste uken har flere arbeidstakere kommet tilbake på jobb, og vi har kommet opp i om lag halvparten, sier Lindland.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
KAFÉ MÅTTE STENGE: Sitt Ned kafé et av Grep Grønlands måtte stenge kafeen Sitt Ned da regjeringens tiltak mot koronasmitte ble innført. Nå er kafeen åpen igjen, men med redusert åpningstid. Bildet viser medarbeidere på kafeen. (Foto: Grep Grenland)
Krevende situasjon
Samtidig som mange VTA-deltakere ikke kunne jobbe, hadde Grep forpliktelser på levering av varer og tjenester som måtte overholdes.
– Vi har et vaskeri som vasker klær til hjemmehjelpen i kommunene. Det er en samfunnskritisk oppgave som ikke blir borte. Behovet har tvert imot blitt større, påpeker Lindland.
Hun forteller at Grep også har oppdrag for Mesta på rydding ved veier som er regnet som en samfunnskritisk oppgave.
– Vårt umiddelbare problem var mangel på arbeidskraft, fordi mange VTA-deltakere ikke kunne komme på jobb ut ifra en individuell vurdering. Vi har løst det med å omrokere på de ansatte.
Vi er avhengige av salgsinntekter og håper myndighetene vil se på kompensasjonsordninger for sånne som oss.
Samtidig som noen av virksomhetene har hatt vært i tilnærmet normal drift, er andre stengt eller har vært rammet av omfattende omsetningssvikt.
Lindland nevner at de blant annet har vært nødt til å stenge kafeen de driver. Også leveringen av jobbfrukt ble stanset 12. mars. Denne virksomheten er gjenopptatt, men etterspørselen er fortsatt betydelig mindre enn normalt.
Les også: Vaskeriansatte på Nav-tiltak i førstelinja mot koronasmitte
Inntektssvikt
25 prosent av Greps inntekter kommer normalt fra salg av varer og tjenester, men etter koronautbruddet har inntektene sunket kraftig. Samtidig fortsetter utgifter til blant annet lønninger og husleie å løpe.
– Vi har hatt en inntektssvikt på 30-40 prosent, forteller Lindland.
Hun påpeker at bedrifter som Grep ikke har som mål å tjene penger, men at de må gå i balanse for å kunne fylle sin samfunnsoppgave.
– Vi er avhengige av salgsinntekter og håper myndighetene vil se på kompensasjonsordninger for sånne som oss. Det er viktig at vi får en kompensasjon for tapene, så vi kan opprettholde disse arbeidsplassene, sier Lindland.
– Mange VTA-ansatte har jobben som en viktig sosial arena. For mange kan det være et stort tap når de ikke kan gå på jobb, tilføyer hun.
Situasjonen er kritisk for mange virksomheter.
Støtte i Stortinget
Stortinget støtter arbeidsinkluderingsbedriftenes anmodning om økonomisk hjelp for å dekke inn korona-tapene, og vedtok følgende anmodning i forbindelse med behandlingen av kompensasjonsordningen, også omtalt som kontantstøtteordningen:
«Stortinget ber regjeringen se på en ordning for de virksomheter som har omfattende økonomisk drift, men ikke erverv til formål og dermed ikke betaler skatt», heter det i vedtaket. Det trekker fram bedrifter som tilbyr varig tilrettelagt arbeid, som eksempel på virksomheter med behov for en ordning som sikrer dem økonomisk kompensasjon.
VENTER PÅ SVAR: – Vi er skuffet over avgrensningen i kontantstøtteordningen og er utålmodige på svar på henvendelsen til Finansdepartementet, sier kommunikasjonssjef Per Christian Langset i Arbeid & Inkludering. (Foto: Arbeid & Inkludering)
Venter på svar
Arbeid & Inkludering og ASVL venter fortsatt på svar på henvendelsen de sendte til Finansdepartementet 14. april.
– Vi er skuffet over avgrensningen i kontantstøtteordningen og er utålmodige på svar på henvendelsen til Finansdepartementet. Det skaper usikkerhet at det ikke skjer noe, sier kommunikasjonssjef Per Christian Langset i Arbeid & Inkludering.
En undersøkelse blant organisasjonens medlemsbedrifter, som ble foretatt 2. april, viste at bare 15 prosent av VTA-deltakerne var på jobb på det tidspunktet. I tiden etterpå har andelen økt, men det er fortsatt mange som ikke er i arbeid. Likevel må bedriftene dekke lønnskostnader og andre driftskostnader, samtidig som inntektene uteblir.
– Det ikke anledning til å permittere de som går på VTA, og det er heller ikke ønskelig. Men situasjonen er kritisk for mange virksomheter, påpeker Langset.
Velferd.no sendte torsdag i forrige uke henvendelse til Finansdepartementet med spørsmål om det vil komme en ordning som kompenserer arbeidsinkluderingsbedrifter for inntektstapet koronatiltakene har påført dem. Departementet lovte å komme med tilbakemelding fredag, men tirsdag formiddag var det fortsatt ikke kommet noe svar.
Oppdatering av saken:
Torsdag 30. april mottok Velferd.no følgende svar fra statssekretær Maria Strandskog Göthner (H) i Finansdepartementet:
«Alle mennesker har noe å bidra med, og for regjeringen er VTA viktig for det gir flere en vei ut av ledighet og inn i et viktig arbeidsfellesskap. Vi jobber med å følge opp anmodningsvedtaket fra Stortinget om å finne en løsning for VTA-bedrifter som ikke er omfattet av regjeringens kompensasjonsmodell for næringslivet.»
