PAKKEFORLØP: Langt flere utviklingshemmede kan komme i jobb med et pakkeforløp som bøter på svakheter i skoletilbudet og svikt i overgangen mellom skole og arbeid, mener bransjeorganisasjonen Arbeid & Inkludering.
SolStock/iStock
Vil lage pakkeforløp for å få flere utviklingshemmede i arbeid
Svært få personer med psykisk utviklingshemming er i arbeid. Fire av fem 18-19-åringer i denne gruppen har uføretrygd, og når de er 25 år, har så godt som alle fått innvilget uføretrygd.
Problemet er at de fleste får uføretrygd når de blir myndige, uten at det er foretatt noen arbeidsevnevurdering, mener bransjeorganisasjonen Arbeid & Inkludering i NHO.
– Nav har for lave forventninger til hva utviklingshemmede kan klare. De tenker at dette er folk som ikke skal ut i arbeidslivet, sier spesialrådgiver Jon Qvortrup.
Forslag til forsøk
Arbeid & Inkludering mener det er uheldig og unødvendig at så få utviklingshemmede er i ute i det ordinære arbeidslivet.
Vi mener at prosjektet kan få mange utviklingshemmede ut i arbeid.
Organisasjonen representerer mer enn hundre arbeid- og inkluderingsbedrifter som bistår personer med nedsatt arbeidsevne til å komme i jobb. Nå ønsker organisasjonen å gjennomføre et treårig forsøk med en ny modell for å få flere utviklingshemmede i arbeid.
Et prosjektforslag med et budsjett på i underkant av seks millioner kroner er sendt til Arbeids- og sosialdepartementet.
– Vi mener at prosjektet kan få mange utviklingshemmede ut i arbeid, og da er det ikke mye penger det er snakk om, sier Qvortrup.
LAVE FORVENTNINGER: – Nav har for lave forventninger til hva utviklingshemmede kan klare. De tenker at dette er folk som ikke skal ut i arbeidslivet, sier spesialrådgiver Jon Qvortrup. (Foto; Arbeid & Inkludering)
Ordinært arbeidsliv
Det eneste jobbalternativet for mange utviklingshemmede i dag er arbeidsmarkedstiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA). Da beholder man uføretrygden mens man arbeider på en skjermet arbeidsplass i en arbeidsmarkedsbedrift.
Det finnes også en ordning med varig tilrettelagt arbeid i ordinære bedrifter (VTO), men verken VTA eller VTO dekker behovet for arbeid for utviklingshemmede.
– Det er veldig få psykisk utviklingshemmede som jobber i ordinært arbeidsliv. VTA er bra for mange, men de fortjener større valgfrihet når det gjelder karriere og yrkesvalg. For de som får jobb i ordinært arbeidsliv, bør man finne en ordning der uføretrygd kombineres med lønnsinntekt, sier Qvortrup.
Oppgjør med lave forventninger
Forslaget til forsøksprosjekt fra Arbeid & Inkludering innebærer å etablere en form for pakkeforløp der utviklingshemmede følges opp tett fra de går på videregående skole og ut i arbeidslivet.
Prosjektforslaget tar et oppgjør med de lave forventningene til hvilke muligheter utviklingshemmede har i arbeidslivet.
Det er nødvendig å etablere en ordning der alle involverte aktører; elever, skole, Nav, og arbeidsinkluderingsbedrifter, har en forventning om at jobb er et realistisk mål, fastslår Arbeid & Inkludering.
For de som får jobb i ordinært arbeidsliv, bør man finne en ordning der uføretrygd kombineres med lønnsinntekt.
Erfaringer fra Ringer i vannet
Arbeid- og inkluderingsbedriftene skal ha en nøkkelrolle i prosjektet, i samarbeid med skole, fylkeskommuner og Nav.
«Det skal være et pakkeforløp der arbeid- og inkluderingsbedriftene støtter det vi i forsøket kan kalle jobbkandidatene i videregående skole, følger og holder tak i jobbkandidatene i overgangen skole arbeidsliv, og deretter følger opp både arbeidstakere og arbeidsgivere i selve arbeidsforholdet. Dette innebærer et forpliktende samarbeid særlig mellom fylkeskommune, arbeidsinkluderingsbedrifter og Nav», skriver Arbeid & Inkludering i prosjektforslaget.
Prosjektet vil bygge på erfaringer fra Ringer i vannet, som er NHOs viktigste satsing for et inkluderende arbeidsliv. I Ringer i vannet samarbeider arbeid- og inkluderingsbedrifter tett med NHOs medlemsbedrifter, og formidlingen av jobbsøkere baserer seg på hva bedriftene etterspør.
Ifølge Arbeid & Inkludering representerer Ringer i Vannet et brudd med den tradisjonelle individfokuserte tilnærmingen å tenke arbeidsinkludering på.
«I stedet for å lete etter arbeid som passer arbeidssøkeren, er utgangspunktet arbeidsgiverens behov for arbeidskraft», forklarer organisasjonen.
Svakheter i skolen
Målet med det foreslåtte pakkeforløpet er både å bøte på svakheter i skoletilbudet og svikt i overgangen mellom skole og arbeid.
