TUNGT ARBEID: Den danske regjeringen trekker fram bygningsarbeidere som en yrkesgruppe der mange har tungt arbeid og kan ha behov for å gå av med tidlig pensjon.
curtis_creative/iStock
Pensjonsreform skal gi slitere rett til å gå av tidlig
I forrige uke lanserte den danske regjeringen et forslag til reform som vil gi mange dansker mulighet til å tre ut av arbeidslivet før de har nådd vanlig aldersgrense for folkepensjon (alderspensjon).
Reformen er rettet mot arbeidstakere med et langt og ofte fysisk hardt arbeidsliv bak seg, påpeker regjeringen.
Fagbevegelsen i Danmark er begeistret for forslaget, mens arbeidsgivere advarer om at en slik reform vil gjøre Danmark fattigere.
Regjeringen tar sikte på at reformen skal tre i kraft fra 2022.
Mange arbeidstakere sliter
Dansk politikk innebærer at den generelle pensjonsalderen etter hvert skal økes, i tråd med økende levealder. Mange som har hatt et langt yrkesliv i tunge jobber, sliter imidlertid med helseproblemer som påvirker arbeidsevnen.
Nesten hver tredje ufaglærte og faglærte arbeider i Danmark mellom 55 og 64 år opplever begrensninger i arbeidet på grunn av smerter.
Stadig flere dansker frykter at de skal få en uverdig avslutning på yrkeslivet, viser en undersøkelse som nylig ble omtalt på Velferd.no.
Forslaget innebærer at retten til å gå av med pensjon tidlig avhenger av hvor lenge man har vært i ute i arbeidslivet
I dag har danskene en ordning med seniorpensjon der man kan gå av tidligere hvis arbeidsevnen er nedsatt. Ordningen innebærer imidlertid at man må igjennom en lang prosess med arbeidsevnevurdering før man eventuelt får innvilget pensjon.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
FÅR ROS: Statsminister mette Frederiksen får ros fra dansk fagbevegelse for forslaget til tidlig pensjon for slitere i arbeidslivet. (Foto: Statsministeriet)
Objektive kriterier
I motsetning til ordningen med seniorpensjon, bygger det nye pensjonsforslaget fra den danske regjeringen på objektive kriterier. Det betyr at man ikke må igjennom noen individuell vurdering fra leger eller saksbehandlere i det offentlige velferdsapparatet.
Forslaget innebærer at retten til å gå av med pensjon tidlig avhenger av hvor lenge man har vært i ute i arbeidslivet. Det tar utgangspunkt i antall år man har vært på arbeidsmarkedet fram til man fyller 61 år.
Forslaget innebærer at man kan gå av ett, to eller tre år før den vanlige folkepensjonsalderen på 67 år, avhengig av lengden på yrkeskarrieren:
- Har man som 61-åring vært i jobb i 42 år, kan man gå av med tidligpensjon når man er 66 år.
- Har man vært i jobb i 43 år, kan man gå av når man er 65.
- Har man vært i jobb i 44 år, kan man gå av når man er 64.
Man må altså ha begynt å jobbe allerede da man var i slutten av tenårene for å få rett til tidlig pensjon.
Når tiden i arbeidslivet skal regnes ut teller både år som lønnsmottaker, tid som lærling, barselperioder, tid man har gått på dagpenger og sykepenger og perioder som selvstendig næringsdrivende.
Deltid sidestilles med heltid.
162.600 kroner i året
De som går av med tidlig pensjon, vil få en utbetaling på 13.550 danske kroner per måned, som tilsvarer en årlig utbetaling på 162.600 kroner. I tillegg kan man ha en arbeidsinntekt på 24.000 i året, uten at ytelsen blir redusert.
Tidligpensjonen kan suppleres med utbetalinger fra egen pensjonsoppsparing, men vil bli nedsatt hvis man har stor pensjonsformue.
Ifølge den danske regjeringen vil reformen i 2022 gi 38.000 mennesker rett til å trekke seg tilbake fra arbeidslivet før vanlig pensjonsalder. Regjeringen anslår at 22.000 vil benytte seg av denne retten. Av disse vil 6.000 være yrkesaktive som går over på pensjon, mens resten vil komme fra ulike trygdeordninger.
Regjeringen anslår at reformen vil koste tre milliarder danske kroner i året.
Les også: Danmark: Pensjonsalderen skal opp, men mange tviler på om de vil holde ut
Rettferdighet
Den danske regjeringen begrunner forslaget ut ifra rettferdighetshensyn:
– I dag har danskene samme pensjonsalder, uansett når man startet på arbeidsmarkedet og hvilket arbeidsliv man har hatt. Og det er ikke rettferdig. Derfor vil vi innføre en ny rett til tidlig pensjon for dem som har kommet tidlig inn på arbeidsmarkedet og har hatt mange år med ofte fysisk hardt arbeid. De skal kunne trekke seg tilbake før smertene blir for sterke eller arbeidslivet for hardt, sa arbeidsminister Peter Hummelgaard da forslaget ble lagt fram.
