Psykologens fem råd for å takle korona-frykten

Mange opplever i dag usikkerhet rundt jobbsituasjonen som følge av COVID-19-utbruddet. Tusenvis har blitt permitterte og flere står i fare for å miste livsgrunnlaget.

• LES OGSÅ: Korona-karantene kan føre til psykologisk stress

Forskningsnettstedet Gemini har intervjuet professor i medisinske atferdsfag ved NTNU Hans M. Nordahl om hva folk kan gjøre dersom de kjenner på «koronaangst».

Vær faktaorientert

1) Vær bevisst på hva som er fakta i situasjonen og hva som er bekymringstanker. En faktaorientert tilnærming er nyttig i usikre tider. Man får da en effektiv og bedre mestring av situasjonen, og mindre katastrofetenkning.

Å minne seg selv på at man skal være faktaorientert, handler om å sjekke ut hva som gjelder og hva man faktisk vet om koronaviruset, og ikke forlede seg selv til å fokusere eller spekulere på hva som er det verste som kan skje.

• LES OGSÅ: Disse lederne forebygger psykiske problemer

2) Katastrofetenkning skaper bekymring og angst. Hvor hensiktsmessig er det å tenke på dette som katastrofe? Hvis du ser på hele denne situasjonen som en utfordring – hva er det mest hensiktsmessig for deg å fokusere på da?

Kan du for eksempel legge en spareplan? Hvis du er permittert, kan du for eksempel bruke tiden til å trene litt ekstra? Hvordan kan du kjøpe inn det du trenger av mat og utstyr i tråd med de retningslinjer som gjelder?

Bekymringer løser ikke problemer

3) Mange har problemer med å takle utfordringer i livet, men bekymringer hjelper ikke. Bekymringer er ikke særlig nyttig for å løse problemer og hemmer i stedet aktiviteter som kunne løst problemer.

Man sitter i en slags mental gyngestol, og gynger hektisk uten å komme noen vei.

• LES OGSÅ: Optimisme beskytter mot stress

Bekymring er å henfalle til verste tenkelige utfall. Bekymringer kan komme, og de skaper stress og uro. Det er naturlig å bli bekymret, men hvor hensiktsmessig er det å bekymre seg hele tiden?

Man kan selv redusere bekymring og katastrofetenkning. Kan du bli bevisst på at du bekymrer deg, og velge å redusere tiden du bruker på denne aktiviteten?

Snakk om angsten

4) Bekymringer og angst kan komme når man fokuserer på fremtidige trusler og farer. Tenk mer på hva du kan gjøre i denne situasjonen og engasjere deg i aktiviteter du kan gjøre nå.

Kan du ta en vårrengjøring? Rydde i boden? Vaske vinduene? Gå en tur? Male garasjen? Trene i naturen? Gjøre praktiske eller nyttige ting som man tidligere ikke har fått tid til å gjøre?

• LES OGSÅ: 4 måter å unngå skadelig stress på

5) Del gjerne dine bekymringer eller følelser av angst med andre om du føler behov for det, men del andre ting som er viktige i hverdagen også. Til syvende og sist er det du som bestemmer hva du vil ha fokus på enten du kjenner på angst eller ikke.