Nordmenn ønsker seg et langt arbeidsliv

Forskere ved Velferdsforskningsinstituttet Nova og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet har intervjuet bedriftsledere om hvordan de vurderer ulike egenskaper ved ansatte over 67 år. De har også spurt over flere tusen eldre om hvordan de selv vurderer sine egne evner. 

Det er dårlig samsvar mellom det de eldre selv sier og det bedriftsledere mener, viser en rapport fra forskningsprosjektet.

– Mens eldre yrkesaktive rapporterer at de er fulle av energi og arbeidslyst, er bedriftsledere mer tilbøyelige til å beskrive de eldste medarbeiderne som slitne, lite produktive og i liten grad i stand til å omstille seg, sier Katharina Herlofson.

Hun står bak forskningsrapporten, sammen med kolleger fra Nova og AFI. Ledere som faktisk har ansatte over 67 år er imidlertid mer positive i sine vurderinger enn de som ikke har ansatte over denne alderen.

Eldre er mindre slitne

Samtidig er det nå 35 prosent av alle yrkesaktive som ønsker å stå i jobb frem til de er minst 70 år, viser undersøkelsen.

– Ledere ble spurt om fra hvilken alder yrkesaktive regnes som eldre i arbeidslivet, og det interessante var at fra jo lavere alder bedriftseierne beskrev yrkesaktive som «eldre», desto større var motviljen mot å innkalle eldre til intervju. De som mener at en er eldre fra 65 år og oppover, var mer villige til å ansette eldre, forteller hun.

De eldste arbeidstakerne var faktisk de som følte seg minst slitne av jobben.

– Sier dette noe om dårlige holdninger til eldre arbeidstakere?

– Det kan i alle fall tyde på at det er en del myter og fordommer ute og går når det gjelder eldre arbeidstakere, noe også flere internasjonale studier kan bekrefte, sier hun.

Hun forteller dessuten at yngre arbeidstakere føler seg mer slitne enn eldre.

– De eldste arbeidstakerne var faktisk de som følte seg minst slitne av jobben sammenliknet med yngre aldersgrupper. Mens 17–18 prosent av yrkesaktive under 50 år oppga at de aldri eller sjelden er sliten av jobben, er  tallet for de eldste (67 år og eldre) 33 prosent, forteller hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

FULL AV ENERGI: Selv om bedriftslederne vurderte de eldre ansatte som mer slitne enn de yngre, viste det seg at de eldste arbeidstakerne var de som følte seg minst slitne av jobben.

Foto

StudioVest / Nova

Herlofson legger til at dette kan ha noe å gjøre med hvem som står lenge i arbeidslivet, at det nettopp er de med mest energi.

– Men det kan også si noe om at en del yngre arbeidstakere for eksempel kan være i en småbarnsperiode, som gjør at de er mer slitne enn de eldre, sier hun.

– Et annet poeng er at eldre ofte har lengre erfaring som kan bidra til de organiserer arbeidsoppgavene sine mer effektivt, sier hun.

Lojale ansatte

Bedriftslederne vurderte de eldre ansatte som ansvarlige og lojale, med lite fravær, og at de hadde solid fagkunnskap. Dette gjaldt både de bedriftslederne som ikke har ansatte og de som har ansatte over 67 år. Generelt scoret de eldre arbeidstakerne betydelig høyere på alle positive parametere hos de som hadde ansatte over 67, enn hos de som ikke hadde det.

Forskningsprosjektet baserer seg på dybdeintervjuer med ledere, data fra Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) og Norsk seniorpolitisk barometer, samt på en spørreundersøkelse blant ledere, som ble gjennomført i forbindelse med prosjektet. Funnene ble presentert på et seminar i regi av Senter for seniorpolitikk i forrige uke.

Aldrende befolkning

Bakteppet for studien er endringen i arbeidsmiljøloven i 2015, som hevet oppsigelsesvernet fra 70 til 72 år. Det vil si at man etter fylte 72 kan sparkes på grunnlag av alder. En stadig aldrende befolkning, og medfølgende økte pensjonsutgifter, gjør det nødvendig å vurdere om flere av oss kan jobbe lenger.

 Interessen for å ansette eldre ser ikke ut til å ha blitt svekket etter at aldersgrensen ble hevet.

Det var imidlertid to viktige motforestillinger da den nye aldersgrensen ble hevet. For det første trodde man at endringen ville gi en økning i uverdige avganger blant eldre, og for det andre at den ville føre til en nedgang i rekrutteringen av eldre arbeidstakere, fordi bedriftsledere vil være redde for å sitte igjen med de eldre lenge.

– Vi finner ikke støtte til noen av disse antakelsene i prosjektet. Interessen for å ansette eldre ser ikke ut til å ha blitt svekket etter at aldersgrensen ble hevet, og kun et mindretall av ledere oppgir å ha opplevd problemer med eldre ansatte som fungerer dårlig, men som ønsker å stå frem til aldersgrensen, sier Herlofson.

Norge ligger dårlig an

Norge har forholdsvis gode tall når det gjelder andel sysselsatte mellom 65 og 69 år, og andelen øker: 30 prosent sysselsatte i 2018 mot 24 prosent i 2008. Men andelen sysselsatte over 70 år er bemerkelsesverdig lav. I Sverige har de nesten doblet antall sysselsatte mellom 70 og 74, fra de i 2008 lå på seks prosent, til 2018 hvor 11 prosent i denne gruppen er i arbeid.

Også Norge lå på seks prosent i 2008. Økningen i Norge har imidlertid vært på skarve én prosent.

– Når det gjelder andelen sysselsatte mellom 70 og 75 år, ligger vi nokså dårlig an sammenliknet med resten av OECD-landene. Snittet i OECD er 16 prosent. Island er på topp, dette gjelder uansett om vi ser på de som er 60 til 64 eller 65 til 69 eller de som er over 70, sier hun.

 Islendingene har bare en veldig sterk arbeidskultur. I tillegg har de litt dårligere folketrygd.

– Hva kan vi lære av Island?

Det er Herlofsen usikker på, men hun hører med kollega Per Erik Solem.

– Islendingene har bare en veldig sterk arbeidskultur. I tillegg har de litt dårligere folketrygd, så sånn sett kan motivasjonen for å arbeide være litt høyere, sier han.

Han forteller at Island alltid har skilt seg ut når det gjelder hvor mye og hvor lenge eldre jobber.

– De lever dessuten lenge på Island. Men ellers kan vi ikke si så mye mer om hvorfor arbeidskulturen der er så sterk, sier han.

Noen fellestrekk

Det er noen fellestrekk ved de eldste yrkesaktive, altså de som er mellom 67 og 75 år. To tredeler av dem er menn og to tredeler har lav eller ingen utdanning. De fleste arbeider ikke fordi det er nødvendig av hensyn til økonomi. De tar dessuten ut pensjon ved siden av.

Deres selvvurderte helse og energinivå er bedre enn for dem på samme alder som ikke er i arbeid. De er også mer aktive på andre arenaer, som frivillig arbeid og pass av barnebarn, enn sine ikke-yrkesaktive jevnaldrende.

– Et annet viktig kjennetegn er at langt flere er selvstendig næringsdrivende enn blant yrkesaktive generelt. Rundt halvparten av de som er selvstendige i denne aldersgruppen, har vært det lenge, mens andre har blitt det i løpet av de senere årene. Kanskje er det å bli selvstendig næringsdrivende på slutten av karrieren for noen en mulighet for å forbli i arbeidslivet lenger, avslutter Katharina Herlofson.