Vi har også lagt vekt på at man ikke skal møte opp hos kommunen for å bevise at kroppen er i ferd med å bli utslitt.
Han understreket at systemet bygger på objektive kriterier.
– Vi har også lagt vekt på at man ikke skal møte opp hos kommunen for å bevise at kroppen er i ferd med å bli utslitt. Det er verken saksbehandlerens eller legens vurdering som skal avgjøre retten til tidlig pensjon, men ene og alene objektive kriterier, som gjøres opp når man fyller 61 år, så man trygt vet hvor man står. Alle har fortjent en verdig tilbaketrekning.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
VISJONÆRT: – Nå ser vi endelig et visjonært, menneskelig pensjonsforslag som går lønnsmottakernes vei, sier forbundsformann Per Christensen i Danmarks største fagforbund, 3F. (Foto: 3F)
Fagbevegelsen er fornøyd
Forslaget til tidligpensjon blir godt mottatt i dansk fagbevegelse.
– Regjeringen har tatt et kjempeskritt for å hjelpe tusenvis av lønnsmottakere som har hardt fysisk arbeid og som også fortjener en verdig alderdom, sier forbundsformann Per Christensen i Danmarks største fagforbund, 3F.
– Det er et vendepunkt i dansk pensjonshistorie, sier han.
Ifølge Christensen har man gjennom mange år opplevd den ene svekkelsen etter den andre av danskenes mulighet til å trekke seg tilbake fra arbeidslivet på en verdig måte.
– Nå ser vi endelig et visjonært, menneskelig pensjonsforslag som går lønnsmottakernes vei. Som setter rettferdighet og verdighet over økonomisk bunnlinje, sier han.
Regjeringens forslag gir flere mulighet til å gå av med verdigheten i behold før slitasjen rammer for alvor.
Også Danmarks nest største fagforbund, HK, roser forslaget.
– Regjeringens forslag gir flere mulighet til å gå av med verdigheten i behold før slitasjen rammer for alvor, fordi det blir gitt som en rettighet. Det har vært avgjørende, og regjeringen lykkes i mine øyne flott med dette utspillet, sier HK-formann Kim Simonsen.
Simonsen er fornøyd med at blant annet barselpermisjon, deltid og perioder med arbeidsledighet regnes med når man skal telle år i arbeidslivet.
KH, som tidligere het Handels- og Kontorfunktionærernes Forbund, har om lag 230.000 medlemmer hvorav 165.000 er yrkesaktive.
Noen innvendinger
Selv om danske fagforbund i hovedsak er positive til forslaget til pensjonsreform, har de også noen innvendinger. 3F mener blant annet at kravene til ansiennitet for å få rett til tidlig pensjon er for strenge.
Fagforbundet HK mener på sin side at man bør heve grensen for hvor mye lønnsinntekt man kan ha uten å få kutt i tidligpensjonen.
– Det vil for mange kunne gi en mer glidende overgang til pensjonisttilværelsen, og samtidig bidra positivt til tilgangen på arbeidskraft, sier HK-formann Kim Simonsen.
Ettersom reformen bare vil gjelde dem som startet å jobbe svært tidlig, peker flere fagforbund på at den må kombineres med andre tiltak. De etterlyser blant annet en styrket innsats for å forebygge slitasje på arbeidstakere gjennom forbedringer av arbeidsvilkår og arbeidsmiljø og reduksjon i fysiske og psykiske belastninger.
Regjeringen blir også oppfordret til å satse på bedre seniorordninger og bedre adgang til etter- og videreutdanning.
Kritiske arbeidsorganisasjoner
Mens arbeidstakerorganisasjonene i hovedsak er positive, er arbeidsgiverne mindre begeistret for forslaget til tidlig pensjon.
Over 8.000 dansker hadde i 2018 opptjent minst 42 års ansiennitet, ifølge en analyse fra Dansk Arbeidsgiverforening, som er omtalt i avisen Berlingske. Det utgjør 11 prosent av årgangen.
Det vil grunnleggende gjøre Danmark fattigere.
Hvis regjeringen får flertall for sitt forslag til tidligpensjon vil det føre til at mange går over fra arbeidsinntekt til trygd, advarer administrerende direktør Jacob Holbraad i Dansk Arbeidsgiverforening.
– Det vil grunnleggende gjøre Danmark fattigere, og hvis vi vil fortsette med å være et av verdens beste land å leve og drive virksomhet i, og hvor vi har penger til å investere i helsevesen, utdanning og grønn omstilling, er det en dårlig måte å bruke pengene på, sier han til Berlingske.
Også arbeidsgiverforeningen Dansk Erhverv er skeptisk.
«Dansk Erhverv arbeider for at virksomheter har adgang til velutdannet arbeidskraft, og at virksomhetenes konkurransekraft beveres. Det er på den bakgrunn at vi finner ideen om tidlig tilbaketrekning for dårlig», skriver direktør Brian Mikkelsen i Dansk Erhverv til den danske nettavisen Altinget.
