Redusert arbeidsmengde kan få seniorer til å stå lenger i jobb

Å redusere arbeidsmengden kan bidra til at eldre arbeidstakere drøyer med å gå av med pensjon. Det er konklusjonen på et forskningsprosjekt ved forskningsinstituttet NORCE.

Forskerne har undersøkt helseeffekter av et seniortiltak for lærere som innebar at undervisningsplikten ble redusert. Tiltaket gikk ut på at lærerne hadde rett til redusert årsramme for undervisningsplikt med inntil 5,8 prosent fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fylte 55 år, forteller NORCE i en omtale av prosjektet på sine nettsider.

Størst effekt for menn med dårlig helse

Forskerne fant at menn som får reduksjon i undervisningsplikten når de er 55 år, har færre sykedager og færre sykemeldinger.

De fant også en sammenheng mellom helsetilstand og resultat av satsingen: Mennene som hadde vært mest hos fastlegen to år før tiltaket, hadde størst nedgang i sykefraværet.

– De mennene som hadde dårligst helse i utgangspunktet, hadde altså størst helseeffekt av tiltaket, sier NORCE-forsker Karin Monstad til Norce.no.

Reduksjon i psykiske diagnoser

For å fange opp både korte og lange fravær har forskerne både sett på antall sykedager utover 16 dager og antall sykmeldinger fastlegene skriver ut.

Forskerne har også tatt for seg effekten av tiltaket for personer med ulike helseproblemer. Det har de gjort ved å se på tre store diagnosegrupper: psykiske lidelser, muskel- og skjelettsykdommer og hjerte- og karsykdommer.

Det kan tenkes at kvinnene med dårligst helse allerede jobber redusert.

Forskerne fant en reduksjon av psykiske diagnoser hos menn og en liten nedgang i hjerte- og karsykdommer hos kvinner i gruppen med dårligst helse i utgangspunktet.

– Det kan tenkes at menn med psykiske diagnoser har behov for det pusterommet redusert arbeidsmengde kan gi i løpet av arbeidsuken. Kvinner jobber oftere deltid enn menn. Det kan derfor tenkes at kvinnene med dårligst helse allerede jobber redusert, sier Monstad.

Kan forlenge yrkeskarrieren

Selv om effekten av tiltaket bare var merkbar hos et mindretall av lærerne, mener forskerne tiltak som dette kan bidra til å nå myndighetenes mål om at eldre arbeidstakere skal forlenge yrkeskarrieren.

– Vi finner bare helseeffekter for en liten del av yrkesgruppen vi studerer, men slike seniortiltak kan være et steg i riktig retning for å bidra til at folk kan stå lenger i jobb. Det er vanskelig å sette inn seniortiltak for kun en del av befolkningen. Man vet ikke nødvendigvis hvem som trenger det, og det er også vanskelig å gjennomføre, sier Monstad.

Stort utvalg

Forskerne har brukt registerdata over 15.579 lærere i grunnskole og videregående skole i Norge i årene 2006-2013. Dette er data fra offentlige registre, fra Nav, Statistisk sentralbyrå og Helfo.

En styrke ved studien er, ifølge forskerne, at det er en kontrollgruppe som er nesten lik i alder og har samme yrke. Dessuten er utvalget stort, og det er nok kvinner og menn til å kunne si noe om kjønnsforskjeller. I tillegg har forskerne også sett på registerdata over flere år.

Vi er noe overrasket over funnene.

Ifølge NORCE finnes det svært få studier av denne typen, der det er en kontrollgruppe slik at det er mulig å vise effekter av seniortiltak og ikke bare sammenhenger.

Effekten av tiltaket større enn forskerne forventet.

– Vi er noe overrasket over funnene. Lærere har mange andre oppgaver enn undervisning. Så en reduksjon på 5,8 prosent på undervisningsplikten er såpass lite at vi hadde ikke forventet så store effekter, sier NORCE-forsker Karin Monstad.

Tiltaket er endret

En økning i andelen eldre i befolkningen er en av de store utfordringene velferdssamfunnet vil stå overfor i årene som kommer. Dette er en viktig grunn til at myndighetene legger så stor vekt å få eldre til å stå lenger i jobb. Ulike seniortiltak for å motivere eldre til å vente med å gå av med pensjon, er en del av dette.

Seniortiltaket NORCE-forskerne har studert, blir bestemt i tarifforhandlinger mellom KS og lærerorganisasjonene. Tiltaket er imidlertid blitt endret ved at den nedre aldersgrensen for seniortiltak nå er 57 år, mot før 55.

I stedet har man prioritert at de som er i sin første lærerjobb, får redusert undervisningstid det første skoleåret.