Forskning viser at dagens skoletilbud for utviklingshemmede er for dårlig og lite tilpasset en framtid i arbeidslivet.
Skolene har mye kunnskap om elevene, men denne kunnskapen bringes ikke videre når de slutter på skolen.
Opplæringen i skolen er ikke praksisnær nok. Dette skyldes blant annet at det er vanskelig for skolen å finne egnede praksisplasser, og Nav bistår heller ikke med dette, ifølge Arbeid & Inkludering.
«For mange skoler er det en utfordring at arbeidsgivere er usikre på hvilket ansvar de påtar seg og hvilken oppfølging de får. Hadde Nav kommet tidlig inn, kunne de ha vært en viktig ressurs når det gjelder å finne praksisplasser», mener bransjeorganisasjonen.
I det foreslåtte forsøksprosjektet skal arbeid- og inkluderingsbedriftene hjelpe skolene med å finne egnede arbeidsplasser. Arbeid- og inkluderingsbedriftene skal også kunne bidra med å følge opp arbeidsgiverne slik at de får den nødvendige tryggheten for at de ikke blir sittende alene med ansvaret.
Svikt i overganger
En av de viktigste begrunnelsene for å etablere et pakkeforløp er at overgangen fra skole og til arbeidsliv eller Nav i dag fungerer for dårlig.
– Skolene har mye kunnskap om elevene, men denne kunnskapen bringes ikke videre når de slutter på skolen. Det er manglende samarbeid mellom skole og Nav, og mange blir gående uten et tilbud, sier Qvortrup.
Mange personer med psykisk utviklingshemming stagnerer etter videregående mens de venter på å komme i gang med meningsfull aktivitet, konstaterer Arbeid & Inkludering.
Store muligheter
Jon Qvortrup er overbevist om at man kan få mange i jobb med den modellen Arbeid & Inkludering vil prøve ut.
Med dagens dårlige situasjon skal det ikke mye til før forsøket blir en suksess.
Han viser til at man i Danmark har hatt gode resultater fra satsingen KLAP, som formidler utviklingshemmede ut i det ordinære arbeidslivet.
– Gjennom KLAP har man klart å skaffe 3.000 jobber, og det uten at man har den oppfølgingen vi vil ha i vårt forsøk, sier han.
– Jeg tror vi kan skaffe til veie mange nye arbeidsplasser. Og med dagens dårlige situasjon skal det ikke mye til før forsøket blir en suksess, konstaterer Qvortrup.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
VURDERER ANBUD: Å sette AFT ut på anbud er et av alternativene som vurderes, bekrefter statssekretær Saida Begum i Arbeids- og sosialdepartementet. (Foto: Høyre)
Departementet vil vurdere forslaget
Arbeid & Inkludering sendte forslaget til forsøksprosjekt til Arbeids- og sosialdepartementet i fjor og har hatt flere møter med departementet om saken.
På spørsmål fra Velferd.no om hvordan departementet stiller seg til forslaget til forsøksprosjekt for å få flere utviklingshemmede i arbeid, svarer statssekretær Saida Begum følgende i en e-post:
«Arbeidslivet skal ha plass til alle. Derfor vil regjeringen styrke inkluderingsdugnaden for å få flere personer med nedsatt funksjonsevne i jobb. Vi vet at å komme inn i et arbeidsfellesskap gir glede og økt selvfølelse. Ikke bare er det verdifullt for den det gjelder, det gir også verdi til arbeidsgivere og samfunnet.
I forbindelse med Regjeringens Likeverdsreform planlegger vi et forsøk med tiltak som skal styrke overgangen fra skole til arbeid for unge med nedsatt funksjonsevne. Arbeidet skal skje i samarbeid med KD (Kunnskapsdepartementet, red. anm.) og andre departementer involvert i Likeverdsreformen. Innspillet til Arbeid og inkludering vil bli vurdert i denne sammenheng.
Arbeidet med dette oppdraget fra Regjeringen er forsinket på grunn av koronapandemien, men er i ferd med å bli gjenopptatt.»
Forsøksprosjekt
Dette er hovedpunkter i forslaget til forsøksprosjekt for arbeidsinkludering av personer med psykisk utviklingshemming:
- Arbeid- og inkluderingsbedriftene bistår skolene med å finne egnede opplærings- /arbeidstreningsarenaer for målgruppen, enten internt i bedriftene eller eksternt ved å bruke arbeidsgivernettverkene sine.
- Arbeid- og inkluderingsbedriftene deler oppfølgingsansvaret med skolene og følger opp arbeidsgiverne.
- Deltakerne følges fra skolen og ut i arbeidslivet. Det skal som en regel alltid gjennomføres en form for arbeidsevnevurdering før uføretrygd vurderes.
- Arbeid- og inkluderingsbedriftenes arbeidsgivernettverk skal brukes til å finne egnede eksterne arbeidsplasser.
- Deltakerne utdannes til å møte reelle arbeidskraftsbehov hos arbeidsgiverne.
- Arbeid- og inkluderingsbedriftene tar ansvaret for oppfølging av arbeidstakere i ordinære bedrifter
Kilde: Arbeid & Inkludering
