Sykepleiere opplever å ha «sviktet»

Norske sykepleiere og helsearbeidere har de siste månedene kjempet en iherdig kamp mot den usynlige fienden – Covid-19 viruset, som i skrivende stund har smittet 2,5 millioner av verdens befolkning.

Sykehusene forteller at flere tusen helsearbeidere har sittet i karantene i frykt for å være bærere av viruset. Flere har også selv vært smittet.

De vender nå tilbake til frontlinjen for å behandle smittede pasienter i det karantenetiden er omme. Ikke alltid går det problemfritt.  

Leder i Norsk Sykepleierforbund Lill Sverresdatter Larsen forteller til Dagens Perspektiv at sykepleiere er trent på å takle vanskelige situasjoner og jobbe under press.

Samtidig ser hun at sykepleiere er redde for å smitte både pasienter og egen familie, og det er mye usikkerhet knyttet til smittevernutstyr.

– Psykologiske reaksjoner som nevnes blant sykepleierne er engstelse og utrygghet, en opplevelse av å ha «sviktet» pasienter og kolleger og sinne rettet mot arbeidsplassen fordi man ikke har hatt godt nok verneutstyr, sier hun.

Ikke uvanlig med PTSD

Det britiske medisinske tidsskriftet The Lancet publiserte nylig en oversiktsartikkel over vitenskapelige publikasjoner som tar for seg effekten av karantene og isolasjon på arbeidstakere.

En av studiene viste at en betydelig andel sykehuspersonell i SARS-karantene i ettertid hadde en rekke problemer med stress, depresjon, utmattelse, angst ved behandling av pasienter med febersymptomer, irritabilitet og søvnvansker.

– Det er grunn til å tro at blant sykepleiere som har vært i karantene, vil det være ulike opplevelser og reaksjoner på dette, men også at noen vil oppleve det som vanskelig, sier Larsen.

I verste fall ble den psykiske belastningen så stor at noen valgte å si opp jobben. Andre opplevde svekket arbeidslyst og motvilje mot å utføre bestemte arbeidsoppgaver.

De andre studiene viste klare negative effekter hos de i karantene, sammenlignet med dem som ikke fikk friheten innskrenket. Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) var for eksempel ikke uvanlig.

Noen av disse psykiske belastningene slår ifølge forskningsartikkelen ikke inn før tre år etter virusutbruddet, mens andre kan merkes etter endt karantenetid.

Ikke ivaretatt av leder

Sykepleierforbundet har ingen oversikt over hvor mange sykepleiere som har opplevd å være i karantene, men forbundslederen vil tro at usikkerhet knyttet til om man burde være i karantene er en bekymring mange av deres medlemmer har kjent på de siste månedene.

Larsen forteller at mange sykepleiere både opplever arbeidet sitt som svært meningsfullt i disse dager og også føler seg verdsatt. Dette tror hun er viktige bufferfunksjoner for å mestre større påkjenninger.

Samtidig legger hun til at mange opplever et stort press på arbeidstid og fritid, utrygghet og opplevelse av at arbeidsgiver ikke ivaretar deres helse og velferd.

– Vi frykter at de negative opplevelsene kan føre til at sykepleiere ønsker å forlate yrket, sier hun.

Allerede før pandemien så forbundet at en av fem sykepleiere forlater yrket i løpet av de første ti årene etter endt utdanning.

– Hvis vi ikke tar bemanningsutfordringene på alvor etter denne pandemien, er det fare for at enda flere forlater yrket, sier hun.

Larsen legger til at deltidsstillinger er utbredt i helsesektoren og at dette øker risikoen for kryssmitte fordi mange ansatte har flere arbeidsforhold for å «pusle sammen» en hel stilling.

Følelsen av å mislykkes

Forbundslederen gjenkjenner flere av de samme psykiske reaksjonene som forskningsartikkelen i The Lancet beskriver blant sine medlemmer om dagen.

– En opplevelse av tomhet og meningsløshet kan også oppstå når man har jobbet intenst under krevende forhold for så plutselig å bli satt i karantene. Mangel på både bemanning og smittevernutstyr kan føre til at ansatte utsettes for økt smitterisiko, med påfølgende karantene, sier hun.

Hun forklarer at det er viktig at både sykepleierne selv og deres ledere må ha informasjon og kunnskap om at slike reaksjoner kan oppstå og hvordan man best håndterer det.

En av reaksjonene som en studie beskriver er at helsepersonell unngår pasienter med feberlignende symptomer etter å selv ha vært i karantene. Tror du det kan gjelde norske sykepleiere?

–  Selv om sykepleiere er trent i stresshåndtering, er de også mennesker med menneskelige reaksjoner. Nettopp selvforståelsen – å forvente å være en sykepleier som mestrer krevende forhold – kan forsterke opplevelsen av å mislykkes, sier Larsen og fortsetter:

– Tilbaketrekning kan være en respons på dette. Igjen er det viktig at arbeidsplassen har åpenhet om slike reaksjoner, og at leder er oppmerksom på ansatte som har vært i karantene.

Egen og andres aksept for negative reaksjoner og sosial støtte fra leder og kollegaer, mener hun er viktig for å unngå utvikling av psykiske helseproblemer som PTSD og utmattelsesdepresjon hos helsepersonell som følge av koronaepidemien.

Tilby støttesamtaler

Sykepleierforbundet mener det er viktig at arbeidsgiver har kunnskap og informasjon om at de psykologiske reaksjonene som kan oppstå hos helsepersonell under koronaepidemien. Dette mener forbundslederen må diskuteres på personalmøter og med enkelte ansatte.

– Snakk om mestringsopplevelser og negative følelser. Tema bør også tas opp med verneombud og arbeidsmiljøutvalget da det handler om psykososialt arbeidsmiljø. Tilby støttesamtaler og bruk bedriftshelsetjenesten. Vurder også muligheter for tilrettelegging av arbeidet ved behov, sier hun.

Tror du vi kommer vi til å se et stigma rundt sykepleiere på arbeidsplassen/ellers i samfunnet som har vært i nærheten av smittet eller i karantene?

– Sykepleiere nyter stor tillit i befolkningen og det er stor etterspørsel etter deres arbeidskraft. Samtidig er det god kunnskap i befolkningen om smittespredning. Det er derfor ikke grunn til å tro at sykepleiere vil oppleve slik stigmatisering etter karantene, verken fra arbeidsgiver eller i befolkningen, sier Larsen.